Klimaendringer kan gi dramatiske følger for Svalbards befolkning

Smeltende is fra isbreer som kalver ut i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Are Føli / NTB scanpix.
Smeltende is fra isbreer som kalver ut i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Are Føli / NTB scanpix. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Global oppvarming vil føre til stadig mer nedbør, stadig flere skred, flommer og tinende permafrost på Svalbard fram mot år 2100, sier ledende norske forskere.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppvarmingen i Arktis går omtrent dobbelt så fort som på resten av kloden, og Svalbard ligger i et område med raskere oppvarming enn resten av Arktis.

Fortsetter de menneskelige utslippene av klimagasser i samme takt som i dag, med økning fra år til år, kan Svalbard oppleve en snittemperatur på over 1 grad celsius innen slutten av århundret. Det er en økning på nesten ti grader fra gjennomsnittet i perioden 1971–2000.

I så fall vil isbreene på det norske øyterritoriet krympe betraktelig. Det øverste laget av permafrosten – som sørger for at bygningene på Svalbard står støtt – vil nesten være borte. Befolkningen i Longyearbyen og Ny-Ålesund vil dessuten oppleve en jevn økning i nedbøren – samt mer hyppige tilfeller av ekstrem nedbør. De må også forberede seg på flere løsmasseskred, flommer og snøskred.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn : Evakuerte på Svalbard får flytte hjem

– Ikke bra

Dette er ett av tre scenarioer som er utgangspunktet for Svalbard-rapporten , som ble lagt fram i Longyearbyen mandag kveld.

Forsker Graham Gilbert måler temperaturen i permafrosten i Longyearbyen. Temperaturmålere er utplassert i borehull i bakken en rekke steder på Svalbard og i andre arktiske områder. Foto: Are Føli / NTB scanpix Foto: Are Føli / NTB scanpix
Forsker Graham Gilbert måler temperaturen i permafrosten i Longyearbyen. Temperaturmålere er utplassert i borehull i bakken en rekke steder på Svalbard og i andre arktiske områder. Foto: Are Føli / NTB scanpix Foto: Are Føli / NTB scanpix

Miljødirektoratet har bedt 44 av Norges ledende forskere om å se på hvilke konsekvenser klimaendringene vil få for Svalbards innbyggere, dersom verden ikke lykkes med å gjennomføre dramatiske kutt i klimautslippene.

Konklusjonen er at klimaendringene ikke vil være nok til å gjøre Svalbard helt ubeboelig, men at det trygt kan slås fast at det blir mer krevende å bo der i 2100 enn det er i dag. Det gjelder også dersom utslippene kuttes allerede fra 2020.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har vært store endringer på Svalbard allerede. Siden 1971 har temperaturen økt med 3 til 5 grader, og vintertemperaturen med 5 til 8 grader. Det har skjedd mye som ikke er bra, sier NVE-hydrolog og medforfatter av rapporten, Hege Hisdal, til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Påvirkes : Uvær på Svalbard: Mange evakueres, skole og barnehager stenges

– Det er allerede utfordringer med å bo der, og de kan bli stadig større. Dette handler om helt enkle ting. Når permafrosten tiner, blir det for eksempel vanskeligere å bygge, både veier, boliger og sikringstiltak. Det blir også større problemer for de bygningene som er fra før, fortsetter hun.

– Beredskapen må økes

Det som skaper mest usikkerhet rundt forskernes tall, er hvor store de menneskeskapte utslippene av klimagasser blir i framtiden. Naturlige klimavariasjoner og utilstrekkelige klimamodeller, samt tynt observasjonsgrunnlag, bidrar også til at man ikke kan slå fast helt sikkert hvordan Svalbard ser ut om drøye 80 år.

Forskerne er imidlertid mer eller mindre sikre på hovedfunnene i rapporten. Det blir mer nedbør, det blir mere skred og vann i elvesystemene, temperaturen vil øke, permafrosten vil tine og breene vil krympe. Det er snarere hvor ofte og hvor mye som er usikkert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kraftig vind: Tett opp til ekstremvær: Venter vindkast på inntil 45 meter per sekund

– Hvis vi får til drastiske kutt nærmest umiddelbart, som er usannsynlig basert på utslippstallene, og holder oss på en nedadgående kurve, er det ikke sikkert at endringene blir så store. Men vi forventer endringer, sier Hisdal.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed blir det stadig viktigere med økt overvåking av natur og skredforhold i årene som kommer. Det blir også viktigere og viktigere å vedlikeholde infrastrukturen og ha god beredskap på Svalbard, mener hun.

(Artikkelen fortsetter under)

Ny-Ålesund 20180918. En av de store isbreene som kalver ut i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Are Føli / NTB scanpix Foto: Are Føli / NTB scanpix
Ny-Ålesund 20180918. En av de store isbreene som kalver ut i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Are Føli / NTB scanpix Foto: Are Føli / NTB scanpix

Fisken rammes

Temperaturøkningene på Svalbard og ellers i verden vil med stor sikkerhet føre til at havnivået stiger. Bresmeltingen på Svalbard vil ifølge de norske forskerne bidra betydelig til dette hvis utslippene forblir høye.

Økt havnivå vil ikke i seg selv ramme Svalbards befolkning. Når breene smelter forsvinner vekta som tynger landmassene, og Svalbards øyer vil heve seg minst like mye som havnivået stiger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Verre er det med temperaturøkningen i havet, som anslås å bli om lag 1 grad celsius i havområdene rundt Svalbard. Sammen med økende havforsuring kan det ha stor betydning for det rike dyrelivet, som mange norske fiskere er avhengige av.

Forskerne bak rapporten har ikke sett på hvilken effekt klimaendringene vil ha på dyre- og plantelivet på og rundt Svalbard, men kan si en ting sikkert:

– Høye klimagassutslipp vil medføre store konsekvenser.

– Stiger raskere enn Arktis

Direktør i Miljødirektoratet Ellen Hambro mener utviklingen er ekstrem.

Oppvarmingen i Arktis går omtrent dobbelt så fort som på resten av kloden, og Svalbard ligger i et område med raskere oppvarming enn resten av Arktis, viser Svalbard-rapporten , som ble lagt fram i Longyearbyen mandag kveld.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er sjelden jeg bruker ord som dette, men det som skjer på Svalbard er ekstremt. Temperaturen stiger raskere her i Arktis enn noen andre steder i verden, og klimaendringene har allerede fått store konsekvenser, sier Ellen Hambro.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Fortsetter de menneskelige utslippene av klimagasser i samme takt som i dag, med økning fra år til år, kan Svalbard oppleve en snittemperatur på over 1 grad celsius innen slutten av århundret. Det er en økning på nesten 10 grader fra gjennomsnittet i perioden 1971–2000.

Rapporten kommer etter at Miljødirektoratet har bedt 44 av Norges ledende forskere om å se på hvilke konsekvenser klimaendringene vil få for Svalbards innbyggere, dersom verden ikke lykkes med å gjennomføre dramatiske kutt i klimautslippene.

Må kutte raskt

– Innholdet i rapporten er dramatisk. For å unngå så stor temperaturøkning, må vi og verden kutte utslippene så raskt som mulig, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Forskerne bak Svalbard-rapporten sier at global oppvarming vil føre til stadig mer nedbør, stadig flere skred, flommer og tinende permafrost på Svalbard fram mot år 2100. I tillegg går oppvarmingen i Arktis omtrent dobbelt så fort som på resten kloden, der Svalbard ligger i et område med raskere oppvarming enn resten av Arktis.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener innholdet i den ferske rapporten om konsekvensene av globale klimautslipp på Svalbard er dramatisk. Han mener klimautslippene både i Norge og globalt må kuttes så raskt som mulig for å unngå store temperaturendringer. Foto: Monika Skolimowska/dpa / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) mener innholdet i den ferske rapporten om konsekvensene av globale klimautslipp på Svalbard er dramatisk. Han mener klimautslippene både i Norge og globalt må kuttes så raskt som mulig for å unngå store temperaturendringer. Foto: Monika Skolimowska/dpa / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

– Rapporten viser hva som vil skje hvis vi fortsetter som nå, men det er fortsatt mulig å hindre at endringene blir så store. I løpet av noen tiår må vi kutte utslippene til null, i alle lokalsamfunn i Norge og globalt, sier Elvestuen.

Vi opplever allerede resultater av klimaendringene på Svalbard med økt rasfare i Longyearbyen, setningsskader på bygninger i Ny-Ålesund, endringer i permafrosten og skader på kulturminner som følge av erosjon og råte.

Han mener rapporten viser den dramatiske forskjellen mellom høye og lave utslipp i årene framover. Derfor vil det ifølge Elvestuen være viktig for Norge å ligge i front, samt drive fram løsninger og ta internasjonalt ansvar.