Forskere maner til edruelighet om Venezuela

Venezuela's rresident Nicolas Maduro på en militærøvelse Foto: Reuters
Venezuela's rresident Nicolas Maduro på en militærøvelse Foto: Reuters Foto: Handout / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Anerkjennelsen av Juan Guaidó som Venezuelas midlertidige president er folkerettslig i en gråsone, mener eksperter – som maner til forsiktighet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et skifte i et land skal og må skje i henhold til et lands grunnlov og nasjonale lovgiving, framholder folkerettsekspert Mads Harlem overfor NTB.

Guaidó, som er leder for nasjonalforsamlingen i Venezuela, utropte seg selv til midlertidig president for to uker siden. Han fikk raskt støtte fra USA og en rekke latinamerikanske land. Mandag fulgte en rekke europeiske land med Storbritannia, Frankrike og Spania i spissen opp med å anerkjenne Guaidó som landets fungerende president.

Anerkjennelsen kom etter at Venezuelas sittende president Nicolás Maduro nektet å godta et europeisk krav om nyvalg.

Taust fra Norge

Fra norsk side er det foreløpig taust. Men det kan være klokt å innta en mer tilbakeholden linje når det gjelder et annet lands indre anliggender, mener Harlem.

Ber om hjelp: Maduro ber paven megle i Venezuela

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det å kreve et skifte er alvorlig. Når man går ut og krever en presidents avgang, må man ikke bare se på hva som er opportunt. Man må se hva som faktisk står i landets grunnlov og sikre at prosessene skjer i henhold til nasjonale lover og regler, sier Harlem.

Den amerikanske jussprofessoren Noah Feldman har i en kronikk publisert av Bloomberg skrevet at Guaidós forsøk på å fjerne Maduro som president er i strid med den venezuelanske grunnloven. Presidenten kan kun fjernes av landets Høyesterett, gjennom en folkeavstemning eller dersom han fysisk eller psykisk ikke er i stand til å styre, ifølge Feldman.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gråsone

Dagfinn Christian Selvaag, som har tatt en doktorgrad på anerkjennelse av stater og regjeringer, påpeker at internasjonal folkerett ikke sier noe om hva slags myndighet andre land og internasjonale organisasjoner som EU har til å gripe inn i et annet lands indre anliggender.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Rent folkerettslig er slike inngripener i en gråsone, sier Selvaag, som til daglig jobber som avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet.

Både Selvaag og Harlem peker på at slike anerkjennelser som USA og EU-landene har kommet med, ofte har en større politisk enn rettslig betydning. Det kan heller leses som et partsinnlegg, mener Selvaag.

Møter motstand: Titusenvis demonstrerer mot Maduro

– Det er utviklingen framover som vil avgjøre hva som blir den endelige rettslige situasjonen. Hvorvidt man vil lykkes med å få avsatt Maduro, vil bare tiden vise, påpeker Selvaag.