Godt nytt for alle med fripoliser

Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fripolisene har rett og slett blitt stemoderlig behandlet. Hvem har skylden? Pensjonsleverandørene eller regelverket? Riktig svar er trolig begge deler, skriver Alexandra Plahte.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Alexandra Plahte
Jurist og leder i Formue Pensjonsrådgivning AS

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Totalt er det utstedt over 1 million fripoliser (se faktaboks) og verdien av disse utgjør til sammen rundt 350 milliarder kroner. Det er med andre ord store summer det er snakk om. Hvordan fripolisemidlene forvaltes er følgelig ikke uvesentlig.

Fripoliser er såkalte garanterte produkter. Et garantert produkt er et produkt der man er garantert en bestemt pensjonsytelse. Den fremtidige alderspensjonsytelsen finansieres gjennom årlige innbetalinger, tilført avkastning og det som kalles dødelighetsarv. Dødelighetsarv er midler som overføres fra de som faller fra tidlig til de som faller fra senere.

Fripoliser

Fripoliser gjenspeiler opparbeidet pensjon fra ytelsesordninger i privat sektor. Fripoliser utstedes når man slutter hos en arbeidsgiver som har ytelsesordning eller arbeidsgiveren endrer pensjonsordning og du meldes ut av ytelsesordningen.

Vesentlige svakheter med dagens regelverk

Finansdepartementet har nylig bedt Finanstilsynet om å utarbeide utkast til regelverksendringer for garanterte pensjonsprodukter. Det er godt nytt.

Fripolisene har rett og slett blitt stemoderlig behandlet. Hvem har skylden? Pensjonsleverandørene eller regelverket? Riktig svar er trolig begge deler.

Selv om det kan være fristende å legge all skyld på pensjonsleverandørene, er bildet noe mer sammensatt. Stikkord i den forbindelse er; lav rente, økt levealder og nye kapitalkrav. Dagens regelverk innebærer at leverandørene «tvinges» til å plassere kortsiktig for noe som egentlig er langsiktig sparing, noe alderspensjon for de aller fleste fripoliseeiere er. For den enkelte fripoliseinnehaver innebærer dette at pensjonsmidlene ikke får i nærheten tilført den avkastningen man ville fått dersom midlene hadde blitt plassert slik man normalt ville gjort for langsiktig sparing.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lite synlig, men verdifull rente

På fripolisen får man oppgitt størrelsen på årlig alderspensjon. Informasjon om dette sendes ut årlig. Mange jeg møter irriterer seg over at størrelsen på årlig alderspensjon synes å ha stått stille i flere år. Vel viten om at en krone i dag er mindre verdt enn en krone om 10 år, taper fripolisene seg i verdi så lenge den årlige pensjonsytelsen ikke øker tilsvarende inflasjonen/prisveksten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange har – naturlig nok - trodd at null regulering av selve pensjonsytelsen betyr at fripolisen ikke har fått tilført noen avkastning i det hele tatt. Det er imidlertid feil. Pensjonsleverandørene har nemlig en plikt til å tilføre fripolisen en garantert årlig avkastning (kalt grunnlagsrente). Selv om selve ytelsen altså ikke har blitt regulert, tilføres fripolisen en årlig rente/avkastning. Det som nok gjør dette vanskelig for den enkelte å forstå, er at den årlige garanterte avkastning leverandørene må levere, allerede er forskuttert i den årlige ytelsen som oppgis. Selve ytelsen blir med andre ord ikke regulert før avkastningen som tilføres er større enn den garanterte avkastningen (grunnlagsrenten) som altså allerede er forskuttert i oppgitt ytelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opparbeidet kapital på fripolisen er med andre ord ikke nok til å sikre en livsvarig årlig ytelse tilsvarende den oppgitte. Dette fordi det altså ligger inne en forutsetning om fremtid tilført avkastning tilsvarende grunnlagsrenten.

For den enkelte fripoliseinnehaver representerer den garanterte renten åpenbart en verdi. Hvor stor verdien er avhenger av størrelsen på fripolisen, nivået på renten og den enkeltes sparehorisont. Nivået på renten har variert, men snittet på opparbeidede fripoliser har ligget på i underkant av 3,5 prosent.

Før man ble meldt ut av ordningen kunne pensjonsleverandøren ta seg betalt for den garanterte renten av arbeidsgiver. Når man meldes ut av ordningen utstedes en fripolise. Pensjonsleverandøren har fortsatt plikt til å levere en årlig garantert rente, men har ikke lenger noen å sende regning til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

For leverandørene er dette selvsagt en utfordring som gjør fripoliser lite attraktive.

Med dagens regler betaler man faktisk for å selv overta all risiko

Enkelte leverandører tilbyr i dag det som kalles «fritt investeringsvalg». Velger man fritt investeringsvalg, sier man fra seg den garanterte reguleringen (rentegarantien) og garantien om en gitt årlig ytelse mot selv å kunne bestemme hvordan kapitalen skal forvaltes. Man beholder da all avkastning, men har også påtatt seg all risiko. Velger man fritt investeringsvalg og dermed si fra seg den garanterte årlige avkastningen (grunnlagsrenten) sier det seg selv at man bør føle seg rimelig trygg på at man greier å få en netto avkastning som er høyere enn garanterte man gir fra seg.

Med nytt forslag vil man tvert imot kunne få betalt for å selv overta risiko

Forslaget som nå legges frem innebærer blant annet at den enkelte kan si fra seg den garanterte renta mot å få en kompensasjon for det. Den enkelte skal med andre ord få noe betalt for eventuelt å si ifra seg garantien om årlig tilført avkastning (rentegarantien). Spørsmålet blir selvsagt hvor mye man får betalt og hva som er «riktig pris». Svaret på dette er unektelig ikke lett å svare på. Prisinger av garantier er i seg selv komplisert, ikke minst fordi man vil måtte legge inn en rekke forutsetninger basert på hva man tror om fremtiden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et annet viktig forslag som har vært fremmet, er at små fripoliser kan utbetales hurtigere. Det å gi fra seg en livslang lav utbetaling og i stedet få midlene utbetalt over kortere tid vil trolig være et pluss for både leverandører og fripoliseeierne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En viktig forutsetning som ligger til grunn er at en evn endring i regelverket er at en endring må være «klart til kundens fordel». Med dette som forutsetning, vil de overnevnte endringene være godt nytt for deg som fripoliseinnehaver ettersom man må forutsette at riktig pris må til for at tilbud om fritt investeringsvalg kan sies å være klart til kundens fordel. Hvem som bør benytte et slikt tilbud er det imidlertid heller ikke noe klart svar på. «Riktig» felles pris på to identiske fripoliser, vil være basert på felles forutsetninger, blant annet om antatt levealder.

Hva som oppleves som «riktig» pris for den enkelte vil følgelig være høyst individuelt.

Blir prisen for høy risikerer man imidlertid at ikke leverandørene ønsker å tilby muligheten til å konvertere fripolisene til fritt investeringsvalg. Skal man lykkes med noe som klart er til kundens fordel, må følgelig verdien heller ikke prises så høyt at forslaget i praksis ikke blir en realitet.