Napp deg i løken!

Nyheten spredte seg raskt som løkringer i vannet: Løkbeholdningen etter tørkesommeren er 70 prosent mindre i januar enn den var i fjor på samme tid, og det er nesten tomt på norske lagre. Årsaken skal være den ekstreme varmeperioden sist sommer.

Denne jordvokste matingrediensen har spilt en sentral rolle i kokekunsten helt siden romerne importerte den fra Sentral-Asia etter at kineserne tok kontrollen og begynte å dyrke den for rundt 3000 år siden.

Så viktig og nyttig er og har løken vært, at dens anatomi er blitt sentral i store dramaer på verdens teaterscener - formulert av Henrik Ibsens Peer Gynt-figur: Det var en pinseaften, Peer er sulten og samler jordløk for å spise.

I den moderniserte og forkortede versjonen er scenen og replikkene slik:

PEER: Jordløk! Det er ikke særlig til å bli mett av. Og jeg som skulle bli keiser. (Holder opp en løk foran seg.) Peer! Du er ingen keiser. Du er en løk! Og nå skal jeg skrelle deg. (skreller løken.) Det er bare lag på lag. Kommer ikke kjernen fram snart? (plukker hele løken opp.) Neiggu' om den gjør. Til det innerste indre er alt sammen lag, bare mindre og mindre.( Femte handling, scene 17)

Hvor er kjernen?

SINGELLIV: Er dette løsningen på løk-krisen? Foto: Tor Strand, ABC Nyheter

Så hva er kjernen i nåtidens løk-drama?

Kan det være lag på lag med menneskeskapte klimaendringer forårsaket av profittjag og mangel på helhetlig kjernetenking på globalt og individuelt nivå?

Og, Peer - hva er løsningen?

Kunne Peer ha svart: – Vi nekter klimafornekter Trump hans onion-rings til junkfooden inntil han tar til vettet!

Her hjemme kunne vi ha sluttet å selge vanlig gul løk i 3-pakninger i plastnett og heller gå over til løsvekt på alt. Personlig kaster jeg halvparten av løken jeg kjøper.

Og jeg er usikker på hvor langt en Ruter-buss kan kjøre på gassen fra halvannen løk.

Mens du filosoferer over kjerne-spørsmålet, kan du jo samtidig lytte til Thore Skogmans eminente epos: Jag vill ha rökt gök med lök!