Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Mange av våre medlemmer med utdanning fra Forsvaret stiller seg dette spørsmålet, «hva skal vi gjøre hvis det skjer noe?», sier generalsekretær Jørgen Berggrav til ABC Nyheter.
Angrepet på Norge 9. april 1940 og den uklare og kaotiske mobiliseringen førte til sammenbrudd i norsk myndighetsutøvelse. Spesielt siden flere hovedkvarter og mobiliseringsdepot ble tatt.
Dette skulle ikke skje igjen, og etter krigen ble det opprettet 12 mobiliseringsbrigader, i tillegg til én stående brigade.
Men spesielt etter terrorangrepene 2001 begynte Nato å fokusere på operasjoner utenfor Europa. Forsvarets oppgave gikk fra eksistensforsvar til å være tilgjengelig for internasjonale operasjoner, og mobiliseringsforsvaret ble forlatt.
– Da jeg var offiser så var det slik at når trusselen nærmet seg, knuste vi glasset og trykket på den store røde knappen. I dag er det ingen knapp. Likevel så kommer mange nordmenn til å mobilisere seg selv, sier Berggrav.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Hvis det skulle skje noe alvorlig med Norge, vil det være mange som stiller opp, som ønsker å stille opp og som vil møte opp, som Norge som nasjon må sørge for å ivareta på en eller annen måte. Her må det gjøres noe, det er det ingen tvil om, sier han.
Våre stridsstryrker
Slik ABC Nyheter har skrevet tidligere, er mobiliseringshæren lagt ned. Forsvaret oppgir 3560 stridende i Hæren, 1917 i Luftforsvaret, 1699 i Sjøforsvaret og 356 i Kystvakten, i tillegg til litt over 7100 vernepliktige.
Da Norge ble invadert i 1940 klarte den kaotiske mobiliseringen å gjøre rundt 17.000 soldater stridsklare. Det er uklart hvor mange som kan settes på krigsfot i dag på kort varsel.
Heimevernet, som ikke er utrustet, trent eller ment å erstatte Hæren, er i siste politiske runde redusert ned med 5000 til 40.000. I 1993 hadde vi 160.000.
Berggrav sikter til de som både er utdannet i Forsvaret og interessert i forsvaret av Norge og som kan ha egnet kompetanse.
Forbundet vil at en bedre utnyttelse av reservistene behandles grundig i den nye langtidsplanen for Forsvaret 2021-2024, som er under utarbeidelse. Den legges fram for Stortinget våren 2020.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNROF understreker at de ikke har et annet syn enn Forsvarssjefen på hvordan Forsvaret bør se ut.
Men forbundet antar at flere enn de som er disponert i dag, vil melde seg til tjeneste i en krisesituasjon.
Da er det viktig at dette håndteres på en god måte. Dette vil trolig også bidra til å forankre forsvarsviljen i befolkningen, mener de.
Artikkelen fortsetter under annonsenPer i dag er doktrinen at sivilistene skal følge retningslinjer fra myndighetene og prøve å leve sine normale liv, mens det sivile samfunnet skal bidra til å opprettholde forsyning av strøm, vann og opprettholdelse av elektronisk kommunikasjon, det såkalte totalforsvaret.
Men det er lite sannsynlig at alle nordmenn som ikke kalles inn kommer til å sitte hjemme og se på mens landet rammes – enten av såkalt strategisk overfall (fullskala invasjon) eller hybridangrep som involverer stedfortredere (proxy-krig), irregulære styrker (militante infiltratorer, som på Krim) eller cyberangrep.
– Dette må Forsvare finne ut av. Vi må ha et system for å ta imot og håndtere disse menneskene. Hva de skal brukes til, må Forsvaret ha en plan for. Det vi ikke skal ha er «Krokskog-militsen» som opererer på egen hånd, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Forbundet mener at slike planer og viljen til motstand fyller en viktig funksjon, selv om den aldri kommer i bruk, og det er at den er avskrekkende på en angriper.
– Det er ingen grunn til å tro at en potensiell fiende ikke legger vekt på det i vurderingen av en motstander. Det er en del av grunnen til at Finland overlevde som en selvstendig nasjon etter den andre verdenskrig, mens de baltiske landene ikke gjorde det, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Russland er flinke til å organisere irregulær krig. Det er store sprekker mellom hva et F-35-fly kan gjøre og en sivil person kan gjøre, sier Berggrav.
I denne sprekken kan fremtidens krigføring skje.
Da forsvarssjefen, admiral Haakon Bruun-Hansen talte i Oslo Militære Samfund tirsdag sa han at russerne er eksperter på å utnytte gråsonen mellom fred og krig.
– Det er viktig at Forsvaret kan beholde og mobilisere all den kompetansen de kan, sier Berggrav.
Artikkelen fortsetter under annonsenDerfor er det ironisk, mener NROF, at Forsvaret utdanner så mange personer uten å gjøre bruk av kompetansen deres, gjennom at de går tilbake til det sivile livet. Han ser offiserer som slutter når de er i 30-årene og påpeker at i det soldater har størst kompetanse i det de blir dimitterte. Samtidig mangler det for eksempel mannskap både i Kystvakta, Sjøforsvaret og Luftforsvaret.
– Norge investerer i utdanning, men tar ikke ut effekten av utdanningen. Disse menneskene kunne ha vært brukt både for å tette hull i dagens forsvar og i en krisesituasjon, sier Berggrav.
Langtidsplanleggingen må ta inn over seg dette, slår han fast. Han vil ha avkastning på investering i personell og materiell.
– Vi har ikke råd til å søle bort pengene.
Han ser for seg en kombinasjon av plikt og lengre frivillige kontrakter. Det må opprettes en dialog med sivile arbeidsgivere slik at de i større grad legger til rette for at reservistene kan fylle midlertidige behov.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi må unngå situasjoner der sjefen til Heidi sier at «Hun blir ikke kontorsjef hos meg i alle fall», hvis hun sendes på en tre ukers trening eller seks måneders utenlandsoppdrag, sier Berggrav.
Derfor er det viktig at dialogen mellom Forsvaret og sivile arbeidsgivere styrkes. Dette er noe alle vil tjene på. Arbeidsgiverne får innsikt i de verdifulle erfaringene som reservistene tar med seg tilbake til arbeidsplassene. Forsvaret får bedre forståelse for arbeidsgivernes utfordringer, og totalforsvaret blir bedre, mener de.
