2019 kan bli det store reform-året i norsk bistand

KrF kan gjøre bistandsreform til et sentralt tema i regjeringsforhandlingene på Granavolden Gjæstgiveri. Bildet viser KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad og statsminister Erna Solberg. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
KrF kan gjøre bistandsreform til et sentralt tema i regjeringsforhandlingene på Granavolden Gjæstgiveri. Bildet viser KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad og statsminister Erna Solberg. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk bistandsforvaltning er i støpeskjeen. Regjeringsforhandlingene på Granavolden Gjæstgiveri kan avgjøre hvordan Norge skal få mest mulig utvikling ut av et bistandsbudsjett på 38 milliarder kroner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

2019 kan bli det store reformåret i norsk bistandsforvaltning. En prosjektgruppe nedsatt av utviklingsminister Nikolai Astrup og utenriksminister Ine Eriksen Søreide har lagt fram to ulike modeller. I de pågående regjeringsforhandlingene kan Kristelig Folkeparti kreve et tredje alternativ, nemlig et eget utviklingsdepartement.

Norge setter av mye ressurser på å forvalte bistand. I dag bruker Norge 1,9 milliarder kroner i året på administrasjon av bistand. Utgiftene er fordelt med 273 millioner kroner på Norad 1,6 milliarder på UD. Dette inkluderer utgifter til drift av norske ambassader i utviklingsland.

Arbeidet med reformen er lagt på is i påvente av regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og KrF, som startet i Gran på Hadeland denne uka.

Bistandsaktuelt har oppsummert alternativene som nå ligger på bordet. Valget vil stå mellom tre modeller som alle har sterke og svake sider:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

1. Integrert modell. UD styrkes og Norad legges ned

Argumenter for:

Kort vei og tett kobling mellom politisk ledelse og fagmiljøene i forvaltningen gir bedre vilkår for å utvikle politikk basert på faglige råd.

Utviklingsministeren får et sterkere utviklingspolitisk sekretariat.

Enklere å samordne utviklingspolitiske mål og andre mål for norsk utenrikspolitikk.

Overlapping og dobbeltarbeid mellom UD og Norad blir borte.

All norsk bistand samles ett sted.

Sterkere politisk styring med pengebruken. Enklere med rask respons på akutte behov.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Argumenter imot:

Bistandsreform

- Regjeringen vil reformere norsk bistandsforvaltning. En prosjektgruppe nedsatt av Utenriksdepartementet har lagt fram to forslag.

- I den integrerte modellen vil Norad bli nedlagt og oppgavene overført til UD.

- I den delegerte modellen skal Norad videreføres, men under sterkere politiske føringer og med flytting av kompetanse til UD.

- KrFs internasjonale utvalg og flere bistandseksperter fronter et tredje forslag: Opprettelse av eget departement for utviklingsbistand, utskilt fra UD.

- Bistandsreform kan bli et tema under regjeringsforhandlingene mellom regjeringspartiene og KrF, som startet denne uka.

Norsk bistand

- Forvaltning av norsk bistand er i dag delt mellom Utenriksdepartementet og Norad. I tillegg kommer Norec (tidligere Fredskorpset) og Norfund.

- 40 prosent av utenrikstjenestens ansatte jobber med administrasjon av utviklingsbistand.

- Norge brukte i 2018 1,9 milliarder kroner på administrasjon av bistand.

- Bistandsbudsjettet for 2019 er på én prosent av Norges samlede inntekter, eller 38 milliarder kroner.

Bistandsfaglig arbeid med vekt på utviklingslandenes interesser kan bli svekket av politiske hensyn og mediepreget dagsorden.

UD har et karrieresystem som fremmer de som kan «litt om alt» og ikke spesialister. Fare for at bistandskompetanse over tid svekkes til fordel for generalister.

Det nye UD vil bli svært stort målt i antall ansatte og skille seg ut enda mer i forhold til de andre departementene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kan bli mer fristende å bruke bistandsmidler som «godtepose» for å kjøpe Norge utenrikspolitisk godvilje.

Krever store omorganiseringer innad i UD.

Risiko for at feil som gjøres i tilskuddsforvaltningen kan ramme statsråden og regjeringen politisk.

Forvaltningsoppgaver innen det norske skoginitiativet for å bevare regnskog som i dag gjøres av Norad for Klima- og miljødepartementet må løses på annen måte.

2. Delegert modell. UD tilføres mer utviklingsfaglig kompetanse. Norad opprettholdes som forvaltningsorgan

Argumenter for:

Lettere å opprettholde og rendyrke et fagmiljø for bistand, og sikre faglig uavhengighet.

Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit besøker Zaatari flyktningeleir i Jordan i 2014, sammen med daværende utenriksminister Børge Brende. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit besøker Zaatari flyktningeleir i Jordan i 2014, sammen med daværende utenriksminister Børge Brende. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Fagekspertene kan konsentrere seg om langsiktig arbeid innen faste rammer.

UD styrkes med flere eksperter på utviklingsfeltet.

Modellen ligner den som brukes av de fleste andre fagdepartementene i Norge.

Krever relativt lite omorganisering.

Argumenter imot:

Fare for svekket politisk styring av Norad over tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan bli vanskeligere å unngå overlapping og dobbeltarbeid mellom UD og Norad.

Avstanden mellom fageksperter og politisk ledelse kan fortsatt bli for stor.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norsk bistand vil fortsatt være delt med multilateral bistand og nødhjelp i UD og annen bistand i Norad.

Kostnader til administrasjon kan bli vanskeligere å redusere.

I begge modellene vil det være aktuelt å skille ut eller outsource flere oppgaver som i dag gjøres av Norad. Det gjelder evaluering, informasjonsarbeid og tildeling av midler gjennom søknadsbaserte ordninger. Også Bistandsaktuelt er foreslått utskilt. Behovet for å skille ut oppgaver er størst om Norad avvikles.

I tillegg til de to alternativene som UDs arbeidsgruppe har utredet, har det kommet et tredje alternativ på banen.

3. Nytt utviklingsdepartement. Utvikling skilles ut fra UD og overføres til et nytt utviklingsdepartement, som omfatter alt eller det meste av Norads virksomhet. Denne modellen er ikke utredet

Argumenter for:

Lettere for politiske ledelse å styre hele utviklingspolitikken. Det kan være mulig å samle all bistand, også multilateral bistand og nødhjelp, på et sted.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lettere å ta vare på og rendyrke bistandsfaglig kompetanse.

Vil synliggjøre bistandens store rolle i samlet norsk utenrikspolitikk, og gi et signal om at Norge prioriterer bistand høyt.

Organisering og fagfolkenes karriereveier kan skreddersys bistandens behov.

Kan gi lettere tilgang til politiske ledelse for frivillige organisasjoner og andre aktører innen bistand.

Argumenter imot:

Krevende omstilling nødvendig med fagpersonell i UD og Norad som må overføres til et nytt departement.

Vanskelig å trekke grenser for arbeidsområder som FN og internasjonale avtaler mellom det nye departementet og UD.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen har ønsket å forenkle offentlig forvaltning, ikke etablere nye departementer.

Tidligere soldat i FARC, Johana Riano, får utdanning takket være norsk bistand. Hun er takknemlig for muligheten men samtidig kritisk til regjeringen i Colombia som hun mener ikke har fulgt opp fredsavtalen Norge var med å forhandle frem. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Tidligere soldat i FARC, Johana Riano, får utdanning takket være norsk bistand. Hun er takknemlig for muligheten men samtidig kritisk til regjeringen i Colombia som hun mener ikke har fulgt opp fredsavtalen Norge var med å forhandle frem. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Ambassadene i utviklingsland som mottar mye norsk bistand får to departementer som å forholde seg til, noe som kan skape samordningsproblemer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Har advart mot nytt departement

Norge hadde et eget departement for utviklingshjelp mellom 1983 og 1990. Siden da har bistand vært en del av Utenriksdepartementets oppgaver. Norsk bistand har økt kraftig i omfang på de 28 årene som har gått. I 2018 gikk seks av sju kroner på UDs budsjett til bistand.

Utviklingsminister Nikolai Astrup har ikke sagt om han vil ha integrert eller delegert modell, men advarer tydelig mot å opprette et nytt utviklingsdepartement ved siden av UD. Han mener dette vil gi høyere kostnader, dobbeltarbeid og at det kan bety at den bistandsfaglige kompetansen ved ambassadene svekkes.

– Jeg mener både den integrerte modellen og den delegerte modellen svarer langt bedre på de utfordringene vi forsøker å løse, enn det et eget departement vil gjøre, skrev Astrup i en epost til Bistandsaktuelt rett før jul.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forenkling og slanking av offentlig forvaltning har vært en fanesak for Solberg-regjeringen. Astrup advarer mot at et nytt departement vil bety økte kostnader til administrasjon.

Les også: Rapport om bistandsreform: Oppgaver kan flyttes ut av Norad

Utviklingsminister Nikolai Astrup. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Utviklingsminister Nikolai Astrup. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Det største opposisjonspartiet på Stortinget, Arbeiderpartiet, går heller ikke i bresjen for et nytt departement. Aps Anniken Huitfeldt, som leder utenrikskomiteen på Stortinget, understreker at det er opp til regjeringen å bestemme hvordan forvaltingen skal organiseres. I en podcast publisert av tankesmia Agenda sier Huitfeldt imidlertid at et nytt utviklingsdepartement vil svekke mulighetene for å få en mer samordnet norsk utenrikspolitikk der alle deler av politikken spiller på lag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KrF vil ha mer effektiv bistand

Samtidig tar flere forskere og bistandseksperter til orde for et nytt departement med kun utvikling som oppgave. Sturla Henriksbø er leder for internasjonalt utvalg i KrF. Han sier at signalet fra utvalget til KrFs forhandlere er tydelig: KrF må kreve at det opprettes et eget utviklingsdepartement, og partiet bør ha denne statsrådsposten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Henriksbø viser til at partiet lenge har sloss for å øke bevilgningene til bistand over statsbudsjettet, men sier at det viktigste for KrF ikke er hvor mye penger som brukes. Det viktigste er at bistand kommer fram til de som trenger det mest.

– Målet er å få en mer effektiv bistand. Det mener vi best kan gjøres ved en reform som er en reell reform, sier han til Bistandsaktuelt.

Henriksbø er ikke i tvil om at det beste vil være å opprette et eget utviklingsdepartement. Han mener dagens UD ikke er egnet til å ta over Norads oppgaver.

– Hovedproblemet med dagens forvaltning er at bistandskompetansen forvitrer. Dersom man får den integrerte modellen uten først å ha en reform av UD, vil det føre til fortsatt tap av bistandskompetanse, sier han.

Frykter ikke dobbeltarbeid og byråkrati

Sturla Henriksbø er leder for KrFs internasjonale utvalg.
Sturla Henriksbø er leder for KrFs internasjonale utvalg.

Flere kritikere peker på at måten UD er organisert på i dag er framhever generalister som kan «litt om alt» og har bred erfaringer fra ulike deler av norsk utenrikstjeneste. Det vil etter Henriksbøs syn kreve store tilpasninger i UD å etablere ordninger som er tilpasset fagfolk med spisskompetanse innen bistand.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han frykter ikke koordineringsproblemer mellom UD og et eventuelt nytt utviklingsdepartement. Han mener at det allerede finnes løsninger på hvordan departementer kan samarbeide om ulike oppgaver.

– Allerede i dag gjør UD en jobb på vegne av hele regjeringen og alle departementene som har internasjonal virksomhet, for eksempel Næringsdepartementet, sier Henriksbø.

Les også: Fagforeninger vil ha debatt om utviklingsdepartement

Han sier at det sentrale er at utenriksministeren og utviklingsministeren har ulike mål og at det derfor er naturlig at de har hvert sitt departement. KrF-politikeren godtar heller ikke argumentet om at de norske ambassadenes utviklingskompetanse vil bli svekket om bistand skilles ut fra UDs arbeidsområde.

– Man skal ikke veldig langt tilbake i tid før man hadde ambassader i utviklingsland der Norad bemannet opp store deler av ambassaden, sier Henriksbø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Er bekymret for outsourcing

De største norske bistandsorganisasjonene har ikke kommet med noe felles utspill om hvilken av de tre modellene de helst vil ha, og de ulike organisasjonene har ulike synspunkter. I Redd Barna sier Gunvor Knag Fylkesnes, som er leder for politikk og samfunn i organisasjonen, at forslaget om et eget utviklingsdepartement er interessant og kan være en god løsning.

Gunvor Knag Fylkesnes er leder for politikk og samfunn i Redd Barna.
Gunvor Knag Fylkesnes er leder for politikk og samfunn i Redd Barna.

Hun mener at det blant annet kan bidra til å tydeliggjøre formålet med bistand og rendyrke det utviklingspolitiske. Samtidig peker hun på at en slik ny organisering vil kreve grundige drøftinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Redd Barna ønsker seg ikke den integrerte modellen der UD tar over Norads oppgaver. Frykten er at dette kan føre til tap av kompetanse og at bistandskompetanse oppslittes når viktige funksjoner som tildeling av støtte til frivillige organisasjoner skal skilles ut.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også flere andre av de store organisasjonene er skeptiske til outsourcing av tilskuddsforvaltning til frivillige organisasjoner.

– Det blir en mindre helhetlig tilnærming til utviklingspolitikk. Bistanden blir mer fragmentert ved å outsource en såpass stor del av støtten, mener Knag Fylkesnes.

Les også: "De fem store" advarer mot tregere forvaltning etter bistandsreform

Les også: Fem store vil ha høringsrunde om bistandsreform

Knag Fylkesnes mener at måten bistandsforvaltningen organiseres på ikke bare er UD og Norads anliggende, men er noe som har stor betydning for alle som er involvert i utviklingspolitikk og bistand.

– Dette handler til syvende og siste om Norges evne til å bekjempe fattigdom, nød og ulikhet og bidra til bærekraftig utvikling, understreker hun.

Les også: Brasil: Norges største skogpartner kan bli privatisert eller nedlagt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vil ikke argumentere for én modell

Lisa Sivertsen er konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp
Lisa Sivertsen er konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp. Foto: Håvard Bjelland/Kirkens Nødhjelp

– Vi er eksperter på god bistand. Men det er feil om vi skal uttale oss om den ene modellen er bedre enn den andre, sier på sin side Lisa Sivertsen, konstituert generalsekretær i Kirkens Nødhjelp (KN).

Hun viser til at KN har en rekke ønsker for hvordan rammebetingelsene for bistanden skal være. Blant annet ønsker organisasjonen langsiktig enighet om bistandsnivået og at norsk bistand fortsatt skal være fattigdomsorientert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sivertsen understreker også at norske ambassader i viktige mottagerland for norsk bistand skal være godt nok bemannet med bistandsfaglig kompetanse til å kunne ha direkte dialog med frivillige organisasjoner i mottagerland for norsk bistand. Organisasjonen vil imidlertid ikke argumentere for en bestemt forvaltningsmodell.

Les også: Uvær: Femten flyktningleirer fullstendig ødelagt

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Norad har fått leve sitt eget liv

– Norad har fått leve sitt eget liv, mener samfunnsøkonom og Latin-Amerika-ekspert Henrik Wiig. Han ønsker en reform av bistandsforvaltningen velkommen.

Et av forslagene som ligger på utviklingsminister Nikolai Astrups bord innebærer at arbeidsoppgavene til Norad overføres til UD. Wiig, forsker ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, mener at det er på tide å gi Norad avløsning.

Henrik Wiig er samfunnsøkonom og Latin-Amerika-ekspert.
Henrik Wiig er samfunnsøkonom og Latin-Amerika-ekspert.

– Det ligger for mye makt i Norad, sier Wiig.

Norad er et fagdirektoratet underlagt Utenriksdepartementet, og Wiig mener at det vil være bedre å legge ned direktoratet og plassere også denne delen av bistandsforvaltningen under klarere politisk styring.

Ved siden av forskerkarrieren har Wiig også engasjert seg i næringsutvikling i Colombia. Hans kritikk er også knyttet til erfaringer med å søke støtte til dette arbeidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han tar utgangspunkt i at fattigdomsbekjempelse må være hovedformålet med bistand. Wiig mener at Norad representerer en tilnærming til bistand der man legger for mye vekt på alle andre hensyn i utviklingslandene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De er veldig opptatt av sekundære effekter i forhold til det å få i gang utvikling. Direktoratet har fått leve sitt eget liv, uavhengig av hva det politiske flertallet mener, sier han til Bistandsaktuelt.

Les også: Kinesisk på frammarsj blant afrikansk ungdom

Mener bistand er mye politikk, lite fag

Bistand trenger ikke et fagdirektorat på linje med andre deler av samfunnslivet, mener Wiig. Ifølge forskeren kan ikke bistand sammenlignes med andre samfunnsområder som transport, energiforsyning eller helse der rent faglige betraktninger kan legges til grunn.

– Jeg mener at bistand er like mye politikk som fag, sier Wiig.

Wiig støtter forslaget om å gjenopprette et eget utviklingsdepartement. Integrering av Norad i UD vil ikke være heldig, fordi UDs perspektiv i mange sammenhenger er et helt annet enn bistand og utvikling av fattige land, mener Wiig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Kirken tror ikke den nye presidenten vant valget i DR Kongo

Har lagt mange oppgaver inn i bistand

Bistand har fått en rekke nye oppgaver innen områder som klima. Opprettelse av et eget departement kan også bidra til en avklaring av hva som egentlig bør regnes som bistand og hvilke oppgaver som finansieres på annen måte.

– Hva ønsker man å oppnå med pengene som brukes til bistand? En ny grenseoppgang mellom hva som er bistand og hva som ikke er det vil være positivt, mener Wiig.

Les også: Ny rapport: Verdensbanken bekymret for afrikansk økonomi

Opprinnelig publisert i Bistandsaktuelt