Spør psykologen: Vi er intime stadig sjeldnere. Hva skal jeg gjøre?
Kvinne (48) savner det aktive sexlivet hun hadde med mannen sin. Hun spør psykolog Danielle Legland om råd.
Kjære psykolog,
Jeg håper du kan hjelpe meg. Jeg er en 48 år gammel kvinne som er sammen med en 62 år gammel mann. Til å begynne med var han helt konge når det gjaldt intimitet, og han var ekstremt omtenksom - drømmemannen. Det siste året har vi vært intime stadig sjeldnere, og hvis vi har samleie klarer jeg ikke å få orgasme ettersom han kun varer noen sekunder.
Hva skal jeg gjøre? Jeg har snakket med han og foreslått at han kanskje bør ta seg en tur til legen for å få testosteronbehandling, men han er ikke interessert. Jeg er fortsatt altfor ung og veldig seksuelt aktiv, og jeg vil ikke gi opp ennå. Har du noen tips? Jeg er veldig åpen om min seksualitet og jeg har prøvd å pirke hans fantasi på mange måter uten hell.
Kvinne (48)
Psykolog Danielle Legland svarer:
Hei,
Takk for ditt spørsmål.
Først og fremst vil jeg påpeke at det at dere har en historie med en intimitet som begge har vært komfortable og fornøyde med, tenker jeg at gir et godt utgangspunkt for at dere skal kunne finne tilbake. Dere har en slags målbar «baseline».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes alle svarene i spalten her
Det kan være flere årsaker til at sexlysten forandrer seg hos begge kjønn, fysiske så vel som psykologiske. Helt generelt er det normalt at hyppighet på sex avtar noe når den typiske «forelskelsen» legger seg. I en forelsket fase har vi høye nivåer av dopamin og serotonin som bidrar til seksuell lyst. Når disse nivåene etter hvert synker gjør ofte sexlysten også det.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMannen din er 62 år, hvilket er en alder hvor det ikke ville vært unormalt om han produserer mindre testosteron enn tidligere.
Dette lyder til å være en konklusjon du selv også har kommet til. Testosteronet påvirkes særlig av fett rundt midjen, så dersom dette er en utfordring for mannen din, kan dette være noe av forklaringen. Du skriver ikke noe om livsførsel hos mannen din, men generelt kan overvekt også være noe av årsaken til for tidlig utløsning.
Videre skriver du at han ikke ønsker å dra til legen for å få hjelp. Dette leder meg til å tenke at en annen mulighet er at det ligger noe psykisk til grunn for endringen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDersom du merker at han er tiltaksløs også ovenfor andre ting (enn å dra til legen), så kan det være snakk om en depresjon. Hos menn kan depresjon utarte seg annerledes enn hos kvinner, og kan derfor være vanskeligere å identifisere og forstå. Det kan være krevende å si noe om høyt for menn i denne alderen, da han tilhører en generasjon hvor psykiske belastninger ikke snakkes høyt om. Det kan også bli en negativ spiral, fordi det er skambelagt for menn å oppleve at man ikke presterer seksuelt ovenfor sin partner. Denne skammen kan igjen bidra til negative følelser rundt samlivet deres hvilket gjør det enda vanskeligere å prestere. Psyken er enormt viktig for sexlyst, og kanskje er det spørsmål om hvordan han egentlig har det som kan bidra til at dere får mer dialog rundt dette.
Spør psykologen: Jeg frykter samboeren min har fått demens. Hva skal jeg gjøre?
Artikkelen fortsetter under annonsenUansett hva årsaken er så er det viktig at dere får jobbet dere gjennom dette som et par, da store forskjeller i sexlyst kan (men må ikke) bidra til relasjonelle problemer i parforholdet. Jeg tror det er viktig å huske på at om mannen din kunne velge hadde han mest sannsynlig valgt å ha sexlivet dere hadde før. Mitt råd er å gå varsomt frem og være undrende overfor hvordan han har det, og ikke bebreidende. Videre kan det være en idé å være intim på andre måter, ved å være sensuelle uten å ha seksuell kontakt. Dette kalles sensualitetstrening, og kan bidra til at forventninger senkes, uten krav til prestasjoner, slik at det kan føles trygt igjen.
Hvis ikke du opplever at det går an å få i gang en konstruktiv dialog rundt dette, vil jeg avslutningsvis råde dere til å oppsøke en terapeut som kan hjelpe dere på vei med kommunikasjonen rundt dette.
Jeg ønsker dere lykke til.