Stor forskningsgjennomgang:– Kan ikke si sikkert at kunstige søtstoffer er bra for helsa

Kunstige søtstoffer brukes blant annet i lettbrus, -saft og -sportsdrikker for å redusere kalorimengden. Illustrasjonsfoto: monticello / Shutterstock / NTB scanpix
Kunstige søtstoffer brukes blant annet i lettbrus, -saft og -sportsdrikker for å redusere kalorimengden. Illustrasjonsfoto: monticello / Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

For dårlig kvalitet på forskningen og studiene går over for kort tid, konkluderer forskere bak en omfattende gjennomgang av hvordan kunstig søtstoffer påvirker helsa.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

De senere årene har såkalte kunstige søtstoffer som brukes sammen med eller som erstatning for vanlig sukker, økt i popularitet.

Slike stoffer er mye søtere enn sukker, og brukes for å redusere kalorimengden i blant annet «lettbrus» og andre «lettprodukter», fordi de i motsetning til sukker ikke tilfører energi.

Noen eksempler på slike søtstoffer, som også kalles intense søtstoffer, er aspartam, acesulfam K, sukralose, cycklamat, sakkarin og steviolglykosid (stevia).

I en ny oversiktsartikkel publisert i tidsskriftet BMJ, har forskere tatt for seg 56 studier med mennesker, som har undersøkt sammenheng mellom bruk av slike kunstige søtstoffer og ulike effekter på helsa.

Hovedkonklusjonen er at det per i dag finnes for lite god forskning til at man kan slå fast at det å bytte ut sukker med kunstige søtstoffer har positiv effekt på helsa.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskerne mener det samme gjelder når det kommer til potensiell risiko ved å erstatte sukker med disse andre søtstoffene. Forskningen som eksisterer, er ikke god nok til å trekke sikre konklusjoner.

Les mer om hvordan den ble gjennomført og hva de fant i faktaboksen nederst.

– Beste jeg har lest om kunstige søtstoffer og helseeffekt

Trine Husøy, som er seniorforsker ved

– Vi vet at det er trygt å bruke kunstige søtstoffer så lenge man holder seg under grenseverdiene. Jeg mener denne studien bekrefter det, sier seniorforsker Trine Husøy ved Folkehelseinstituttet. Foto: FHI
– Vi vet at det er trygt å bruke kunstige søtstoffer så lenge man holder seg under grenseverdiene. Jeg mener denne studien bekrefter det, sier seniorforsker Trine Husøy ved Folkehelseinstituttet. Foto: FHI

Folkehelseinstituttet (FHI) og medlem av Vitenskapskomiteen for mat og miljø, mener det er en veldig god forskningsgjennomgang.

– Det er den beste oversiktsartikkelen jeg har lest om kunstige søtstoffer og helseeffekt. Og vi gått gjennom alle tidligere oversiktsartikler i forbindelse med vår studie av søtstoffer og vektutvikling som ble publisert i fjor, sier hun til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun forklarer at forskerne bak BMJ-studien har gått inn på hver enkelt studie som er inkludert, og vurdert kvaliteten på dem. Det er altså svært grundig arbeid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Er du enig i konklusjonen om at vi ikke har nok god forskning til å si noe sikkert om mulige fordeler og ulemper ved bruk av kunstige søtstoffer?

– De baserer sin analyse bare på studier med mennesker. Det finnes veldig mange dyrestudier på de intense søtstoffene, og for å gi en fullstendig konklusjon synes jeg vi må se på hele kunnskapsbildet. Basert på disse humanstudier så støtter jeg deres konklusjon, men vi kan ikke glemme alle dyrestudiene, svarer Husøy.

Hun forklarer at dyrestudier er grunnlaget for grenseverdiene til de intense søtstoffene, altså vurderingen av hvor mye av stoffet som trygt kan inntas hver dag gjennom hele livet (ADI), uten at det gir nevneverdig risiko for helsa.

– Hvis dyrestudiene hadde vist at søtstoffene for eksempel var kreftfremkallende eller påvirket DNAet, ville de aldri vært godkjent. Når det gjelder slike helseeffekter gir nok dyrestudiene bedre grunnlag for å si noe enn humanstudiene, fordi studiene varer over hele dyrets levetid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi vet at det er trygt å bruke intense søtstoffer så lenge man holder seg under grenseverdiene. Jeg mener denne studien bekrefter det. Forskerne kan ikke påvise negative helseeffekter ved søtstoffer som sådan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er mange ulike søtstoffer, vet man nok om hver enkelt til å si at de er trygge å bruke?

– Alle stoffene som er godkjent, har vært gjennom grundig vurdering. Dette er en dynamisk prosess. Nå skal EFSA gå gjennom alle søtstoffene på nytt i løpet av 2020, bortsett fra aspartam som ble grundig vurdert for noen år siden. Og dukker det opp en studie som konkluderer med at det er et problem med disse, vil vi vurdere dem på nytt igjen, svarer seniorforskeren.

Det store spørsmålet er da om det å bruke slike søtstoffer reduserer eller øker vekta.

– Noen studier påstår det siste, at søtstoffene for eksempel øker appetitten eller søthunger og dermed bidrar til økt vekt, forklarer Husøy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Denne nye systematiske gjennomgangen støtter ikke denne påstanden, understreker FHI-forskeren.

– Denne forskningsgjennomgangen konkluderer med at det ikke er noe bevis for vektøkning.

– Samtidig er det for dårlig kvalitet på forskningen som finnes, til å si at det å bytte til «lettprodukter» har en positiv effekt. Det har man heller ikke gode nok beviser for å slå fast.

Trenger gode, langsiktige studier på mennesker

Den ferske oversiktsstudien skal bidra med dokumentasjon for nye retningslinjer fra Verdens helseorganisasjon (WHO) om bruk av kunstig søtstoffer.

Forskerne bak analysen anbefaler videre forskning som ser på effekten av kunstige søtstoffer, og gjerne studier som går over lengre tid.

– Langtidsstudier er nødvendig for å vurdere effekten på overvekt og fedme, risiko for diabetes, hjerte- og karsykdom og nyresykdom. Hvilken type søtstoff og hvilken dose som er brukt, bør rapporteres nøyaktig og transparent i alle studier, skriver forskerne i BMJ.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De viser også til at de fleste studiene som er inkludert i analysen, tar for seg søtstoffer enkeltvis, mens mange matvarer inneholder en kombinasjon av flere ulike stoffer. De tror også at bruken av søtstoffer i studiene kan skille seg fra hvordan folk bruker søtstoffer i det daglige.

– I videre forskning bør man vurdere å undersøke effekten av kombinasjonen av forskjellige søtstoffer i doser som ligner dem man bruker i virkeligheten.

Også FHI-forsker Husøy mener det må grundigere og mer langvarige studier med mennesker til for å kunne konkludere om «lettproduktene» har en positiv effekt på helsa.

– Når det gjelder for eksempel dette med appetittkontroll og vekt, er studiene som regel av dårlig kvalitet og har for kort varighet. Det å se på utvikling i kroppsvekt i fire uker har ingen relevans for varig vektendring. Varigheten på studiene må opp i minimum ett år, sier hun og fortsetter:

– Det kommer blant annet av at når du endrer atferd på et område, vil du ofte endre atferd på andre områder også. Det er viktig at overgang til lettprodukter ikke kompenseres med økt kaloriinntak fra andre matvarer eller mindre fysisk aktivitet.

Mer om oversiktsstudien:

For bedre å forstå potensielle helsefordeler eller helseskader ved bruk av kunstige søtstoffer, vurderte teamet av europeiske forskere 56 studier, både såkalte observasjonsstudier og intervensjonsstudier.

De så på en rekke mulige helseeffekter (fordeler og ulemper), som kroppsvekt, blodsukkerkontroll, munnhelse, kreft, hjerte- og karsykdom, nyresykdom, humør og oppførsel. Forskerne vurderte om det var skjevhet (bias) i studiene og hvor solide resultatene var.

Hovedbildet de finner er at for de fleste helseeffektene, så det ikke ut til å være noe statistisk eller klinisk relevant forskjell mellom dem som fikk i seg kunstige søtstoffer og dem som ikke fikk i seg slike stoffer. De så heller ikke noen relevante forskjeller mellom inntak av ulike doser av kunstig søtstoffer.

Hos voksne antyder resultatene fra noen små studier, at det var en liten forbedring i BMI og fastende blodsukkernivå ved bruk av kunstige søtstoffer, men forskerne mener funnene er usikre. Likeledes var lavere inntak av kunstig søtstoff knyttet til litt mindre økning i kroppsvekt enn høyere inntak, men igjen var funnene usikre.

Hos barn så man en at inntak av kunstig søtstoffer førte til en mindre økning i BMI enn inntak av sukker, men kunstige søtstoffer ga ikke noe utslag på kroppsvekt.

Les også: Blir vi fete og syke av ultraprosessert mat?