Tåregass mot gule vester i Frankrike

Demonstranter i gule vester i Marseille, der rundt 1.500 deltok i fredelige demonstrasjoner lørdag. Foto: Claude Paris / AP / NTB scanpix
Demonstranter i gule vester i Marseille, der rundt 1.500 deltok i fredelige demonstrasjoner lørdag. Foto: Claude Paris / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mindre grupper med demonstranter i gule vester møtte for sjuende helg på rad opp til nye protester mot president Emmanuel Macron i flere franske byer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppmøtet var lørdag særdeles beskjedent sammenlignet med de titusenvis som sluttet seg til protestbevegelsen i franske gater for bare noen uker siden.

Flere hundre demonstranter i gule refleksvester protesterte på ettermiddagen fredelig i Paris, Marseille, Lyon, Toulouse og Bordeaux, melder radiostasjonen France Info.

I Paris marsjerte hundrevis av demonstranter til hovedkontorene til TV-stasjonen BFM og derfra til statskringkasteren. Noen ropte at journalister er «kollaboratører». Noen av bevegelsens tilhengere anklager etablerte medier for å være partisk overfor Macrons regjering og næringslivskjemper.

Etter hvert utartet protestene i Paris, og flere demonstranter beveget seg over trikkeskinnene og kastet gjenstander mot politiet. Politiet svarte med tåregassgranater, og flere personer ble pågrepet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Biler påtent

Flere biler ble også satt fyr på utenfor kontorene til avisa Le Parisien, men en talsmann for brannvesenet sier det er uklart om de knyttes til protestene.

Tåregass ble også avfyrt i Nantes vest i Frankrike.

Fra midten av november har «de gule vestene» fylt gater og sperret veier over hele Frankrike. Protestene medførte tidvis opptøyer og sammenstøt i hovedstaden. Lørdag prøvde noen titall demonstranter å gå nedover Champs-Élysées, men de ble rolig bortvist av sikkerhetsstyrker.

Ga etter for krav

Grasrotbevegelsen vokste fram som en protest mot planlagte økninger i drivstoffavgifter. Senere fulgte krav om høyere lønninger, skattekutt og en grunnlovsendring som kunne gi velgerne mulighet til å foreslå folkeavstemninger.

Macrons regjering har droppet planene om avgiftsøkninger på drivstoff og lovet skattelettelser og økt minstelønn. Men mange er fortsatt frustrert og fortsetter å sperre veier og rundkjøringer i protest.

Juleferien antas å ha hatt en betydning for det lave oppmøtet de siste ukene, og protestbevegelsen håper å komme sterkere tilbake i januar.