15. oktober: Flomrammet Trond Brandsar har vært å sjekket huset sitt i Bismo. Mildvær og mye regn har gitt vårflomtilstander på senhøsten. Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Et værår med ekstreme variasjoner
Væråret 2018 har bydd på det hele – varme, kulde, nedbør og tørke. – Det har vært et år med ekstreme variasjoner, sier Hanne Heiberg i Meteorologisk institutt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Nå kommer kulda for alvor» lød overskriften som innledet væråret 2018. Vinteren kom for fullt i januar med minusgrader ned mot 20 grader og tvang nordmenn i hele landet til å finne fram ullundertøy, votter og lue. Ikke siden 2007 falt det like mye snø som i januar i år.
Hanne Heiberg er forsker i klimatjenesteavdelingen ved Meteorologisk institutt. Hun forteller at årets vinter opplevdes som svært lang, fordi februar, mars og begynnelsen av april var så kalde.
12. februar: I Oslo skapte store snømengder problemer både for biltrafikk og fotgjengere på vei til skole og jobb. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Vinter og kulde ga såpeglatte veier, og i løpet av januar meldte legevakta i Oslo om over 48 fallskader per dag, som er unormalt mange.
Og Oslo kommune mottok over 10.000 klager på mangelfull brøyting og strøing, til tross for at det ble strødd 7.000 tonn grus over om lag 100 mil fortau.
Enorme snømengder
Snømengden ga imidlertid økt skiglede og la til rette for en flott vinterferie i februar. De flotte skiforholdene ga også besøksrekord på en rekke norske alpinanlegg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKaldfronten fra Sibir skapte en ekstrem kulde og gjorde mars uvanlig kald. Det bød på problemer for den tidlige eliteseriestarten i fotball, som ble sparket i gang allerede 10. mars.
– Temperaturen ligger nå typisk 1 grad over det man regner som normalt i vintermånedene. Mens januar lå 1,6 grader over normalen, var imidlertid februar 0,8 grader kaldere og mars hele 2,8 grader kaldere enn normalen, som er veldig kaldt, sier Heiberg.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Mars var den kaldeste måneden siden 2013, legger hun til.
Rekordvarme
Vinteren fikk nesten ikke lov til å forsvinne før våren og sommeren meldte sin ankomst. 1. mai snødde det i hovedstaden, men allerede en uke senere ble det målt 26,7 grader ved Brusdalsvatn i Ålesund kommune. Det ble startskuddet til en svært god og lang sommer i hele landet.
19. juni: Skogbrann ved Røysåsen i Moss. Brannvesenet meldte om mye røyk og utfordrende slukkingsarbeid. Foto: Tor Aage Hansen / NTB scanpix
Mai sto for varmerekord i ti fylker. Hetebølgen førte til tørke og stor skogbrannfare. Tidlig i juni var det registrert 269 skogbranner, som var nesten like mange som gjennom hele fjoråret.
Artikkelen fortsetter under annonsenOslo hadde sin første tropenatt på 15 år natt til 11. juni, da 20,1 grader ble registrert som laveste temperatur. Natt til 30. juli ble det også registrert tropenatt i Tromsø for aller første gang, da laveste temperatur var 20,8 grader.
Årets knallsommer overgikk det meste. I løpet av sommeren i Norge ble det registrert varmerekord ved over 40 målestasjoner og registrert over 30 tropedager med temperaturer over 30 grader. I fjor ble det kun registrert én slik dag.
– Vi hadde pent vær uke etter uke etter uke, og særlig var mai og juli svært varme, forteller Heiberg.
Juli: Glissen byggåker på Algarheim i Akershus. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Hun forteller at global oppvarming øker sjansene for varmerekorder i framtiden og sier at vi går mot varmere klima, som kan gi lengre sommere og kortere vintere. Ifølge Heiberg ble det satt hele 28 fylkesrekorder på makstemperatur i år.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Den ekstreme varmen falt i smak hos de sol- og badeglade, men gikk hardt ut over bøndene. Varmen førte til en voldsom tørke, som ble erklært den verste siden 1947, og ga de dårligste kornavlingene på over 50 år.
Artikkelen fortsetter under annonsenHeiberg legger til at man ikke kan forvente like varm sommer neste år, ettersom temperaturene i Norge svinger fra måned til måned.
– Det er dette året et godt eksempel på, sier hun.
Ekstremvær
Etter en tørr sommer har høsten vært langt mer våt. I september herjet stormen Knud i store deler av Sør- og Østlandet. Innover Oslo kom vindkast på over 30 meter per sekund, trær knakk som fyrstikker og over 50.000 husstander sto uten strøm. Stormen forårsaket store skader på eiendom og annen infrastruktur.
7. september: Store problemer med flom. som her på Grim i Kristiansand, der vannet står høyt. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB scanpix
Det gjorde også storflommen som rammet Vestlandet, Hordaland og Sogn og Fjordane, og særlig områdene omkring Skjåk og Vågå. Årsaken til flommen var kraftig regn og snøsmelting på grunn av unormalt høye temperaturer i fjellet.
Artikkelen fortsetter under annonsenNedbøren fortsatte på Vestlandet, og Bergen kunne smykke seg med en ny nedbørsrekord i slutten av oktober. Den forrige rekorden var på 1.397,6 millimeter fra november 2006 til januar 2007, og ble slått ned i gummistøvlene med hele 1.399,2 millimeter fra august 2018 til oktober 2018.
Etter en mild november er det lov å håpe på en hvit jul og en kald vinter i 2019, slik at skiene mange fikk i julegave kommer til nytte på nyåret.
