Fra 200 kilo og alvorlig syk til folkehelsepromotør

– For mitt vedkommende var det legen som sa at nok er nok. Det skjedde for cirka ti år siden. Da jeg ble «stoppa» var jeg 43 år. Jeg veide nesten 200 kilo. Legen sa rett ut at «nå har du en kropp som har forfalt så sterkt at du er livstruende syk». Jeg hadde kraftig diabetes, høyt blodtrykk og alt som hører med det.

Det forteller trebarnsfar Rune Sandø (54) fra Trøndelag, som i dag er nestleder i Landsforeningen for overvektige og driver med folkehelsearbeid.

Før den skjebnesvangre legetimen jobbet Sandø som kokk. I en periode hadde han ansvar for drift ved to hoteller og pusset på huset sitt om natta. Han hadde mye å gjøre og passet ikke på helsa si.

Han visste at han var stor. Men han visste ikke at han var syk. Kroppen hadde over lang tid blitt vant til et kosthold med for mye sukker og fett, men nå var hjertet i ferd med å gi opp.

Sandø roser fastlegen som tok den vanskelige samtalen med ham før det var for sent.

– Det er klart det er tøft når du får beskjed om at du har skadet kroppen din fordi du har spist for mye mat og fått for lite mosjon. Når du må bytte yrke og ikke lenger får holde på med det du elsker, sier trønderen til ABC Nyheter.

Stor som liten

– Til slutt var skammen min mye større enn kroppen min

LES SAKEN

Sandø hadde vært stor hele livet. Som andre store barn, opplevde han mobbing. Han var aldri den første som ble valgt til laget. Han var ikke like rask og flink som resten. Det var ekkelt og leit.

– Jeg fikk min dose av gjennomgang for at jeg var stor i oppveksten, men jeg så aldri på meg selv som kjempediger. Jeg gjorde alt mulig for å skjule det, blant annet ved å være så aktiv som mulig, sier Sandø til ABC Nyheter.

Han fant aktiviteter han mestret veldig godt, som ikke krevde løping, men heller presisjon, som volleyball, slåball, svømming og sykling. Det hjalp på selvtilliten.

– Min historie er «snill». Jeg var ikke et hardt mobbeoffer, selv om jeg til tider opplevde å bli satt til side. Jeg fikk også høre at jeg var tjukk, men det føltes ikke så kjempeille. Jeg hadde så mange gode venner, sier Sandø om sin egen oppvekst.

– Du er en trivelig kar, men du har for høy BMI

Fedmespesialist: – Nei, folk med fedme kan ikke bare ta seg sammen

LES SAKEN

Heller ikke som voksen, i yrkessammenheng, opplevde Sandø de helt store problemene med sin store kropp. Han tror en viktig grunn til det er at han jobbet som kokk.

– Kokker som er runde i kantene, har som regel ikke noe trøbbel med å komme seg inn på ulike kjøkken. Men det er andre yrker der det er mer fokus på at man må være så frisk som mulig, sier han.

En gang satte imidlertid den tunge kroppen en stopper for ham i kokkekarrieren.

– Jeg ønsket meg veldig å reise på cruisebåt og søkte på jobb som kjøkkensjef på den største og nyeste av skipene til Hurtigruta. Da veide jeg 192 kilo. Legen sa til meg at «Du ser godt ut, beveger deg godt og er en trivelig kar, men du har for høy BMI. Du må ned 30-40 kilo før båten går om noen måneder eller så må jeg strekke kroppen din 7-8 centimeter for at BMIen skal bli lav nok».

– Begge deler var like urealistisk.

Les også: Dette er forskjellen på overvekt og fedme

– Jeg er redd for å miste deg fordi du er så svær

Sandø sier han er heldig som hele livet har hatt venner som har støttet ham, i tykt og tynt.

– De har sagt til meg og at de ikke oppfattet meg som en feit fyr. De så meg ikke som kjempediger og annerledes. Det var veldig godt å høre.

Et par år før legetimen som ble vendepunktet for Sandø, var det imidlertid en av de beste vennene hans som sa rett ut til ham at han var bekymret for helsa hans.

– «Vet du hva, nå er du kjempestor og jeg er redd for at jeg skal miste deg fordi du har blitt så svær». Det var første gang noen hadde sagt det til meg, og jeg har tenkt i ettertid at jeg synes det er veldig fint at han turte å si det, sier 54-åringen og fortsetter:

– Da han sa det ble jeg litt stille. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Men jeg har tenkt mye på det i ettertid og det er en setning som har fulgt meg.

Han forteller at denne direkte og ganske korte kompispraten, nok var med ham i underbevisstheten da fastlegen hans to år senere la alle kort på bordet:

– «Rune, dette er ikke bra. Du er veldig syk!» Det var også her ordet «livsstilsykdom», som skulle vise seg å spille en stor rolle videre i mitt virke og liv, kom opp for første gang.

Les også: – Svært overvektige bør trene for å unngå hjerteflimmer

– Overspising og overvekt er tabu

I fjor fikk Rune Sandø en folkehelsepris som gis "på grunnlag av betydelig innsats innenfor folkehelsearbeid". Foto: Privat

Sandø opplever at det er tabu å ta opp overspising og overvekt med folk som står en nær.

– Det er nok kompiser og venner som sitter og vil si noe, men som holder igjen fordi det er et så vanskelig tema. Men vi må tørre å si ifra, mener han.

Det er ikke bare vanlige folk som synes det er vanskelig å snakke om fedme. Sandø forteller at han har snakket med mange leger og helsepersonell som forteller at akkurat den samtalen med pasientene kan være veldig ugrei.

– For hvor går grensen? Når skal man si ifra? Men dette er som andre fakta om helsen, som legene er nødt til å formidle, sier Sandø og fortsetter:

– Det er viktig at man har en god fastlege som kjenner en godt og tør å kalle en spade for en spade. Jeg hadde en sånn lege. Han kjente meg veldig godt og turte å si nøyaktig hvor dårlig det sto til. Han sammenlignet min tilstand med andre sykdommer som gjør ende på livet på en brutal måte. Det føltes riktig fordi han var en lege som kjente meg godt og visste hvordan han kunne nå frem til meg.

Sandø understreker at det er veldig viktig at legene tar den samtalen, og at fastlegen er en viktig samtalepartner på veien fremover.

– En god relasjon med fastlegen er uten tvil kjempeviktig.

– Fedmeoperasjon er ingen «quick fix»

Fordi Sandø var blitt så syk av sin overvekt, ble det fedmeoperasjon som til slutt ble løsningen for ham. Som far skjønte han at helsa hans ikke bare handlet om ham.

– Da jeg innså alvoret var det starten på de riktige valgene. Da alt var ille fikk jeg fantastisk mye hjelp. Jeg fikk hjelp til å komme på rett kjøl både med helse og utdanning. Men min historie er bare min historie. Jeg kan ikke snakke for andre. Ikke alle er like heldige.

Sandø understreker at fedmeoperasjon ikke er noe han anbefaler som en løsning for alle med overvektproblemer, men at det er bra som et livreddende tiltak der det er nødvendig.

– Dette er ikke noe «quick fix», ikke en god løsning for alle. For noen fungerer det veldig bra, andre opplever å få mye problemer i ettertid.

En uvirkelig opplevelse

Sandø våknet opp etter operasjonen med en magesekk på størrelse med en halv kaffekopp.

– Da føler du metthetsfølelse fort. Og du spiser forsiktig. Etter hvert blir du i bedre form igjen og begynner å bevege deg litt. Kroppen blir mindre og mindre og mindre … Det er ett år med vektreduksjon som går av seg selv, forteller han.

– Det som er spesielt er at hjernen ikke henger med fordi det går så fort. Du kikker deg i speilet og ser den store personen du så før, men vekta viser at du er så lett som du ikke har vært på mange, mange år. Det er en uvirkelig opplevelse. Fin, men uvirkelig.

Les også: Forskning: Søtsug i genene gir mindre risiko for fedme

Noen får panikk

Alt blir annerledes, forklarer Sandø. For eksempel det å knytte skoene. Mens han før måtte puste dypt og «klemme seg sammen» når han bøyde seg frem, kunne han plutselig knytte sko uten at det gjorde vondt noe sted.

Med en betydelig lettere kropp, ble han også mer aktiv.

– For meg var det største at jeg kunne kaste medisinene mot høyt blodtrykk og diabetes og alt det der.

Men en dag stopper denne utviklingen opp. Vekta viser ikke lenger færre og færre kilo. Da er det noen som får panikk. Og god oppfølging på sykehuset er viktig, mener Sandø.

– Da begynner hverdagen. Hvis du ikke har satt deg inn i hva du må gjøre da, kan det gå galt. Mange går opp noen kilo, andre går opp mye. Operasjonen har gitt deg et verktøy for å holde vekta på et normalt nivå, men det krever fortsatt stor innsats.

Oppmerksomhet for å være normal

Når kroppen endrer seg såpass radikalt, skjer det også noe med oppmerksomheten fra menneskene rundt deg, forklarer Sandø.

Etter operasjonen måtte han velge tidspunkt for å gå i butikken med omhu. Hvis han gikk da det var mye folk, fikk han for mye oppmerksomhet. Alle var hyggelige. De ville stoppe og prate litt. Men det tok for mye tid.

– Selv om det var positiv oppmerksomhet, føltes det også litt merkelig. Jeg er en sosial person som liker mye oppmerksomhet, men kom til et punkt der det faktisk ble for mye.

– Jeg var ikke forberedt på denne type oppmerksomhet rundt mitt eget «nye» jeg. Det å få så mye oppmerksomhet for å være normal … Det får jo ikke «vanlige folk».

Les også: Tar i bruk to nye medisiner mot fedme i Norge

Folkehelsepromotør

Foto: Privat

Nå har Sandø levd i den «nye» kroppen sin i noen år. Han har forlatt kokkeyrket til fordel for folkehelsearbeid.

Også i denne jobben dreier det seg mye om mat og ikke sjelden får han anledning til å ta på seg kokkeklærne igjen. For eksempel jobber han med to av Helsedirektoratets kostholdskurs «BRA MAT» og «Fiskesprell» og et nasjonalt kostholdsprogram. Oppdragene kommer blant annet fra frisklivssentraler, helsestasjoner, kommune og fylke.

I jobben møter han både voksne, barn og unge som han lærer om fornuftige kosthold og sunne vaner. Da deler han sine egne erfaringer og får god respons på det.

– En mann som tør å fortelle i klartekst hvordan dette har fungert, det er ønsket ganske mange steder, sier Runde Sandø til ABC Nyheter.