Det kan være greit å sjekke hva du måtte ha av engangsdekninger gjennom jobben, sier Alexandra Plahte, jurist og leder for pensjon i Gabler Steenberg & Plahte. Foto: Gabler Steenberg & Plahte
Lønnsøkning i 2019 kan være gull verdt pensjonsmessig
Mange er nok ikke klar over at pensjonsgrunnlaget man står registrert med per 31.12.2019 blir ekstra viktig for de som er født etter 1962, skriver Alexandra Plahte.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Er du født i 1963 eller senere og er omfattet av offentlig tjenestepensjon vil alderspensjonsordningen din bli vesentlig endret med virkning fra 2020.
Det du allerede har opparbeidet deg i offentlig tjenestepensjon vil fortsatt være en såkalt brutto-ordning. I dette ligger at opparbeidet pensjon skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden
Fra og med 2020 vil du tjene opp tjenestepensjon i det som kalles påslagsmodellen - en helt annen alderspensjons-modell som tjenes opp uavhengig av pensjonsopptjeningen i folketrygden.
Dagens offentlige tjenestepensjonsordning er sluttlønnsbasert. I dette ligger at det er avgjørende for den enkeltes totalpensjon hvilken sluttlønn man har. Dersom man får en hyggelig lønnsøkning på slutten av karrieren får dette pensjonsmessig tilbakevirkende effekt i den forstand at pensjonen beregnes som om man har hatt den siste høyere lønnen i samtlige år i ordningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAlle år teller
Med ny påslagsordning blir dette endret ved at alle år teller. Pensjonen man har opparbeidet i gammel ordning vil fortsatt være «sluttlønnsbasert», men da basert på «sluttlønnen» man har når man meldes ut av dagens offentlige brutto-ordning og overføres til den nye påslagsmodellen. For samtlige født i 1963 eller senere vil dette være per 31.12.2019.
Mange er nok ikke klar over at pensjonsgrunnlaget (normalt regulativ lønn og faste tillegg) man står registrert med per 31.12.2019 dermed blir ekstra viktig for de som er født etter 1962.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMens man tidligere altså har hatt stor verdi av en hyggelig lønnsøkning på slutten av karrieren grunnet sluttlønnsprinsippet blir dette tidspunktet i praksis felles for denne gruppen – altså 31.12.2019.
Desto større verdi
Det ligger i regelverket at opparbeidet pensjon årlig bli regulert med den generelle lønnsreguleringen i samfunnet (såkalt G-regulering). Størrelsen på årlig G-regulering er ikke noe den enkelte selv kan påvirke. Det blir det det måtte bli, men det sier seg selv at jo høyere lønn man står med pr. 31.12.2019, desto større verdi får man pensjonsmessig for samtlige år man har rukket å opparbeide seg i den offentlige tjenestepensjonsordningen før overgang til ny ordning i 2020.
Artikkelen fortsetter under annonsenSett fra den enkeltes ståsted er det følgelig liten tvil om at effekten av en hyggelig lønnsøkning 31.12.2019 vil ha større verdi for den enkelte sammenlignet med om den samme lønnsøkning kommer 01.01.2020.
Opptjeningen i den nye påslagsmodellen er nemlig ikke basert på sluttlønn, men på alleårsopptjening. I dette ligger at alle år teller. En lønnsøkning vil fortsatt gi pensjonsmessig uttelling, men ikke med tilbakevirkende effekt for alle år i ordningen slik det er med dagens offentlige tjenestepensjonsordning.
De som er født før 1963 fortsetter på dagens offentlige tjenestepensjonsordning og vil følgelig fortsatt være omfattet av sluttlønnsprinsippet også etter 31.12.2019, mens altså senere årskull vil omfattes av påslagsmodellen og dermed også alleårsopptjening.
Les også:
Mange stoler ikke på rådgivere når det gjelder pensjon
