Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Murad tilhører yazidi-minoriteten i det nordlige Irak, der hun levde med sin familie i den avsidesliggende landsbyen Kocho. I august 2014 gikk IS til et brutalt og systematisk angrep på flere landsbyer i Sinjar-distriktet, med formål om å utrydde yazidi-befolkningen.
Fredsprisvinneren ble bortført av IS sammen med sine to søstre, tvunget til å konvertere og brukt som sexslave til hun rømte en måned senere. I 2015 kom hun som flyktning til Tyskland, hvor hun siden har vært bosatt.
Under søndagens Nobel-pressekonferanse sa Murad at frykten for jihadistene ennå ikke har sluppet helt taket.
– Jeg er en glad, lykkelig og utadvendt person, og jeg vil ikke leve i frykt. De siste fire årene har jeg vært i Tyskland, et trygt sted, men frykten slapp ikke taket, sa Murad.
– Jeg er fortsatt redd for at disse folkene skal angripe meg eller andre, yazidi-kvinnene som fortsatt er i fangenskap, jeg er redd for at alle disse skal bli utsatt for vold. Jeg håper på at denne frykten en dag går bort, sa fredsprisvinneren.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEtter at hun rømte fra IS-fangenskap har 25-åringen delt sin historie med resten av verden. Dette for å rette oppmerksomhet mot det yazidi-minoriteten har blitt utsatt for, og mot de over 1.000 kvinnene som fortsatt holdes i IS-fangenskap.
– IS gjemte ikke det de gjorde. De var veldig offentlige. De erklærte at yazidier var i veien for dem. De sa at de måtte drepe alle mennene, mens kvinnene ble tatt til fange, kjøpt, solgt og voldtatt. Titusener av mennesker ble solgt, voldtatt eller drept på grunn av kjønn og religiøs tro, sa Murad.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Likevel har ikke en eneste av IS-overgriperne har blitt stilt for retten. Om ikke dette blir tatt tak i nå, vil lignende handlinger bli begått av andre i framtiden, sa Murad.
Håpet er at fredsprisen kan bidra til rettferdighet for yazidiene. Dette krever imidlertid handling fra det internasjonale samfunnet, mener Murad.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Denne ene prisen kan ikke ta tilbake all volden og alle angrepene mot barn og gravide kvinner, men den har åpnet dører, og er i ferd med å åpne enda flere dører. Vi må ha rettferdighet. Drapene og massevoldtektene må slutte, sa hun.
Fredsprisvinneren drømmer også om å en dag kunne sørge for at yazidiene kan reise tilbake til hjemdistriktet Sinjar.
– Fra dag en har jeg sagt at målet til hver eneste yazidi er å ikke miste Sinjar. Jeg vil være en stemme for alle de som har blitt utsatt for vold og opplevd vanskeligheter. Jeg vil hjelpe til med å gjenoppbygge byen vår. Men den irakiske regjeringen har ikke gitt yazidiene rettigheter. De har ikke gitt kvinner de rettighetene de fortjener, sa Murad.
Selv om mye fortsatt gjenstår, mener Murad at arbeidet hun og mange andre har lagt ned har bidratt til at ting har begynt å bevege seg i riktig retning de siste årene.
Artikkelen fortsetter under annonsenDa hun fikk spørsmål om hvordan det var å oppleve at dette arbeidet ble anerkjent med en fredspris, tok hun til tårene.
– De siste tre årene har jeg vært på denne reisen, og det har vært en vanskelig sti å gå på. Det er en vanskelig oppgave vi står overfor. Det er også på mange måter en skamfull oppgave å skulle snakke høyt om at man selv som kvinne har blitt utsatt for disse grusomhetene. Men dette er oppgaven jeg skal gjøre, sa Murad.
