Vanskelige saker gjenstår i klimaforhandlingene i Polen

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen her på Stortinget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen her på Stortinget. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Finansiering av klimatilpasning og utslippskutt i fattige land blir som ventet en av de vanskeligste sakene i innspurten av klimaforhandlingene i Polen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimaforhandlere fra hele verden er samlet i byen Katowice for å bli enige om et regelverk for gjennomføringen av Parisavtalen.

Mandag begynner innspurten av møtet med ministre til stede. De vil måtte ta seg av alle de vanskelige spørsmålene som er utsatt til siste fase. Blant dem er klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V), som sier Norge «vil spille en aktiv rolle i klimaforhandlingene».

– Tiden er knapp for at vi skal beholde verden slik vi kjenner den i dag. Derfor er det så viktig at vi blir enige om et robust og effektivt regelverk for hvordan verden skal nå målene i Parisavtalen, uttaler Elvestuen.

FNs klimapanels ferske rapport viser at verden må gjennom store og raske utslippskutt for å lykkes i å begrense verdens oppvarming, påpeker han.

«Dramatisk forskjell»

– Forskjellen på 1,5 og 2 grader er dramatisk. Diskusjonen i Polen om hvordan landene må øke sine målsettinger om klimakutt ytterligere i 2020, blir svært viktig, mener Elvestuen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et av de vanskeligste spørsmålene er som ventet rike lands finansiering av klimatiltak i fattige land. I Parisavtalen står det at rike land skal skaffe til veie 100 milliarder dollar per år fra 2020. Men nøyaktig hvordan, og hva som vil skje lenger fram i tid, er fortsatt uklart.

– Regjeringene i utviklingsland trenger noen foreløpige tall som de kan bruke når de planlegger, sier delegaten Gebru Jember Endalew fra Etiopia til nettstedet Climate Home News.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rapportering av utslipp

En annen vanskelig sak er rutinene for å sjekke om de frivillige nasjonale utslippsmålene knyttet til Parisavtalen faktisk blir nådd. Det skal vedtas regler for rapportering av landenes klimautslipp, men reglene vil være strengere for rike land enn for fattige utviklingsland.

Et springende punkt er hva slags regler store, raskt voksende utviklingsland som Kina skal forholde seg til. Saken blir ikke lettere av at enkelte rike land, blant dem Australia og USA, også vil slippe strenge regler for utslippsrapportering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I forkant av klimamøtet i Polen er det lagt fram flere forskningsrapporter som beskriver dramatiske klimaendringer som kan ramme verden hvis ikke utslippene av klimagasser kuttes.

Utviklingen går så langt i stikk motsatt retning, og i forrige uke ble det lagt fram nye tall som tyder på at CO2-utslippene har vokst raskere i år enn i 2017.

– Idiotisk avtale

President Donald Trump har varslet at han vil trekke USA fra Parisavtalen, men inntil videre har USA fortsatt representanter til stede i de internasjonale klimaforhandlingene.

Mens forhandlingene har pågått i Katowice, har Trump latterliggjort Parisavtalen på Twitter.

– Kanskje det er på tide å få slutt på den idiotiske og ekstremt dyre Parisavtalen og gi pengene tilbake til folket som lavere skatter, skrev han på Twitter lørdag i forbindelse med protestene og opptøyene i Frankrike.

I forrige uke la Trumps regjering fram forslag om å fjerne krav om utslippsbegrensninger på nye kullkraftverk som var innført av tidligere president Barack Obama. Kravene innebærer i praksis at nye kullkraftverk må utstyres med teknologi for fangst og lagring av CO2.