OPPGITT, MEN GIR IKKE OPP: Klima- og milljøminister Ola Elvestuen (V) på FNs 24. klimatoppmøte. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
FNs klimatoppmøte i Katowice:Strid på FNs klimatoppmøte gjorde Ola Elvestuen stum
Fire land klarte forrige uke å forhindre at FNs klimatoppmøte skal ta hensyn til FNs klimapanel. Nå legger Ola Elvestuen sitt håp til det polske vertslandet - som får 80 prosent av strømmen sin fra kullkraft.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hva er FNs klimatoppmøtet i Katowice?
Tre år etter det kjente klimamøtet som ledet til Parisavtalen, skal verdens nasjoner prøve å bli enige om reglene for å gjennomføre denne.
Det skjer i den polske industribyen Katowice 2. til 14. desember 2018. Der avholdes det 24. partsmøtet under FN-konvensjonen om klimaendringer, UNFCCC, kalt COP24.
COP24 regnes som viktigere enn de fleste årlige møtene. For å sette Parisavtalen ut i livet, må landene bli enige om regler for å måle utslippsutviklingen og sikre at de blir like i alle land, hvor mye rike land skal bidra med økonomisk til de fattigere og mange andre spørsmål.
Frivillig: Parisavtalen bygger på at hvert land frivillig skal redusere sine klimautslipp så mye som de selv fastsetter. Disse målene kalles NDC'er (Nasjonalt besluttede bidrag). I en såkalt Talanoe-dialog skal en prøve å øke forpliktelsene før NDC'ene første gang skal meldes inn i 2020. Deretter skal NDC'ene rapporteres inn hvert 5. år og skjerpes hver gang.
KATOWICE, POLEN (ABC Nyheter): Forrige uke skjedde det noe spesielt da byråkratene forberedte vedtak på FNs klimatoppmøte der politikerne strømmer til denne uka.
Det som skjedde, kan føre til at klimatoppmøtet - av alle - risikerer å bli seende ut som klimafornektere:
USA, Saudi-Arabia, Kuwait og Russland forhindret en uttalelse om å «ønske velkommen» den ferske rapporten fra FNs klimapanel IPCC.
Den slo vitenskapelig alarm om at verdens utslipp av klimagasser må reduseres så mye at temperaturen ikke øker mer enn 1,5 grader.
I FN-forhandlinger fattes vedtak ved konsensus, altså at alle er med.
Klimatoppmøte kan ende uten klimadytt
– Hva vil du si om disse fire landene, Ola Elvestuen?
Den vanligvis svært så verbale klima- og miljøministeren, som nå deltar i klimaforhandlingene her i Katowice, slår opprådd ut med armene.
– Ja ... nei ..., sier han og gir opp å svare ABC Nyheter på det spørsmålet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg vil heller fokusere på de mer enn 190 andre landene, fortsetter klimaministeren.
– Situasjonen er så alvorlig at vi må holde trykket på å gå framover og at mange nok land vil være med på å drive fram denne utviklingen. Det blir min hovedoppgave å presse på for det, sier han.
Henvisningen til 1,5-gradersrapporten var ment å gå inn i slutterklæringen for en prosess kalt Talanoe-dialogen i klimaforhandlingene.
Navnet på dialogen stammer fra øystaten Fiji, som har ledet klimaforhandlingene fram til nå. Nå følger Polen, et land som får nesten 80 prosent av sin strømforsyning fra kullkraft.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTalanoa-dialogen går ut på møteserier mellom land og innad i land om hvor vi står i klimasituasjonen, hvor vi burde vært og hvordan vi kan komme dit.
En klima-samling for norske kommuner i juni er ett eksempel på Talanoa-dialog.
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Kull-president» skal berge klimaerklæring
Oppsummeringen av Talanoa-dialogen som skal gjøres av topp-politikerne her onsdag, er ment å være et signal til medlemslandene om å øke sine ambisjoner for utslippskutt. De skal innen 1. kvartal 2020 melde inn sine mål om hvor mye de vil redusere sine klimautslipp.
KATOWICE: Halvannen mil sør for FNs klimaforhandlinger pøser ett av Polens kullkraftverk ut sine gasser. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Uroen brer seg om at dette 24. klimatoppmøtet, COP24, ikke engang vil klare å ta hensyn til FN-panelet IPCCs egen rapport.
Ola Elvestuen forteller at han har hatt møter gjennom hele året med COP-presidenten Michal Kurtyka. Mandag kveld hadde han møte med en representant for det polske presidentskapet.
Saken er nemlig at Polen, som vertsland for dette 24. partsmøtet, COP24, skal legge fram en erklæring som oppsummerer Talanoa-dialogen.
– Hva COP-presidenten legger fram, blir avgjørende. Erklæringen oppsummerer den felles høyeste ambisjonen du kan ha fra COP24, forklarer Elvestuen.
Artikkelen fortsetter under annonsenBlant frivillige organisasjoner som følger forhandlingene her, er håpet at erklæringen fra Polen skal gi behørig omtale av IPCC-rapporten, og at vedtaket samtlige land gjør herfra henviser til denne erklæringen.
– Selv om Talanoa-dialogen avsluttes her, er det avgjørende at landene hever sine ambisjoner som meldes inn i 2020. Det avgjørende er å få mange nok land til å legge IPCC-rapporten til grunn, sier Ola Elvestuen.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Regnskogsfondet: Trump + økonomi
Regnskogsfondet er en av rundt 20 norske organisasjoner som følger klimatoppmøtet.
– Risikerer klimatoppmøtet å ligne på klimafornekterne ved ikke å anerkjenne IPCCs 1,5-graders rapport?
– Den rapporten sender et veldig tydelig budskap inn til møtet her om at alle land må øke sine ambisjoner fram mot 2030 for å oppnå 1,5-gradersmålet. Noen få har valgt å ignorere det budskapet. Det har å gjøre med lederskapet og hvilke økonomiske interesser de representerer, svarer Regnskogsfondets klimarådgiver Torbjørn Gjefsen.
– Disse få er svære land og i tillegg er det enstemmighet som gjelder?
– Det skjedde noe med forhandlingene med at USA har fått en ny president som heller plasserer seg sammen med Saudi-Arabia i synet på IPCC-rapporten, konstaterer Gjefsen.
Vi har et håp om at politikerne skal få det på plass.
