Mener Norge styrer finansene bedre enn Söta bror

Både Norges Bank og Finanstilsynet har advart mot at det langvarige lavrentenivået i Norge bidrar til å bygge opp finansielle ubalanser. Det norske styringsrenta har vært på rekordlave 0,5 prosent siden mars 2015, før Norges Bank jekket den opp til 0,75 prosent forrige måned.

Likevel er dette langt høyere enn renta i våre naboland. I Sverige er styringsrenta negativ på –0,5 prosent, mens Danmark har hatt en innskuddsrente på mellom –0,75 og –0,65 siden 2015. Det betyr at man taper på å ha pengene i banken.

Danmark har knyttet sin krone opp mot euro, derfor er det slik. Men hva med Sverige?

– Renta i Norge er høyere på grunn av at Øystein Olsen i Norges Bank har tatt større grad til hensyn sysselsetting og finansiell stabilitet enn Stefan Ingves i Riksbanken har gjort, sier Erica Blomgren, makroøkonom i Skandinaviska Enskilda Banken (SEB) til ABC Nyheter.

– Hvem som har vært klokest, er ikke lett å si. Det får vil vel se under neste krise. Imidlertid har jeg tro på at Øystein Olsen har håndtert lavinflasjonsregimet bedre, sier hun.

Rigid Riksbank

Den vestlige verden har lenge vært fanget i en situasjon med lav inflasjon til tross for ønsket om rundt to prosent i året, for å stimulere til forbruk og investeringer.

Erica Blomgren i SEB i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Den lave inflasjonen, til tross for lav rente og utlånsfest, børsfest, gjeldsvekst og boligprisvekst, har fått økonomer til å klø seg i hodet.

– Riksbanken er spesielt opptatt av sitt inflasjonsmål og har en rigid tilnærming. Norges Bank har en mer fleksibel tilnærming. Derfor så stoppet Norges Bank med sine rentenedsettelser før de havnet i negativt territorium, slik som i Sverige, selv om de har ligget langt under sitt eget inflasjonsmål, sier Blomgren.

Etter en tid med økende kredittvekst og sårbarheter er priser på aktiva sårbare for verditap når pengepolitikken endres. Likevel tror hun på at Olsen vil fortsette med å sette opp renta.

– Økonomien går bra og arbeidsmarkedet er stramt, noe som vil gjøre at lønningene og underliggende inflasjon øker. Men Norges Bank kommer til å gjøre det gradvis og gå varsomt fram, sier hun.

– En ny finanskrise er ikke til å unngå

LES SAKEN

Fri bar og to bonger

Makroøkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen har lenge kjempet for en fortsatt lav rente. Han er ikke fullt så sikker på om det blir flere renteøkninger.

– Over nyttår får vi se om dette var smart.

– Dersom julehandelen blir svak og boligmarkedet utvikler seg svakt, kan det hende hodene i Norges Bank angrer seg, sier han til ABC Nyheter.

Forbrukerrådet: – Ikke godta renteøkning på boliglånet

LES SAKEN

Han mener samarbeidet mellom Øystein Olsen og den strenge Finanstilsyn-sjef Morten Baltzersen har fungert bra hittil, og det er ingen grunner til å endre på dette.

Makroøkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

– For å si det slik, Øystein Olsen har gitt oss fri bar på julebordet, mens Baltzersen ga bare to bonger til hver av oss. Dermed sørget han for at julefesten ikke gikk over styr, som i enkelte andre land.

Bekymret for Sverige

Men å begynne å øke rentene nå blir tøffere enn Norges Bank legger opp til, mener Andreassen.

Andreassen viser til at veksten i fastlands-BNP i 3. kvartal var på 1,7 pst det siste år, ned fra en årlig rate på 2,0 pst i 2017.

– Jeg frarådet å øke rentene i september, og jeg holder fast på at jeg hadde rett. Konjunkturene har forverret seg internasjonalt, handelskrigen mellom Kina og USA kommer til å skape uro, sier Andreassen.

– Hvorfor har ikke kronekursen økt sammen med rentene?

– Den norske krona er en liten valuta. Når uroen øker, selger investorene seg ut av sine posisjoner. Det gjelder den svenske krona også.

– Pensjonistene vil ta regningen for den neste finanskrisen

LES SAKEN

Andreassen er mest urolig for hva som kommer til å skje med vår nabo.

– Siste tall som har kommet inn viser en negativ BNP-vekst. Samtidig er sårbarheten høy, så det spørs om sentralbanksjefen tør å øke rentene. Hvis dette fortsetter vil den svenske krona få en prolaps.

Andreassen sier Norge blir mer og mer unike sine naboland, økonomisk sett.

– Våre finanser, vårt oljefond og det at vi står utenfor EU gjør at vi blir stadig mer ulike. Det gjør det stadig vanskeligere å sammenligne økonomiene.

Ti år siden Lehman Brothers – kan det skje igjen?

LES SAKEN