Diesel og folkehelse:– Luftforurensningen koster europeiske skattebetalere milliarder

Diesel-biler forbudt-skilt, Hamburg sentrum. November 2018. NTB Scanpix/Reuters.
Diesel-biler forbudt-skilt, Hamburg sentrum. November 2018. NTB Scanpix/Reuters.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Luftforurensning gir helseskader for 771 milliarder kroner i EU-landene hvert år, ifølge en ny rapport. Diesel-utslipp er ansvarlig for tre fjerdedeler av skadene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Studien er bestilt av Den europeiske alliansen for folkehelse (EPHA), og fant at brorparten av kostnadene ble belastet skattebetalerne gjennom offentlige helsetjenester. Disse kostnadene kan reduseres med 80 prosent innen 2030 kun hvis man gjennomfører svært ambisiøse endringer, konkluderer rapporten.

Diesel-utslipp har vært i søkelyset siden 2015, da Volkswagen ble tatt i å fuske i lovpålagte tester. Nærmest alle dieselbiler viste seg å pumpe ut langt mer forurensning på veiene enn i de offisielle testene. Studier viste i 2017 at minst 38.000 mennesker døde årlig som følge av denne feilen.

I Storbritannia har de fleste byområder lovpålagt regulering av luftforurensning. Statsråder har tre ganger tapt i Høyesterett fordi de har gjort for lite for å forebygge forurensningen. Den britiske regjeringens seneste handlingsplan ble kalt «ynkelig» av miljøadvokater, og avslørte at luftforurensningen var langt verre enn tidligere fryktet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Diesel er ikke en del av løsningen

Noen av de nyeste diesel-modellene følger offisielle krav på veien, men Zoltán Massay-Kosubek ved EPHA sier: «Jeg ville ikke betrakte diesel som del av løsningen, men som del av problemet. Du kan forbedre filtre, men det er fremdeles brenselsteknologi.»

Diesel: Volkswagen Gold TDI. September 2015. NTB Scanpix//REUTERS.
Diesel: Volkswagen Gold TDI. September 2015. NTB Scanpix//REUTERS.

– Lav- og nullutslipp-alternativ vil være en mye mer egnet løsning, sier han.

– Men som talsmann for folkehelse må jeg understreke viktigheten av å gå og sykle, som også gir helsegevinst.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forskningen brukte veidata fra kjøretøyenes utslipp og kjente helsekostnader for å beregne den totale helsekostnaden for EUs 28 medlemsland, inkludert helsetjenester, innleggelser og tidlige dødsfall. Anslagene var konservative og inkluderte kun helseeffekter man bestemt kan knytte til dårlig luftkvalitet, som slag og lungesykdommer.

– Ikke alle aspekter av helseproblem knyttet til luftforurensning er kjent for forskningen, som eventuell sammenheng med diabetes og demens, sier Massay-Kosubek.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har bare så vidt skrapt i overflaten her. Jeg tror det fullstendige bildet er enda større.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Målestasjon for luftforurensning i Köln. November 2018. NTB Scanpix/AFP.
Målestasjon for luftforurensning i Köln. November 2018. NTB Scanpix/AFP.

«Toppen av isfjellet»

Andre forskere er enige i at de velkjente skadene bare er «toppen av isfjellet. » Verdens helseorganisasjons globale tall viser 7 millioner dødsfall årlig, men dette er trolig også et svært lavt anslag, siden det kun inkluderer partikkelforurensning og de fem dødsårsakene man er sikrest på at kan knyttes til luftforurensning. Tidlige anslag med forbedrede modeller tyder på et totalt antall dødsfall nærmere 9 millioner, kun på grunn av partikkelforurensning.

Det bør innføres strengere EU-regler om utslipp, sier Massay-Kosubek, men det er også behov for tiltak som dieselforbud, forurensningsavgifter og bilfrie dager i byområder. Rapporten viser at man innen 2030, med ambisiøse tiltak som at to tredjedeler av bilparken er elektrisk eller hybrid, og et forbud mot alle biler fra før 2014, vil kunne kutte helseutgiftene med 80 prosent sammenlignet med dagens nivå. Et mindre ambisiøst scenario, der en fjerdedel av bilene er elektriske eller hybrid innen 2030, vil likevel redusere helsekostnadene med 74 prosent, anslår forskerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Katastrofale konsekvenser

Helse-aktivister ønsker rapporten velkommen.

– Vårt anliggende bør først og fremst være å forebygge de katastrofale konsekvensene for menneskers helse, sier Rebecca Daniels i den verdensomspennende veldedige helseorganisasjonen Medact.

– For å håndtere denne folkehelse-krisen må EUs regjeringer forplikte seg til en politikk der man umiddelbart faser ut dieselbiler.

Dr Jonathan Grigg fra organisasjonen Leger mot diesel, sier han støtter rapportens ambisiøse forslag.

Les også: Studie: Økning i utslipp av stoffer som ødelegger ozonlaget

– Nyere biler forurenser mindre

– Det er viktig å skille mellom gamle dieselbiler og de nyeste bilene, sier talskvinne for Organisasjonen for europeiske bilprodusenter (ACEA).

– De nyeste bilene har svært lavt utslipp av nitrogenoksid ikke bare i laboratoriet, men også på veiene. Moderne dieselbiler støttes av en rekke fornyingstiltak, og kan derfor spille en viktig rolle i byenes reduksjon av luftforurensning.

Den totale samfunnskostnaden fra alle former for luftforurensning, ikke kun veier, er betydelig høyere enn tallene i den nye rapporten, og koster 220 milliarder krone i Storbritannia alene.

Les også:

Oversatt av Ole Peder Giæver /ABC Nyheter / © Guardian News & Media Limited