VIDEO: Det er ikke lett å lande på Mars, men vi har da klart det noen ganger
Her er de vellykkede Mars-landingene
I over 50 år har vi sendt romsonder til Mars. Noen bare for å se. Andre for å røre.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Hvis alt går som det skal, lander romsonden InSight på Mars mandag kveld. Det blir den femtende gangen vi prøver å lande noe på den røde planeten. Forhåpentligvis blir det også den niende gangen vi lykkes.
De første romferdene med retning mot Mars forlot Jorda i oktober 1960. Målet var bare å fly forbi, men den sovjetrussiske Marsnik 1 (også kalt Mars 1M) kom aldri så langt.
Det første forsøket på å lande skulle være Sputnik 24 (Mars 2MV-3 No.1) i 1962, men den kom ikke engang ut av banen sin rundt Jorda.
I 1965 klarte NASA å fly forbi Mars med Mariner 4, og vi fikk de første bildene fra overflaten på Den røde planeten.
5. juni i år ble romsonden InSight sendt i retning Mars som nummer godt over 50 i rekken av Mars-ferder. 15 av dem hadde til hensikt å lande.
Her er oversikten over de åtte Mars-landerne som i større eller mindre grad kan kalles vellykkede:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMars 3
27. november 1971 krasjet Sovjetunionens Mars 2 inn i Mars-overflaten med dødelig utfall. Fem dager senere ble Mars 3 det første romfartøyet som landet vellykket på Mars og som klarte å sende en hilsen tilbake til oss.
Gleden i det russiske kontrollrommet ble ikke langvarig. Kontakten ble brutt bare 15 sekunder etter at den var opprettet. Likevel sørget Mars 3 for å gi oss det aller første bildet tatt på Mars-overflaten.
(Saken fortsetter under)
Modell av Mars 3 på Kosmonautmuseet i Russland. Foto: NASA
Viking 1
Amerikanernes først suksesslanding ble mer langvarig. Viking 1 landet 20. juli 1976 og holdt det gående i over seks år.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenViking 1 var sendt opp for å se etter muligheter for liv, noe som har vært den dominerende drivkraften bak mange av ekspedisjonene.
Les også: Ville du spist denne norske sjøpølsa? Det vil de gjerne i Asia
(Saken fortsetter under)
Viking 1 i bane rundt Mars før landingen. Foto: NASA
Viking 2
Viking 2 to landet bare et par måneder etter broren. 3. september 1976 landet 2-ern, og den holdt seg i aktivitet nesten like lenge som Viking 1.
Artikkelen fortsetter under annonsenIngen av Viking-landerne fant levende liv, selvfølgelig. Men de sendte hjem mer enn 50.000 bilder av Mars.
(Saken fortsetter under)
Modell av Viking-landeren. Foto: Mark Pelligrino, Creative Commons BY-SA 3.0
Mars Pathfinder/Soujourner
Soujourner var den første roboten som bla satt trygt ned på Mars. Den var med på fartøyet Mars Pathfinder som landet 4. juli 1997. I løpet av sine tre operative måneder sendte de tusenvis av bilder og millioner av målinger av temperatur, trykk og vind.
Selve kjøretøyet la bak seg en strekning på 100 meter i løpet av denne perioden. Den fikk dermed utført en del kjemiske analyser av steiner og jordsmonn.
(Saken fortsetter under)
Den første roboten, Soujourner. Foto: NASA/JPL
Spirit
Den skulle bare vare i 90 dager på den ugjestmilde Mars-overflaten, men Spirit holdt det gående i 2269 dager – altså over seks år etter landingen 4. januar 2004.
Roveren skulle blant annet se etter spor av vann nede i bakken og i steiner og finne ut om stedet kunne være egnet for liv.
Artikkelen fortsetter under annonsenI mars 2004 tok Spirit det aller første bildet av Jorda som noen gang er tatt fra en annen planet.
Les også: Rapport advarer om stadig mer ekstremvær i USA
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
En kunstnerisk framstilling av de to tvillingroverne Spirit og Opportunity. Illustrasjon: NASA/JPL/Cornell University
Opportunity
Bare noen uker etter Spirit landet tvillingroveren Opportunity 25. januar 2004. Utrolig nok har NASA hatt kontakt med Opportunity helt fram til i sommer. 12. juni gikk den i dvale, og det er fare for at støv har dekket til solpanelene.
På disse årene har roveren tilbakelagt over 45 kilometer og sørget for massevis av ny kunnskap om overflaten på Mars.
(Saken fortsetter under)
Opportunity i laben før avreise. Foto: NASA
Phoenix
Vann og mulighet for liv var også hovedmålet for Phoenix-sonden som landet på Mars 26. mai 2008. I november samme år ble den erklært død. Den hadde blant annet med seg en DVD som skal være en slags hilsen til framtidige Mars-besøk.
Phoenix fant frossen is like under bakken ved landingsstedet, og den fotograferte noe som lignet veldig på en jordlig vanndråpe på et av beina sine.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Slik ble Mars-roveren «Curiosity» en Twitter-vinner
(Saken fortsetter under)
Phoenix under landing. Illustrasjon: NASA/JPL-Calech/University of Arizona
Curiosity
6. august 2012 landet roveren Curiosity. Den er på størrelse med en bil og kjører faktisk fortsatt rundt på Mars.
Igjen var det muligheten for liv og undersøkelser av eventuelle vannforekomster som sto i fokus, men Curiosity har også levert viktige data om geologi og klimaforhold.
Curiosity-selvportrett Montasje: NASA/JPL-Caltech/MSSS
Engelsk Wikipedia har oversikt over absolutt alle Mersferder her: List of missions to Mars
Saken er opprinnelig publisert på Forskning.no
