Gatene som forsvant fra Oslo

Bakkegata fra gamle Pipervika finnes ikke lenger i dag, nå ligger Oslo rådhus der i stedet. Bildet er fra 1910.
Bakkegata fra gamle Pipervika finnes ikke lenger i dag, nå ligger Oslo rådhus der i stedet. Bildet er fra 1910. Foto: Væring, Olaf Martin Peder / Oslo Museum
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bybildet til Norges hovedstad forandret seg kraftig i løpet av 1900-tallet. Prisen for fornyelse var ofte fjerning av hele gater.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hadde du besøkt Oslo for hundre år siden, da det fortsatt het Kristiania, kunne du vandret i gater som Slaktergata, Sukkerhusgata, Karl XIIs gate, Vinkelgaten og Filosofgangen. Nå finnes ingen av dem lenger.

– Vestre Vika ble sanert på 30-tallet fordi man skulle bygge rådhus der, og fordi det var et av de minst ansette områdene i Oslo. Det ble sett på som veldig sjuskete, forteller Øystein Eike, spesialkonsulent ved Oslo byarkiv, til ABC Nyheter.

Sjuskete er en pen måte å si det på. Hobbyhistoriker Leif Gjerland kaller Pipervika for «slummens slum».

Det var brennevinsproduksjon og horestrøk og alt som ikke er så sunt , fortalte Gjerland til forskning.no.

Les også : Mysteriet med «den skjeggete havfruen» på Honnørbrygga i Oslo er løst

Rivingen av Pipervika har begynt på dette fotografiet fra 1932. Råbygget til Rådhuset stod ferdig i 1936, men på grunn av krigen og pengemangel som følge av den, stod ikke bygget fullstendig klart før i 1950. Foto: Widerøe & Bjørneby / Oslo byarkiv

Uplanlagt gatenett

Vinkelgata var trang og villkårlig bygget, som vises på dette bildet fra 1931. Foto: Raabe, Ruth / Oslo Museum
Vinkelgata var trang og villkårlig bygget, som vises på dette bildet fra 1931. Foto: Raabe, Ruth / Oslo Museum

Slummen kunne man ikke ha noe av - spesielt ikke et steinkast unna Slottet. Byrådet bestemte seg for å rive alle de små trehusene, med påskudd for å plassere det nye rådhuset på tomtene deres.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gatenettet for Pipervika hadde aldri blitt planlagt, så beboerne hadde i sin tid bygget der det passet seg. Dette resulterte i kronglete og trange gater, som gatenavnet Vinkelgaten vitner til.

Spesialkonsulenten fra Oslo byarkiv tipper at Pipervika er det området som har fått fjernet flest gater. Tilsammen ble 14 gater sanert.

I dag er Klingenberggata den eneste gjenværende gata fra strøket, og kun selve bukta som munner ut ved Aker brygge, kalles i dag Pipervika.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette bildet fra 1910 viser Skolegaten, som gikk fra dagens Nobels Fredssenter og endte ved Kronprinsesse Märthas plass. Til høyre i bildet går Mellemgaten. Foto: Holmsen, Johannes Markus / Oslo Museum

Vaterland

Hest og kjerre i Karl XIIs gate i 1951. I dag finnes ikke gata lenger. Foto: Mørch, Finn / Oslo Museum
Hest og kjerre i Karl XIIs gate i 1951. I dag finnes ikke gata lenger. Foto: Mørch, Finn / Oslo Museum

Området Vaterland ligger ved nåtidens Oslo City og Oslo Spektrum, og har blitt endret til det ugjenkjennelige siden tidlig 1960-tall. Da måtte store områder av Vaterland graves opp.

– Vaterland ble sanert, og det ble iverksatt på grunn av utbyggingen av T-banen. Nærheten til samferdselsårene, tog, bil og T-bane, gjorde at gamle Vaterland måtte bort, forteller Eike.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vaterland hadde heller ikke det beste ryktet. Her var det hyppig salg av laddevin, en billig sterkvin, og bydelen trakk derfor til seg bønder som ønsket å ta et lystig avbrekk fra arbeidslivet.

Totalt ble åtte gater ble sanert, og i dag er det kun Stenersgata som står igjen fra gamle Vaterland.

Les også: Oslos narkonomader

Spesielle gatenavn

Sukkergata, Slaktergata, Repslagergangen, Rødfyllgangen og Karl XIIs gate var blant gatenavnene som lå i denne bydelen. Eike trekker frem sistnevnte som spesiell:

Jeg synes det er veldig artig at det var en gate som het Karl XIIs gate. Karl XII beleiret jo Kristiania i 1716, og han innlosjerte seg i en rikmannsbolig på Vaterland. Den gata har blitt kalt opp etter han, og det er jo litt spesielt - at en som beleiret byen, ikke beseiret, får en gate oppkalt etter ham. Hva slags by gir navn til en gate etter en som beleira den? Var det så stas med kongebesøk?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Sukkerhusgaten som munner ut i Karl XIIs gate. Sukkerhusgaten gikk rett under dagens Oslo Spektrum og endte utenfor dagens Oslo Plaza. Foto: Ukjent person / Oslo Museum

– En gate på Grønland het Slaktergata, men da protesterte beboerne. De likte ikke det og syntes det var et forferdelig navn som trakk ned hele området, forteller Eikre og siterer beboernes bønn om: «at faa forandret Benævnelsen paa denne til en andet mere passende og mindre uhyggelig, da vi finde dette Navn aldeles umotiveret, saasom her ingen Slakter bor, og tillige generende, da Folk, som ikke henhører til denne Stand, ikke gjerne ville bo i en Gade af dette Navn».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Akerselva som ferdselsåre

Å kalle Akerselva for en forsvunnet gate blir nok å tøye strikken vel langt. Likevel er det interessant å notere seg at elva ble hyppig brukt av fritidsbåter helt frem til 60-tallet, og var en naturlig del av ferdselsårene i byen.

– Det ble slutt da de la en kulvert og bygde Nylandsveien på slutten av 60-tallet. I dag er det mest kajakker som bruker elva, sier Eike, og utdyper at båter nok ikke får plass til å kjøre på elva lenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Dette bildet fra 1942 viser hvor annerledes Vaterland så ut før saneringen på 60-tallet, og viktigheten av småbåter som fremkomstmiddel. I bakgrunnen av bildet synes den gamle Sjøskolen ved Ekeberg, som i dag har blitt videregående skole. Foto: Elster, Ferdinand Loretnz Prall / Oslo Museum

Les også : Midt i Oslo vender alt mot Mekka

Grünerløkka var i faresonen

Et av dagens mest populære områder i Oslo, Grünerløkka, har flere ganger vært et yndet mål for sanering.

– Grünerløkka var planlagt å rives for å bygge blokker og motorvei. Den eldre boligmassen i Oslo var ansett for å være gammeldags, usunn og lite effektiv. Det måtte bort og fornyes ved å rives og bygges opp på nytt.

Det var sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948 som satte en stopper for riveplanene fra 30-tallet. Med en større kommune fikk man mer byggegrunn, og det var ikke lenger like prekært å rive for å bytte nytt.

Olaf Ryes plass, 1935. Grünerløkka var blant stedene som stod i fare for sanering på denne tiden. Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum
Olaf Ryes plass, 1935. Grünerløkka var blant stedene som stod i fare for sanering på denne tiden. Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum

Eike tror planene om sanering ødela for bydelen.

– Trusselen om sanering hadde hengt over Grünerløkka så lenge at ingen torde å investere i gården sin, de baserte seg på at de måtte selge seg ut uansett. Området forfalt på grunn av trusselen. Dette ble avløst av byfornyelsen, da de valgte å fornye boliger fremfor å sanere, forteller Eike.

Kilder til artikkelen: Oslo byarkiv / lokalhistoriewiki.no / forskning.no