Hva former oss, arv eller miljø? Debatten rundt DNA blusser opp igjen

Det var i 1980, på hans første dag på college i New York, at Robert Shafran fikk det første forvarselet om at livet hans kom til å bli snudd på hodet. Medstudentene tok imot han som en gammel venn de ikke hadde sett på lenge. Guttene klappet han på ryggen, jentene klemte og kysset han. Men Robert hadde aldri satt sine ben på Sullivan County Community College.

En annen student som hadde studert der det foregående året, Eddy Galland, viste seg å være årsaken til forvirringen. Eddy var en tro kopi av Robert, sa medstudentene hans. Dette pirret Roberts nysgjerrighet, og han dro hjem til Eddy for å konfrontere han.

I den kommende dokumentarfilmen « Three Identical Strangers» minnes Robert sitt første møte med Eddy slik:

– I det jeg skulle til å banke på døren, åpnet den seg. Og der sto jeg.

De to unge mennene hadde de samme ansiktstrekkene, den samme solide kroppsbygningen, de samme mørke trekkene og det samme krøllete, svarte håret. De hadde også samme fødselsdag: 12. juli 1961. De var identiske tvillinger, noe de raskt fikk bekreftet ved å sjekke sykehusjournaler. Begge visste at de var adoptert, men ingen av dem visste at det fantes en tvilling der ute. Historien deres skapte overskrifter over hele USA.

Les også: DNA-gjennombrudd i gammel krim-gåte

«Herregud, de kryper fram fra alle sprekker»

En av dem som leste om Robert og Eddy ble ekstra interessert i historien. David Kellman, som studerte ved et annet college, oppdaget at Robert og Eddy var utrolig lik han selv. Han kontaktet derfor Eddys adoptivmor, som i løpet av noen få uker måtte takle å ramle over to unge menn som hadde identisk utseende som sønnen hennes. «Herregud, de kryper fram fra alle sprekker», klaget hun.

Eddy, Robert og David ble adoptert av forskjellige familier da de var spedbarn. De hadde den samme sammensettingen av gener, og som unge voksne var det umulig å skille dem fra hverandre. De var den samme personen i trippel utgave, som en kommentator formulerte det.

Historien bak trillingenes separasjon og påfølgende gjenforening danner den dystre kjernen i «Three Identical Strangers», som fremstår som en fortelling om grotesk manipulasjon av en grad som i dag ville ha ført til rettssak og domfellelse. Det er også en gripende historie om liv som gjenforenes. Men først og fremst er dokumentaren en betimelig illustrasjon på de uventede måtene gener og livshendelser sammen former oss.

Og dette er svært viktig i dag, siden genetikk nok en gang er i nyhetenes søkelys. På den ene siden lanserer forskerne nye angrep i slaget mellom påvirkning fra naturens side og oppvekst og omgivelser, også kjent som arv og miljø. Samtidig har ytre høyre forsøkt å bruke moderne viten om genetikk til å støtte sine egne ekstreme syn.

Les også: DNA-tester byr på store dilemma

Like vaner, men ulike liv

«Three Identical Strangers» fikk en pris for historiefortelling i en dokumentarfilm på årets Sundance Film Festival, og ble tilgjengelig for publikum denne måneden. Dokumentarfilmen kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt, mener professor Nathaniel Comfort hos Johns Hopkins University i Baltimore.

– Med genetisk essensialisme i fremgang, og splittelse og polarisering over hele kloden, kommer denne filmen på et svært gunstig tidspunkt, sier Comfort.

Et av de viktigste punktene i dagens debatt rundt arv og miljø, som også er fremtredende i «Three Identical Strangers», er den tilsynelatende kraftige effekten genetiske påvirkning har på Eddy, Robert og David. Da de ble gjenforent, var det ikke bare den fysiske likheten som var forbløffende.

De delte også et stort antall vaner: De likte de samme filmene, røyket de samme sigarettene og hadde drevet med bryting på college. Likevel hadde oppveksten deres vært svært forskjellig. Roberts foreldre var velstående, Eddy hadde vokst opp i en middelklasse-forstad, mens Davids foreldre bodde i arbeiderbydelen Queens.

Flere mente at det kun var den genetiske arven som kunne forklare de mange likhetene mellom de tre, en påstand brødrene selv melket for alt den var verdt. De deltok i TV-programmer (hvor de svarte på spørsmål i kor), ble kjendiser på klubbscenen i New York, hadde små roller i Madonnas spillefilmdebut «Desperately Seeking Susan», og åpnet sin egen restaurant kalt Triplets.

Etter hvert begynte imidlertid Eddy, Robert og Davids historie å ta en annen retning. Etter hvert som de ble eldre, lignet guttene mindre og mindre på hverandre. Restauranten deres gikk nedenom og hjem. De valgte forskjellige ting, og uten å røpe for mye av plottet i den bemerkelsesverdige og kraftfulle dokumentarfilmen, endte de opp med svært forskjellige liv.

– DNA har gitt oss et nytt redskap i slektsforskning

LES SAKEN

De vidt forskjellige skjebnene til trillingene tyder på at andre, ikke-genetiske krefter må ha spilt en rolle i hvordan livene deres endte opp. Dokumentarfilmen har derfor vekket interesse blant viktige stemmer i arv-miljø debatten. Som en studie av identiske søsken som har vokst opp atskilt, setter den fokus på samspillet mellom gener og miljømessige faktorer i menneskers oppvekst.

Og selv om trillingenes historie i begynnelsen ser ut til å tyde på at DNA er en overveldende, avgjørende faktor, har den antakelsen fått seg et kraftig skudd for baugen innen man når filmens slutt: Miljø har definitivt spilt en rolle for Robert, Eddy og David.

Lite samsvar med levealder

Den slutningen støttes av arbeidet til professor Tim Spector, som leder forskning på tvillinger hos King’s College London. Hans studier har avdekket mange eksempler på identiske tvillinger som har vokst opp sammen, har hatt de samme opplevelsene tidlig i livet, men som like fullt utviklet seg til veldig forskjellige mennesker. Identiske søstre som ble behandlet som to versjoner av samme menneske av foreldrene, med identiske klær og frisyrer, endte opp som voksne mennesker med svært forskjellig personlighet og karrierer. I noen tilfeller slet den ene tvillingen med kraftig depresjon, mens den andre var helt uberørt. Dette skjedde selv om de delte akkurat de samme genene og hadde den samme oppveksten. Dermed må miljømessige påvirkninger senere i livet ha spilt en viktig rolle.

David Kellmann sammen med regissør Tim Wardle og Robert Shafran. Foto: AP / NTB scanpix

Spector tror disse påvirkningene utløses av epigenetiske forandringer hvor store livsendringer – dietter, sykdom, narkotika, røyking og lignende faktorer – fører til midlertidige endringer i oppførselen til genene hos den ene tvillingen, men ikke hos den andre. Og han tror dette kan ha store konsekvenser for helsen og oppførselen til tvillingen som får disse endringene.

– Det ser for eksempel ikke ut til å være noe samsvar mellom levealder hos identiske tvillinger. I tillegg viser forskningen vår at det bare er en 30 prosent risiko for at begge tvillingene får en hjertesykdom, dersom én av dem får det. For leddgikt er sannsynligheten kun 15 prosent. Dette til tross for at tvillingene deler så mange trekk – samme høyde, hår og kroppsbygning.

Studier av tvillinger eller trillinger var inntil nylig den eneste tilgjengelig metoden for forskere som forsøkte å skille påvirkningen fra våre omgivelser, og genene våre. Og den mest lovende formen for slik forskning, var undersøkelser av identiske tvillinger som ble skilt ved fødselen og vokste opp hos forskjellige adoptivforeldre. Disse søsknene har de samme genene, men forskjellig bakgrunn, og burde dermed gi uvurderlig innsikt i arbeidet med å skille påvirkning fra arv og miljø. Mange biologer har da også brukt slike studier som bakgrunn for bastante påstander om den overveldende påvirkningen genene har på oppførselen vår.

– Kan ikke ignorere funnene

Men, forskerne kjenner bare til et begrenset antall identiske tvillinger som har vokst opp atskilt, og de fleste bor i USA eller Europa. Dermed blir forskningsmaterialet ikke bare begrenset, men også preget av kulturelle påvirkninger, påpeker Comfort.

– Dersom man tar for seg alle studiene av tvillinger som har blitt utført opp gjennom årene, og sjekker hvor mange som omhandlet tvillinger fra Afrika sør for Sahara, som vokste opp atskilt, vet du hva svaret blir: Ingen. Og dette er likt for det store flertallet undersøkelser av DNA-sekvensering den siste tiden. Nesten alle tar for seg mennesker av europeisk avstamning, noe som må ha stor påvirkning på resultatet.

Genetiker Steve Jones hos University College London setter spørsmålstegn ved slutningene man kan trekke på bakgrunn av studier av identiske tvillinger i utgangspunktet.

– Identiske tvillinger veldig forskjellige liv fra oss andre, helt fra begynnelsen av livet, hvor de deler en trang livmor der det vanligvis bare er ett foster. Dette vil påvirke resultatene, men genetiske determinister ignorerer dette punktet.

Samtidig har man den utviklet nye teknikker for å studere påvirkningen fra gener, og disse teknikkene krever ikke deltakelse av tvillinger. Genome-wide association study (GWAS) søker etter fellestrekk blant tusenvis, noen ganger hundretusenvis, av mennesker. Deretter forsøker man å stadfeste om disse trekkene har høye genetiske komponenter. Comfort anerkjenner at metoden kan gi viktig innsikt i genetisk påvirkning, dersom den blir brukt på riktig måte.

– Jeg tror ikke man kan ignorere funnene fra disse studiene, men man bør være forsiktig med tolkningen av det man finner.

Et godt eksempel er en studie av 4000 studenter i England og Wales. Den konkluderte med at typen skole barnet gikk på (skoler med generelt inntak, kontra skoler hvor inntaket er basert på søkerens karakterer), spilte liten rolle når det gjaldt barnets prestasjoner senere i utdanningen. Genene så imidlertid ut til å spille en rolle – ikke i form av at en eller to gener hadde stor betydning, men at hundrevis av gener hver hadde en ørliten innvirkning på de akademiske prestasjonene, som samlet ble betydningsfull.

– Selvoppfyllende profeti

Lederen for studien, professor Robert Plomin hos King’s College London, mener studien viser at såkalt selektive skoler, privatskoler hvor karakterer og prestasjoner avgjør om man får skoleplass, ikke hadde nevneverdig positiv effekt på barnas utdannelse.

– De samler barna som gjør det best på skolen, i samme skole, og viser så til at skolens elever har de beste resultatene. Det er rett og slett en selvoppfyllende profeti, sa Plomin i et intervju med avisen Guardian.

Påvirkningen fra genene hadde imidlertid stor påvirkning på prestasjonene, la han til. Plomin tror derfor det er sannsynlig at man i fremtiden kan forutse det akademiske potensialet til barn via gentesting.

Saken fortsetter under bildet

Illustrasjonsfoto av DNA. Foto: NTB scanpix / Shutterstock

Det å snakke ned privatskoler gjør Plomin populær på venstresiden. Men forslaget om å genteste barn er langt ifra populært. Plomin holder likevel på sitt.

– I dag vet vi at forskjeller i DNA-et er hovedgrunnen til de psykologiske forskjellene mellom folk. Miljømessige faktorer er viktig, men de siste årene har vi blitt klar over at de i hovedsak er tilfeldige – usystematiske og ustabile – dermed kan vi heller ikke gjøre stort med dem, skriver Plomin i sin nye bok « Blueprint: How DNA Makes Us Who We Are».

Boken, som kom i forrige måned, fastslår bastant viktigheten av innflytelsen DNA har på livene våre, og har både blitt hardt angrepet og varmt forsvart. Mange ser på boken som den viktigste grunnen til at diskusjonen rundt arv og miljø nylig blusset opp igjen.

Dette reflekteres også i trenden med gentesting blant nynazistiske grupperinger, spesielt i USA, i et forsøk på å «bevise» sin avstamning fra hvite europeere (ofte med skuffende resultat). Grupperinger på ytre høyre feirer også sin «genetiske renhet» med å drikke melk offentlig, fordi de mener melk er den perfekte hvite drikke bare vestlige mennesker tåler, fordi de har en mutasjon som gjør kroppen i stand til å fordøye laktose.

Ser på debatten som en kake

Men ideen om at genene er den fremste drivkraften bak menneskets natur har rett og slett ikke støtte fra vitenskapen, skriver Carl Zwimmer i sin nyeste bok «She Has Her Mother’s Laugh: The Powers, Perversions and Potential of Heredity». Han trekker fram IQ som ett eksempel.

– Selv om identiske tvillinger ofte scorer likt på tester, hender det også at de ikke gjør det. Det samme gjelder en person som scorer gjennomsnittlig – det er likevel fullt mulig at vedkommende får barn som er genier. Og dersom du er et geni, burde du være smart nok til å innse at barna dine kanskje ikke vil bli det.

Steve Jones mener de som forsøker å skille miljømessige faktorer fra de som utløses av genene våre, står ovenfor en stor utfordring.

– Problemet er at folk ser på debatten rundt arv kontra miljø som en kake, og tror at man kan ha ett stykke miljø, og deretter et stykke genetiske faktorer. Det går ikke. Disse tingene er bakt sammen, og kan ikke skilles uten at man finner en måte å «av-bake kaken» på.

Et avgjørende poeng er at man ved å fokusere på viktigheten av kun én faktor, altså DNA, når det gjelder å kontrollere oppførselen vår og livene våre, risikerer å overse viktigheten av fri vilje og menneskenes evne til å selv å styre livene sine. Nettopp derfor er dokumentarfilmen «Three Identical Strangers» så viktig, sier Comfort. Filmen antyder at utfallet av livet kan bli forskjellig, selv om man deler det samme genetiske arvematerialet, og at dette er en positiv ting, mener han.

– Vi trenger historier med budskap som «oppvekstmiljø er viktig», og «mennesker er viktig» og «erfaringer er viktig». For hvis slike ting ikke er viktige, hva er vitsen med å leve?

Les også: Solveig ble mamma til tvillinger. Men bare den ene fikk leve

– Ble behandlet som forsøksdyr

Det tok regissør Tim Wardle fem år å fullføre «Three Identical Strangers». Dokumentarfilmen ser nærmere på det ondskapsfulle amerikanske eksperimentet der trillingene Robert, Eddy og David med vilje ble skilt ved fødselen, og plassert hos tre forskjellige familier. En familie var velstående, en familie middelklasse, og den siste kom fra et arbeiderklasseområde i New York.

Adopsjonene var del av en hemmelig studie utformet av psykoanalytikeren Peter Neubauer, som ønsket å avdekke påvirkningen av gener og miljøet barna vokste opp i. Ingen av familiene fikk vite om de andre søsknene som var en del av eksperimentet, og ble heller ikke informert om årsaken til oppfølgingen Neubauer ga familien.

Adopsjonene ble utført av nå nedlagte Louise Wise Adoption Agency i New York, som ble opprettet med tanke på byen jødiske samfunn, kunne publikasjonen Science avsløre tidligere i år. «Det er uten tvil ironisk at en jødisk forsker utførte en studie på tvillinger i samarbeid med et jødisk adopsjonsbyrå, med tanke på uhyrlighetene jødene i Nazi-Tyskland ble utsatt for. Dette er kanskje også grunnen til at Neubauer aldri publiserte funnene fra studien sin», skrev Science.

Flere andre identiske søsken ble skilt ved fødselen og brukt i eksperimentet. Mange er bitre over skjebnen sin, og mener de ble behandlet som forsøksdyr og utsatt for handlinger som minner om «nazistenes svineri».

Neubauer døde i 2006. Før dette hadde han plassert forskningsmaterialet sitt hos Yale University, og gitt ordre om at det ikke skulle offentliggjøres før i 2066. Tim Wardle forsøkte å få tilgang til dokumentene mens han laget «Three Identical Strangers», men fikk kun se sterkt redigerte versjoner.

Oversatt av Henning Scherer Skjørsæter Pressworks © Guardian News & Media Limited