– Uten Downs mister samfunnet en del av hjertet
LES SAKEN
80 år siden Maud døde:
Dronning Maud - et storpolitisk varp i spillet om Norge
Kong Haakon VII, dronning Maud og kronprins Olav på et bilde tatt cirka 1910. Dronningen holder en liten hund, mens kronprinsen er kledd i matrosdress for anledningen. Foto: Scanpix arkivfoto / Keystone
Som datter av Storbritannias konge var prinsesse Maud en viktig brikke i spillet om både nasjonen Norge og kongetronen i 1905. Men Maud ble aldri komfortabel i rollen som Norges dronning.
I dag forbinder mange dronning Maud med de offisielle kongehusbildene som viser en formell, streng og alvorlig kvinne med ekstremt smal midje og et kjølig, distansert blikk. TV 2s kongehusekspert Kjell Arne Totland mener det er viktig å huske at den gang måtte man for all del ikke smile når det ble tatt bilder.
TV2s kongehusekspert Kjell Arne Totland. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
– Jeg har faktisk sett et privat bilde av henne der hun aker alene på langkjelke ned bakken fra Kongsseteren en vinterdag, og der riktig skoggerler hun. De som kjente henne, kunne fortelle at hun var både varm og spøkefull, forteller han til ABC Nyheter.
– Det er så ikke lenge siden jeg ble kontaktet av en gammel Oslo-kvinne som vokste opp på Bygdøy på 1930–tallet. Som liten møtte hun Maud flere ganger på dronningens rideturer, og hun dristet seg til og med til å selge lodd til henne på Bygdøy kongsgård. Da ble hun servert både saft og kjeks.
«Som premiekyr på utstilling»
26. november i 1869 kom en ny prinsesse til verden på Marlborough House i London. Maud Charlotte Mary Victoria var datter av den fremtidige kong Edvard VII av Storbritannia, og med en bestemor som het dronning Victoria, vokste hun opp helt på toppen av det britiske aristokratiet.
(Saken fortsetter under)
De tre døtrene til kong Edward VII og dronning Alexandra av Storbritannia malt av Sydney Prior: Fra venstre prinsesse Louise Victoria Alexandra Dagmar (1867–1931), prinsesse Maud Charlotte Mary Victoria og prinsesse Victoria Alexandra Olga Mary av Wales (1865–1935).
Som ung prinsesse hadde Maud få plikter, men endeløs tilgang på ressurser. Men hun ble aldri komfortabel med oppmerksomheten som de kongelige opplevde uansett hvor de befant seg. Privatlivet var svært viktig for henne, og i et brev til en venninne, beskrev den unge prinsessen et ball hun deltok på i Hellas:
«(...) så gikk vi rundt i rommet og viste oss frem som premiekyr på utstilling.»
Fikk sin drømmeprins
I de «gode, gamle dager» handlet kongelige ekteskap mer om å knytte viktige bånd til andre kongehus enn å finne sitt livs kjærlighet. I Mauds tilfelle gikk hun mot normalen da hun giftet seg nedover både i alder og hierarki.
(Saken fortsetter under)
Bryllupet mellom prinsesse Maud og prins Carl av Danmark på Buckingham Palace i 1896. Maleri av Laurits Tuxen
Hvert år deltok prinsesse Maud på de tradisjonsrike familiesamlingene på Fredensborg slott i Danmark. Der var også hennes tre år yngre fetter, prins Carl av Danmark, til stede. Han skulle siden bli kong Haakon VII av Norge. Uten at noen i familien var klar over det, sjarmerte den danske prinsen sin engelske kusine i senk.
Carl tok alle på senga da han fridde til henne. I senere brev legger ikke Maud skjul på sine følelser for drømmeprinsen sin:
«Noen ganger tror jeg virkelig at jeg drømmer og kan overhodet ikke fatte at jeg er gift og har min egen mann og til og med en som er så pen», skriver Maud i et brev.
– Oppmuntret Olav til å «bli norsk»
I bryllupsgave fra sin far fikk Maud tildelt Appleton House, en stor og flott villa som lå på området til Sandringham House i Norfolk. Her ble parets eneste barn - prins Alexander av Danmark, senere omdøpt til Olav av Norge - født 2. juli 1903.
Totland forteller at kong Olav sto moren svært nær i sin barndom og ungdom.
– Det var blant annet hun som oppmuntret ham til å stå på ski og «bli norsk». Og hun skal ha vært veldig stolt da han som ung hoppet i Holmenkollen. Men det var naturlig at konge og kronprins etter hvert holdt mer sammen – blant annet gjennom sin militære utdannelse og sete i statsråd.
(Saken fortsetter under)
Dronning Maud, kong Haakon VII og deres eneste barn, dengang kronprins Olav. Foto: Wikimedia Commons
Maud ønsket mest av alt at Carl skulle bli fristilt fra pliktene som fulgte med hans danske prinserolle slik at de kunne legge livet i København bak seg og slå rot på hennes elskede Appleton. Men skjebnen ville det ikke slik.
Les også: «Tilgi oss, lille venn»
Et storpolitisk varp
I 1905 gikk unionen mellom Norge og Sverige i oppløsning. Kong Oscar II abdiserte og danske prins Carl ble tilbudt rollen som Norges konge. Men det var prinsesse Maud, som var datter av Storbritannias konge, som ble den viktige brikken i spillet om både nasjonen Norge og kongetronen.
– Det var viktig å sikre seg allierte, forteller Totland.
– Når man til sist valgte prins Carl av Danmark til ny norsk konge, var det mye på grunn av hans britiskfødte kongelige hustru. Samt ikke minst det faktum at paret allerede hadde en sønn – og altså en tronarving.
Carl tok navnet Haakon VII, mens sønnen Alexander ble kronprins Olav. Selve kroningen av kong Haakon og dronning Maud fant sted i Nidarosdomen i Trondheim den 22. juni året etter.
(Saken fortsetter under)
Kong Haakon avlegger ed til Norges Storting med Dronning Maud ved sin side. NTB arkivfoto / Scanpix
– Hva vet vi om hva Maud selv tenkte om å bli dronning av Norge?
– Vi vet litt om hvordan Maud selv opplevde overgangen til å bli dronning av Norge fra hennes korrespondanse med flere britiske slektninger. Blant annet svigerinnen, den senere dronning Mary. Vi vet at overgangen var stor fra det hun var vant til, men hun syntes det var både spennende og romantisk. Men ganske kaldt, også innendørs på Slottet i Oslo.
Maud likte seg imidlertid i Norge fra første stund, og med tiden lærte hun seg også å mestre kunsten å stå på ski.
– Vi skal huske at hun og prins Carl kom til Norge fra hoffet i København, der hun slett ikke hadde funnet seg til rette. Og hun elsket vintersport, sier kongehuseksperten.
Les også: Ingen hadde fortalt dem at første verdenskrig var over
Presset til å besøke Drammen
Maud var utrolig sprek og sporty. Hun elsket å danse, og Totland forteller at hun nesten daglig red fra Slottet i Oslo og ut til Bygdøy i sommerhalvåret, helt fram til sine siste leveår.
De fleste nordmenns forhold til dronning Maud var i de første årene først og fremst begrenset til bilder, postkort og presseoppslag. Men kroningsreisen gjennom Norge nordover til Nidaros i 1906 ble en jubelferd.
– Senere i livet nøt dronning Maud stor respekt for sitt veldedige arbeid. Hun slo blant annet svært tidlig et slag for Oslos ugifte mødre, forteller Totland.
(Saken fortsetter under)
I 1933 er kong Haakon og dronning Maud tilskuere til de store festspill på Akershus festning, til inntekt for vedlikehold av det gamle slottet. Foto: NTB arkivfoto / Scanpix
Maud var i utgangspunktet en ganske reservert og blyg person som muligens ville ha måttet jobbe med å finne seg til rette i det rampelyset som dagens kongelige må leve med. Hun var sjelden til stede ved statsbesøk og statsminister Christian Michelsen måtte på et tidspunkt true med å gå av for å få Haakon til å overtale henne til å delta på offisielt besøk i Drammen.
– Maud holdt aldri en offentlig tale. Hun ga aldri et intervju. Det finnes ikke opptak av stemmen hennes, sier Knut Bomann-Larsen i et NRK-intervju.
– Men Haakon aksepterte Mauds eksklusivitet. Han mente nok at det å fortsette å være prinsesse var hennes rett.
Les også: De utrydningstruede
Ført hjem med slagskip
Dronning Maud besøkte i alle år sitt «kjære Appleton House» og sine slektninger på Sandringham flere ganger i året. Hun var ifølge Totland riktig ulykkelig da hun ikke kunne gjøre det under første verdenskrig.
– Ofte var mann og barn med. Men det sier seg selv at konge og kronprins ikke kunne være like mye borte fra landet som en dronning, som tross alt ikke hadde noen konstitusjonell posisjon.
Da hennes nevø, kong Georg VI, ble kronet i 1937, var Maud en av de mest prominente gjestene og satt sammen med svigerinnen, dronning Mary.
(Saken fortsetter under)
Dronning Maud på sitt elskede Appleton House i England. Dato ukjent, sannsynligvis 1920-årene. Foto: NTB / Scanpix
20. november 1938 dør Maud som følge av hjerteproblemer i London, tre dager etter en mageoperasjon. Da hadde hun tilbragt nesten like mye tid England som i Norge det siste tiåret. Kong Haakon rakk å reise til London og tilbringe noen korte timer med sin hustru mens hun lå på sitt siste, fordelt på et par-tre dager. Hans siste hilsen lød:
«Tak for trofast Kameratskap».
Slagskipet «Royal Oak» fikk oppdraget med å bringe den avdøde dronningen tilbake til Norge fire dager senere, der kisten ble fulgt av store folkemengder på sin ferd gjennom Oslos gater.
Les også: Gruvens hemmeligheter
Endret soveromstradisjonene
På spørsmål om hvilket ettermæle dronning Maud har etterlatt seg i historien om det norske kongehus, svarer Kjell Arne Totland at hun, sammen med kong Haakon, la grunnlaget for vårt nye, moderne monarki og den kongefamilien vi har i dag.
– Vi ser jo faktisk at både navn og interesser har gått i arv. Maud innredet Slottet i Oslo på nytt etter Bernadottene – og selv flyttet hun blant annet en etasje opp for å bo sammen med sin ektemann. Bernadottenes konger og dronninger holdt nemlig til i hver sin etasje, sier kongehuseksperten før han avslutter:
– Dronning Maud er jo dessuten selve årsaken til de tette bånd vi fortsatt ser mellom det norske og det britiske kongehus. Våre to lands monarker er jo tremenninger. – Vi er familie, som kong Harald selv sa i London sist uke.
Kilder: NRK, Wikipedia, «Dronning Mauds album»(NRK, 2016)
