Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Norske byer står overfor en viktig omstilling. De skal gå fra å være bilvennlige byer til å bli klimavennlige byer. Det er i alle fall det norske politikere ønsker seg med det såkalte nullvekstmålet, som fastslår at alle vekst i persontransport skal tas av gange, sykling og kollektivtransport.
Bilbruken skal ikke opp. Derfor er det et paradoks at norsk byplanlegging fremdeles legger til rette for bilbruk i stor grad.
– Det er interessant at vi bygger byer for biler og byer for klima på èn og samme tid, sier TØI-forsker Aud Tennøy.
Tennøy har doktorgrad i by- og regionplanlegging og er forskningsleder for byutvikling og bytransport i Transportøkonomisk institutt (TØI).
På ByBY-konferansen 2018, hvor TØI presenterer ny forskning, snakket hun om klimavennlige og attraktive byer i Norge.
– Hvis byene skal klare å nå nye klimamål, må vi ha nye løsninger og metoder. Når vi gjør ting annerledes, øker usikkerheten blant folk. Endringer i systemet fører til at noen mister makt, innflytelse og anseelse. Det skaper motstand, sier Tennøy.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Forskning som hun og avdeling hennes har gjort, viser at det er flere barrierer som hindrer utviklingen av klimavennlige byer.
– Det foregår mye i norsk byplanlegging som helt klart ikke bidrar til at målene nås. Flere byer planlegger veiutbygging, nye kjøpesentre, de bygger boligfelt på grøntområder, og de er dårlige til å legge til rette for gange. Hvorfor blir det slik?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTennøy trekker frem seks barrierer: Politikk og politikere, systemer, holdninger i samfunnet og bilens rolle, eksisterende arealstruktur og transportstruktur, byplanleggere og andre fagfolk, og for dårlig kunnskapsgrunnlag.
For politikere kan ulike mål komme i konflikt, og prioriteringer kan bremse tiltak for mer klimavennlige byer. Makt og maktstrukturer er også en barriere, ifølge TØI-forskeren.
På systemnivå kan interessene til ulike private aktører, utbyggere og grunneiere komme i konflikt med klimamål.
Artikkelen fortsetter under annonsenBeslutningstakere kan ha for dårlig kunnskap om hvordan ulike tiltak vil fungere i praksis. Her kan byplanleggere bli bedre til å hjelpe til, mener Tennøy.
Aktuelt: – Regjeringen bryter klimamålene for 2020, 2030 og 2050
Byplanleggere spiller en viktig rolle for klimavennlige byer. De skal bidra med oppdatert og forskningsbasert kunnskap til politikerne som bestemmer, for å bidra til at gode beslutninger blir tatt.
Det er fagpersoner som skal kunne svare på de viktige spørsmålene: «Hva skal til for å nå klima-mål?» og «Hva er konsekvensene av det man har tenkt å gjøre?».
– Èn barriere er at byplanleggere og andre fagfolk ikke skaffer seg tilstrekkelige kunnskap. Vi finner at mange planleggere ikke er opplest på forskningsbasert kunnskap, og de bruker heller ikke kunnskapen i arbeidet.
Det er et stort potensiale til bedring blant byplanleggere selv, mener Tennøy. Samtidig vedgår hun at omstillingen byene skal gjennom for å bli mer klimavennlige, er vanskelig.
Les også: Lan Marie Berg vil ha fire nye år som miljøbyråd i Oslo
