Arbeiderpartiet anklager NHO for å sette EØS-avtalen i fare

Det sa Arbeiderpartiets utenrikspolitiske talskvinne Anniken Huitfeldt da Stortinget tirsdag diskuterte norsk EU- og EØS-politikk.

Ifølge henne undergraves oppslutningen om EØS-avtalen av at arbeidsgiversiden anker tap i stridsspørsmål her hjemme til EØS-avtalens vaktbikkje i Brussel, overvåkingsorganet ESA.

– De utfordrer norske kompromisser ved å anke til EØS-organer, sier Huitfeldt til ABC Nyheter, og bekrefter at det hun blant annet tenker på, er at NHO anket tariffavtalen om reise-, kost- og losjigodtgjøring for utenlandske verftsarbeidere til overvåkingsorganet ESA.

Alvorlig rystelse i Fellesforbundet kan få LO til å gå mot EØS

LES SAKEN

– Setter norsk samarbeid under press

Ordningen har vært gjennom hele det norske rettssystemet og ble godkjent av Høyesterett.

Likevel valgte forvaltningsorganet Tariffnemnda å følge ESAs, og ikke Høyesteretts syn i dette spørsmålet for norsk arbeidsliv. Det slo ned som en bombe i Fellesforbundet.

Deres største avdeling, Avdeling 5 på Vestlandet, skiftet over natta fra å være blant de mest ihuga EØS-tilhengerne til å si at Norge må si opp EØS-avtalen.

Det kan i sin tur føre til at Fellesforbundet på sitt landmøte neste år går imot EØS, og at hele LO på kommende kongress i 2021 går samme vei.

Skjer det, vil også Arbeiderpartiet komme i klemma.

– Arbeiderpartiet står samlet bak EØS, forsikret Huitfeldt.

– Men når arbeidstakernes rettigheter og dermed trepartssamarbeidet settes under press, står vi på arbeidstakernes side, la hun til.

Norge ga etter for ESA i verftsstrid - Ap anklager Anniken Hauglie

LES SAKEN

NHO tilfreds med balansen

– EØS-avtalen tjener i hovedsak Norge og norske arbeidsplasser vel. Samtidig er vi enige med Huitfeldt i at fri bevegelse av arbeidskraft også gir noen utfordringer, skriver Nina Melsom, direktør for området arbeidsliv i NHO, til ABC Nyheter.

– Det er viktig at vi bruker trepartsdialogen til å finne svarene på disse utfordringene, legger hun til.

– Dette har vært en krevende sak full av dilemmaer. Vi opplever at Tariffnemda nå i oktober har truffet et balansert vedtak. Fra NHOs side ønsker vi å ha en god dialog med LO for å finne løsninger som ivaretar arbeidstakernes og bedriftenes interesser i framtiden, skriver Melsom.

– Overlevde verdenskriger, men ikke EØS

– EØS-avtalen begrenser fagbevegelsens makt og innflytelse i Norge. Den siste tida har vi fått en rekke eksempler på at EU-juss påvirker landet vårt.

SV vil erstatte EØS-avtalen med en tosidig, balansert avtale, sa SVs Arne Nævra.

Også Senterpartiet og Rødt ønsker å si opp EØS-avtalen.

– Nå har Fellesforbundets Avdeling 5 fått nok av overstyring fra EU, nok av sosial dumping. De har vært i fremste rekke i forsvaret av EØS-avtalen. Tenk på avtalen om godtgjøring for reise, kost og losji, som var den første store seieren i Norge i verkstedsoverenskomsten i 1907, sa Rødts Bjørnar Moxnes, og la til:

– Avtalen overlevde 1. verdenskrig, 30-åra og 2. verdenskrig – men ikke EØS.

– Med vedtaket i Avdeling 5 er det godt håp om å bli kvitt en EØS-avtale som innebærer import av høyrepolitikk, sa Moxnes i tirsdagens europadebatt.

Regjeringen vil gi ESA direkte makt til å bøtelegge norske firmaer

LES SAKEN

Liberalisering eller ikke i EU?

– Regelstyrte systemer er i vår interesse. Det er viktig å hegne om EØS-avtalen. Den er vår viktigste avtale som sikrer at vi kan eksportere på like vilkår til et marked med 500 millioner mennesker, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Ifølge Arbeiderpartiets Martin Kolberg ser vi at EU nå prioriterer en liberalistisk økonomisk utvikling på mange områder, og at arbeidstakere i Europa betaler en høy pris for dette.

– Vi ser også at EØS undergraver viktige prinsipper i norsk arbeidsliv. Jeg vil advare statsråden mot ikke å forstå denne undergravingen av EØS-avtalen, sa Kolberg.

Utenriksministeren sa seg uenig i at EU beveger seg i en liberalistisk retning.

– Min klare oppfatning er at det skjer en konsolidering av samarbeidet for å stå sammen, og ønske om å finne felles regler, sa hun.

EU med knusende seier over norske bryggesjauere i Høyesterett

LES SAKEN

– EØS sikrer norske arbeidsplasser

Sentepartiets Liv Signe Navarsete minnet om forhistorien til EØS-avtalen:

Da partilederne lørdagen før EU-avstemningen i 1994 debatterte på NRK, beskyldte daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Ap) Senterpartiets leder og nei-dronning, Anne Enger Lahnstein, for løgn.

Ifølge Brundtland var det direkte løgn å hevde at et EU-medlemskap ville påvirke norsk arbeidsliv. Ap-lederens løgnpåstander kan du se hos NRK.

– Lahnstein ble latterliggjort. Nå ser vi at hun fikk rett. Er du enig i det? spurte hun Ine Eriksen Søreide.

Det ville ikke utenriksministeren gå inn på.

– Poenget er at EØS-avtalen gir en jobbtrygghet for norske arbeidstakere, som det ikke går an å erstatte. Hvor ville arbeidsplassene vært uten EØS-avtalen? slo hun tilbake.

– Regjeringen legger seg på rygg for ESA

LES SAKEN

Tybring-Gjedde: Ja, men ...

Frps Christian Tybring-Gjedde sluttet seg til dem som ser EØS-avtalen som viktig og positiv for norsk næringsliv.

– Vi kan ikke styre handel over landegrensene etter prinsippet om den sterkestes rett, argumenterte han.

– Når det er sagt, er det viktig å understreke at Norge ikke er medlem i EU. Og da skal vi heller ikke forplikte oss innenfor rammen av EU – uansett område. Gjør vi det, vil også kritikken av EØS øke. Det er ingen tjent med, sa han.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie bekreftet at norske arbeidslivsregler blir utfordret i EØS.

– Løsningen er å styrke samarbeidet og jobbe aktivt for at viktige elementer i vår politikk får gjennomslag. Derfor tok regjeringen i fjor høst på EUs sosiale toppmøte i Göteborg initiativ overfor EU-kommisjonen om et styrket samarbeid mot sosial dumping, sa Hauglie.

Solberg med marsjordre til EU

LES SAKEN

– De sager over EØS-greina

– De som ødelegger hele balansen nå, er aggressive arbeidsgivere. EØS er jo et nasjonalt kompromiss da vi ønsket tilgang til det europeiske markedet etter at vi sa nei til EU i 1994, framholder Arbeiderpartiets arbeidslivspolitiske talsmann Arild Grande overfor ABC Nyheter.

Samtidig mener han at EØS-avtalen har est ut de senere åra og fått innflytelse på stadig større deler av norsk arbeidsliv, uten nødvendig politisk dialog.

– Norge har vært for passiv i forhold til prosessene i EU, også i rødgrønn periode. Så har den norske tilpasninga vært for defensiv, og vi har ikke alltid evnet å si nei når det skjer ting vi ikke vil ha, sier Grande.

– Holship-dommen og reise-, kost- og losjigodtgjørelsen for utenlandske arbeidstakere ved verftene er eksempler på at arbeidsgivere dytter EØS foran seg når de har tapt i demokratiske prosesser og rettsapparatet, sier han og konkluderer:

– Fortsetter dette, vil motstanden mot EØS-avtalen bare vokse. Disse arbeidsgiverne sitter nå og sager over greina de sitter på. De er avhengig av en avtale som sikrer tilgang til markedet. Uansett hva som skjer framover, må Norge ha en avtale.

Les flere nyheter om Norge og EØS