På jakt etter en kur mot kreft: Hvordan drepe en morder

Oppdagelsen av immunterapi blir ansett som «antibiotika-øyeblikket» innen onkologien.
Oppdagelsen av immunterapi blir ansett som «antibiotika-øyeblikket» innen onkologien. Foto: Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Revolusjonerende arbeid med kroppens immunforsvar og en rekke nye legemiddelforsøk tyder på at det kan være mulig å ta knekken på kreft.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nylig ble Nobelprisen i medisin tildelt forskerne bak to vitenskapelige gjennombrudd som ifølge juryen har «revolusjonert kreftbehandling» og «fundamentalt endret måten vi tenker rundt hvordan kreft kan behandles». En av de to prisvinnerne er den karismatiske, munnspill-spillende Texaneren Jim Allison. Allison får prisen for hans gjennombrudd innen immunterapi. Hans funn har resultert i transformerende resultater for kreftpasienter og en radikal ny retning innen kreftforskning.

Likevel har mange pasienter, og til og med noen leger, enten knapt hørt om immunterapi eller nekter å tro på resultatene. De som har tatt til seg nyhetene jobber fortsatt med å forstå de nye mulighetene, samt å skille mellom håp og hype.

Jim Allison vant nobelprisen for medisin. Foto: Handout . / Reuters
Jim Allison vant nobelprisen for medisin. Foto: Handout . / Reuters

– Fremveksten av immunterapi har skjedd så fort at det er vanskelig for forskere, for ikke å si leger eller pasienter, å holde styr på alt, forklarer Dr. Daniel Chen, onkolog og forsker fra Stanford som bidro til å bringe noen av de nye gjennombruddene fra laboratoriet til klinikkene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bølgen av data lærer oss fortsatt grunnleggende konsepter om samspillet mellom det menneskelige immunsystemet og kreft. Det gir oss også viktige nye tilnærminger til behandling - og muligens kur - av kreft. Derfor må disse dataene spres så fort som mulig.

Nesten halvparten vil få kreft

Det estimeres at nesten 40 prosent av oss vil bli diagnostisert med kreft en gang i livet, og frem til nylig har vi hatt tre grunnleggende måter å håndtere sykdommen på. I minst 3000 år har vi hatt operasjon. I 1896 la vi til strålebehandling. Så, i 1946, førte kjemisk krigføring til av vi forsto at vi kunne bruke et sennepsgassderivat for å forgifte kreftceller og cellegiftbehandling var et faktum. Nylig begynte vi også å forgifte kreftceller gjennom medikamenter som forsøker å sulte svulsten ved å stoppe tilførsel av næringsstoffer eller blod.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De tradisjonelle «skjære ut, brenne vekk og forgifte»-teknikkene er effektive i omtrent halvparten av tilfellene. En prisverdig medisinsk prestasjon i seg selv, men som likevel etterlater seg den andre halvdelen av kreftpasientene uten alternativer.

Ifølge Verdens helseorganisasjons internasjonale organ for kreftforskning, tilsvarer dette 9.055.027 dødsfall verden over – bare i 2018.

Vår vanlige beskyttelse mot sykdom er vårt immunforsvar. Det gjør en eksepsjonell jobb med å sortere ut og angripe alle elementer som ikke hører til i kroppen – bortsett fra når det kommer til kreft. I 100 år var årsakene til denne tilsynelatende feilen et mysterium.

– Enestående oppdagelser

Jim Allisons gjennombrudd var oppdagelsen av det faktum at immunforsvaret ikke ignorerer kreft. I stedet viser det seg at kreft drar nytte av triks som hemmer immunforsvaret. Hva om du kan blokkere disse triksene og slippe løs immunsystemets soldater, T-cellene, mot sykdommen?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trikset som Allison fant i sitt immunologiske laboratorium ved University of California, Berkeley, av et protein på T-cellen som heter CTLA-4. Når proteinet stimuleres, oppfører CTLA-4 seg som en kretsbryter på immunrespons. Disse bremsene, som Allison kaller kontrollpunkter, holdt soldatcellene fra å gå berserk og ta livet av kroppens sunne celler. Kreftcellene snur disse kontrollpunktene til sin fordel, og setter bremsene på soldatcellene slik at kreften overlever og kan utvikle seg videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1994 utviklet laboratoriet et antistoff som blokkerte CTLA-4.

– Det blir omtrent som å ta en murstein og legge den bak bremsepedalen på T-cellene, forklarer Dr. Max Krummel, immunolog som jobber med Allison på CTLA-4. Når de injiserte antistoffet i mus med kreft, la antistoffet seg bak CTLA-4s bremsepedal og forhindret T-cellangrepene fra å bli stoppet. I stedet ødela T-cellene svulstene og helbredet kreften.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Lotte lever med kreft: – Livet blir aldri som du har tenkt uansett

Det de hadde funnet, ville til slutt vinne Nobelprisen. Det ville også gå på tvers av alt en praktiserende onkolog har lært om kreft og hvordan å bekjempe den. Ifølge Krummel tok det tok 15 år før de endelig kunne prøve ut om det som fungerte hos mus var overførbart til mennesker.

Blokkering av immunsystemets bremser skapte alvorlige toksisiteter hos enkelte pasienter.

– Vi lærte ganske fort at immunterapi ikke var gratis, forklarer Dr. Jedd Wolchok, en kreftimmunterapeut og en av de primære forskerne i kliniske studier for Allisons anti-CTLA-4-legemiddel.

– Men vi kom også over en del enestående oppdagelser.

For en del av de metastatiske melanompasientene i studien, til og med uhelbredelige stadium 4 pasienter bare dager unna sykesengen, gjorde stoffet at deres eget immunforsvar helbredet dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du vil aldri glemme det, forklarer Wolchok.

– Og på den tiden hadde vi virkelig ingenting som fungerte for metastatisk melanom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Saken fortsetter under bildet

CT-bilde som viser kreftforandringer i mageregionen.
CT-bilde som viser kreftforandringer i mageregionen.

Redder tusenvis av liv

I 2011 fikk anti-CTLA-4-stoffet godkjenning som ipilimumab (handelsnavn Yervoy) til bruk for å behandle melanom; Det har siden blitt godkjent for å behandle nyre- og rektalkreft. Som medikament har det reddet tusenvis av liv. Men som konsept beviser det at immunsystemet faktisk kan bli vårt beste våpen mot kreft. Dette sparket i tillegg i gang søket etter nyere, bedre immunkontrollpunkter.

Den første som ble oppdaget ble kalt PD-1. Dens oppdager, Dr. Tasuku Honjo fra Kyoto Universitet, deler årets Nobelpris i medisin med Allison. PD-1 er en del av en form for hemmelig håndtrykk som kroppsceller gir en T-celle, og med det sier: «Jeg er en av dere, ikke angrip." Kreft kopierer nemlig dette hemmelige håndtrykket og lurer T-celler til å tro at de er normale, sunne celler i kroppen. Men dette håndtrykket kan blokkeres, noe som skaper en mye mer presis kreft-drapsmaskin med langt færre toksiske bivirkninger enn ved blokkering av CTLA-4.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I desember 2015 ble den andre generasjonen av kontrollpunktshemmere (kalt anti-PD-1 eller anti-PD-L1, avhengig av om de blokkerer T-cellens eller svulstens side av håndtrykket) brukt til å aktivere Jimmy Carters immunsystem og fjerne en aggressiv kreft fra hans lever og hjerne. Nyheten om 91-åringens mirakuløse rekonvalesens overrasket alle, inkludert den tidligere presidenten selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For mange mennesker er «Jimmy Carter-stoffet», anti-PD-1-stoffet pembrolizumab som ble godkjent i 2015 og solgt som Keytruda, det første og eneste de har hørt om hva gjelder kreftimmunterapi. Keytruda er for tiden en av de mest brukte innen denne nye klassen av medikamenter, godkjent for bruk mot ni forskjellige typer kreft i USA og et mindre antall i Storbritannia. Listen vokser raskt, og det samme gjør antall akronymer på nye kontrollpunkter som blir testet. Immunsystemet er fortsatt kroppens svar på dyphavets økosystem. Vi har knapt begynt på jobben med å utforske dypet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Mange mennesker i Norge kommer til å oppleve veldig mye mer kreft i sin familie og omgangskrets

«Antibiotika-øyeblikket»

For forskere som Chen og andre, er dette vårt antibiotika-øyeblikk i krigen mot kreft. Som medikament kutter antibiotika infeksjonsraten, helbreder bakterielle sykdommer og redder millioner av liv. Men som vitenskapelig gjennombrudd redefinerte det mulighetene og åpnet ny pløybar mark for generasjoner av forskere. Nesten 100 år etter oppdagelsen av det ene enkle stoffet, har antibiotika vokst til en hel klasse medisiner med en global innvirkning så grunnleggende at vi tar dem for gitt. Usynlige plager som terroriserte og forgiftet menneskeheten i årtusener, blir nå enkelt beseiret av en apoteker.

– Vi har kun nettopp oppdaget kontrollpunkts-hemmerne, sier Chen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Så dette er gjennombruddet – vi har nettopp oppdaget vårt penicillin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sju år etter godkjenningen av den første kontrollpunkt-inhibitoren er det rapportert at 940 nye immunterapeutiske medikamenter blir testet i klinikken av mer enn en halv million kreftpasienter i mer enn 3000 kliniske studier, med over 1000 til i den prekliniske fase.

Disse tallene blir minimale sammenliknet med antall forsøk som i skrivende stund tester immunterapikombinasjoner eller bruker dem i samhandling med kjemoterapi eller stråling, som, ifølge Allison, i all hovedsak omformer den døde svulsten til i en kreftvaksine. Håpet er at med bremseinhibitor-effekten kan immunsystemet fullføre den jobben cellegiften starter. Med så mange pågående forsøk er det umulig å skille ut gjennombrudd, stadier eller resultater, men flere har vært positive. The European Society for Medical Oncology

annonserte nylig den første beskjedne immunterapisuksessen mot trippel negativ brystkreft, en forferdelig aggressiv sykdom som hovedsakelig er funnet hos yngre kvinner som tidligere har motstått alle behandlingsalternativer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kontrollposthemmere er heller ikke den eneste immunterapien mot kreft. Det er for tiden mange kliniske studier som involverer skreddersydde vaksiner, tilpasset pasientens individuelle kreft. En annen lovende teknikk kalles adoptivcelleoverføring. Denne går ut på å befrukte en klonhær av ekstraherte T-celler for deretter å sende dem inn i pasienten for å jage hver enkelt kreftcelle. En annen, kalt chimerisk T-celleterapi eller CAR-T, ombygger pasientens T-celler til en slags Robocopaktig kreftmorder, og skaper med det et oppsiktsvekkende kraftig og levende medikament som er i stand til å tilpasse seg i møte kreft gjennom hele pasientens levetid. CAR-T har allerede utryddet visse former for barneleukemi. Dette er meritter vanlige kreftmedisiner ikke kan konkurrere med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ordet kur kan nå brukes om onkologi, sier Dr. Axel Hoos, en immunolog og tidligere global medisinsk leder for Bristol-Myers Squibbs immun-onkologi program.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke lenger fantasi eller et kynisk løfte som ikke kan oppfylles. Vi vet ennå ikke hvem de heldige pasientene som vil bli kurert er, men vi har allerede sett kuren virke.

Les også: Anslår at 9,6 millioner mennesker vil dø av kreft i år

Hype eller håp?

Hype kan være farlig, på samme måten som falskt håp kan være umenneskelig. Å legge for mye håp i ny vitenskap er en naturlig tendens, spesielt en som lover å snu det vi vet om en sykdom på hodet, en sykdom som på en eller annen måte har berørt alles liv. Nøktern forsiktighet er utvilsomt nødvendig. Akkurat nå er det bare en håndfull immunterapier tilgjengelig. De fleste pasienter reagerer delvis eller ikke i det hele tatt, og noen utvikler selv motstandsdyktighet mot sykdommen. En minoritet av kreftpasientene har imidlertid reagert på behandlingsmetoden – ikke gjennom å få uker eller måneder lenger å leve, men hele liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Slike transformative og holdbare svar er den unike verdien ved immunterapeutisk behandling av kreft, sier Chen.

Likevel er det viktig å merke seg at potensialet som ligger her ikke er det samme som en garanti for et gitt utfall for en enkelt pasient.

Som Wolchok sa: «Immunoterapi er ikke gratis».

En utfordring er toksisitetene som oppstår når en T-celle-respons slippes løs. En annen er det økonomiske aspektet ved skreddersydde kreftbehandlinger som gir varig friskmelding, men har en prislapp opp mot 8 millioner kroner. En tredje bekymring, særlig i underutviklede deler av verden, er tilgang til både informasjon og medikamenter. De finnes der ute, men pasienter og leger trenger å være bedre informert for å kunne stille de riktige spørsmålene og forstå egne valg.

Flere leger forteller meg at målet med behandling, hvis en kur ikke er mulig, er å holde stand og vente på neste gjennombrudd. Hvis og når det kommer, må pasienter og leger være beredt til å forstå det.

– Tross alt er det ikke noe mer ubrukelig enn et terapeutisk gjennombrudd mot kreft som folk ikke vet om, sier Chen.

Oversatt av Inge Kvivik / ABC Nyheter / Pressworks © Guardian News & Media Limited.