Neandertaler-tenner forteller om en hard oppvekst

En av neandertalertennene som ble brukt i forsøket. (Bilde: Skjermdump/Griffith university)
En av neandertalertennene som ble brukt i forsøket. (Bilde: Skjermdump/Griffith university)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tennene kan blant annet fortelle oss hvor lenge neandertalerne ammet og hva slags klima de vokste opp i.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Neandertalere var våre nærmeste slektninger i menneskefamilien, men de forsvant for rundt 40.000 år siden i Europa.

Men de hadde vært i Europa i nesten 400.000 år, og utallige generasjoner med neandertalere har levd og dødd på kontinentet.

For rundt 250.000 år siden levde det to neandertaler-barn vi tilfeldigvis har funnet tennene til i dag. Disse tennene forteller en hel del om hva slags forhold de vokste opp under, hvis vi skal tro en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Science Advances.

En stor forskergruppe har undersøkt disse tennene, og blant annet sett på vekstlinjene som dannes i tannemaljen etterhvert som barna vokste.

Disse tennene forteller en historie om både hva de fikk i seg og hvordan klimaet var da de vokste opp.

Harde vintre og amming

Forskerne har lett etter forholdet mellom forskjellige oksygenisotoper som har blitt lagret i tennene deres på forskjellige tidspunkt. Forholdet mellom disse isotopene følger en årlig syklus, og påvirkes blant annet av varmt vær med mye nedbør eller mye kaldere vær.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Det er mange neandertalerfunn fra Frankrike. Denne berømte skallen ble funnet i 1908 i Chapelle-aux-Saints.(Bilde: Luna04/CC BY 2.5)
Det er mange neandertalerfunn fra Frankrike. Denne berømte skallen ble funnet i 1908 i Chapelle-aux-Saints.(Bilde: Luna04/CC BY 2.5)

Ideen er at dette forholdet kan si noe om hvordan sommeren eller vinteren var, mens disse neandertalerbarna vokste. Forskerne mener å finne spor etter både svært varme somre og lange vintre.

Det ene barnet har også blitt født om våren, noe som vil gi gode muligheter for å få nok næring i en kritisk fase.

Forskerne har også lett etter flere sporstoffer i tennene som kan si noe om hvordan de levde. For eksempel viser det ene neandertaler-barnet tegn på at det fikk brystmelk i omtrent to og et halvt år på grunn av barium-innholdet, et kjent tegn på amming, ifølge denne studien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det andre barnet sluttet brått med amming da det var litt over ett år gammelt, et tegn på at det kanskje ble separert fra moren på en eller annen måte.

Les også:

Bly

Ett annet pussig trekk ved disse tennene hos begge disse barna var at de hadde ganske høyt innhold av bly. Forskerne kan ikke se at barna hadde noen fått noen utviklingsproblemer på grunn av blyet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hvordan de fikk dette blyet i seg kan ikke forskerne svare på. Det er blyforekomster i dette området i Frankrike, og det har vært blygruver i området, noe som kan bety at barna har drukket blyholdig vann, eller spist mat som har tatt opp bly.

Referanse:

Smith mfl: Wintertime stress, nursing, and lead exposure in Neanderthal children. Science advances, 2018. DOI: 10.1126/sciadv.aau9483.

Artikkelen ble først publisert av forskning.no.