Video: Turistguide Meurig Jones forteller hvordan landsbyen Portmeirion ble til.
Landsbyen Portmeirion: – Én manns visjon, realisert
Clough Williams-Ellis brukte 20 år på å planlegge livsverket sitt. Deretter brukte han 50 år på å realisere det. Etter arkitektens død ble asken hans skutt opp som fyrverkeri over landsbyen han egenhendig fikk bygget.
Artikkelen fortsetter under annonsen
PORTMEIRION, WALES (ABC Nyheter): Fargene er det første besøkende legger merke til. De gule, oransje og rosa pastellfargene blandet med turkis, grønt og blått er atypisk britisk. Særlig den prangende kombinasjonen av alle sammen på ett sted.
Den lille landsbyen ligger vakkert til på nordvest-kysten av Wales mellom skog, klipper og to elver som møtes. Det pleide ikke være en landsby her før den walisiske arkitekten Bertram Clough Williams-Ellis (1883-1978) kjøpte området i 1925 for drøyt 5000 britiske pund. Han er mannen som skapte Portmeirion.
– Dette stedet er én manns visjon, realisert. Det er inspirerende at han faktisk brukte 50 år av livet sitt på å gjennomføre dette svært ambisiøse prosjektet. Ikke mange ville hatt tålmodighet og engasjement til å gjøre noe sånt, sier turistguide Meurig Jones til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenJones har guidet besøkende i 14 år. Likevel er det ærefrykt i stemmen når han snakker om Portmeirions far.
– Det finnes knapt noen andre steder på jorda som er som dette.
Flo og fjære har en stor innvirkning på elven som renner forbi Portmeirion. Utsikten er vakker i det gylne morgenlyset, vann eller ikke vann. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Jakten på en lekeplass
Williams-Ellis rakk å gjøre mye gjennom sitt 95 år lange liv. Sitt livsverk hadde han i tankene i 20 år; han ville bygge et sted folk fra hele verden kunne besøke, beundre og la seg inspirere av. Han ville bruke naturen aktivt i arkitekturen for å få bygninger og naturomgivelser til å spille på lag og fremheve hverandre.
Utsikten fra skogen rundt Portmeirion er noe få turister får med seg. Meurig Jones skulle ønske flere tok i bruk den spesielle skogen rundt landsbyen. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
– Han vurderte lenge å ha det på en øy, da det ville gitt de naturelementene Clough ønsket seg. Men hvordan skulle folk kommet seg dit?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTil slutt landet han på Portmeirion, eller Aber Iau som det het før Williams-Ellis overtok, som det perfekte området for formålet.
Opprinnelig lå det fire bygninger der: en fiskerhytte og et herskapshus med tilhørende stall og gartnerbolig. I dag ligger det over 40 bygninger i Portmeirion. Williams-Ellis har designet de fleste, og egenhendig sørget for at de har blitt bygget.
Artikkelen fortsetter under annonsenSe også: Reisen går til Llanfairpwllgwyn...
De han ikke har designet selv, har han «cloughed up» med skrikende fargevalg og overraskende detaljer.
– Det er fargene som binder det hele sammen. Mange som kommer hit tror alt er bygget i samme stil, inspirert av italiensk middelhavsarkitektur. Ja, fargene er en hyllest til Portofino på den italienske rivieraen. Men om du ser nøye på alle bygningene her, ser du at de er bygget i vidt forskjellige stiler, påpeker Meurig Jones, mens han viser ABC Nyheter rundt på arkitektens lekeplass.
Døden er et fyrverkeri
Bertram Clough Williams-Ellis i sin kjente uniform: brun tweed-dress og sennepsgule sokker til knærne. Her sitter han på piazzaen i sentrum av Portmeirion. Foto: Village Portmeirion
Vi står ved en buddhistisk pagode oppe på åskammen over Portmeirion, som har «den beste utsikten over byen». Nesten alle bygningene er synlige herfra, der de ligger omfavnet av skog på den ene siden og elven på den andre. Formiddagssolen bader Portmeirion i gyllent lys, og de sterke fargene gnistrer.
Artikkelen fortsetter under annonsenFlesteparten av bygningene ble oppført mellom 1926 og 1939, før andre verdenskrig satte en stopper for prosjektet. Arbeidet ble gjenopptatt mellom 1954 og 1976. Livsverket til den eksentriske arkitekten sto ferdig to år før hans død.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er lett å forestille seg den italienske piazzaen i sentrum av landsbyen der nede full av festglade mennesker. De ser opp mot nattehimmelen idet skaperen selv eksploderer i kraftige farger over dem.
– Du skal ikke se bort ifra at det finnes deler av Clough her fremdeles. Bokstavelig talt. Etter sin død ble han kremert, og asken ble skutt opp over landsbyen i form av fyrverkeri. Tenk deg å finne på noe sånt, forteller Jones men han ler og gestikulerer vilt med armene.
Chester: Sjarmtrollet ved fotballmetropolene
Utsikt over Portmeirion fra den buddhistiske pagodaen oppi åsen, kjent som «den beste utsikten over byen». En god blanding av Kardemommeby, Portofino og et filmsett? Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Skjeve tak, falske dører og illusjoner
«Gøy» og «lek». Slik beskriver guiden William-Ellis' livsprosjekt. Arkitekten bygget en landsby for moro skyld, i en tid da plan- og bygningsreglement var langt fra så strengt som i dag.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Et eksempel på hvordan Williams-Ellis brukte blant annet bueganger til å skape utsiktspunkt han likte. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
– Har du lagt merke til hvor mange bueganger det er her? Clough bygget så mange han klarte for å gi besøkende følelsen av at de alltid ankommer. Han konstruerte også utsiktspunkt, blant annet ved hjelp av buegangene, for å fremheve vakre elementer, forteller Jones mens han peker rundt seg og lager buer med armene for å illustrere.
Nesten alle bygningene i Portmeirion har integrerte illusjoner som får dem til å se større ut enn de virkelig er. De er en salig blanding av ruiner fra gamle bygninger og nye byggematerialer, men alt er bygget for å se så gammelt ut som mulig. Tak er bygget skjeve med vilje og enkelte vegger ser ut som om de er i ferd med å rase ut. Noen trapper viser vei til dører som aldri har eksistert.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Clough ville skape en tidskapsel. Et sted som kunne vært hvor som helst i hele verden. Fargene er italienske, men her finner du også kinesisk byggestil, rester av gamle britiske slott og en Buddha, for å nevne noe. Han var opptatt av å underholde og leke med bygningene. Derfor har han lagt inn skjulte elementer i alle bygningene, slik at besøkende stadig skal oppdage nye ting og bli overrasket, forteller Jones.
Artikkelen fortsetter under annonsenJavea: Feriebyen som hadde forbud mot turister
Video: Meurig Jones forklarer hvordan arkitekten fikk bygningene til å se gamle ut.
Droppet arkitektstudie av kjedsomhet
Bertram Clough Williams-Ellis har etterlatt seg en stor kulturarv til arkitekt å være. Men han var aldri formelt utdannet arkitekt. Han studerte faget i tre måneder ved universitetet, før han sluttet «fordi han kjedet seg».
Likevel startet han en arkitektpraksis, og den walisiske eksentrikeren bygget etter hvert opp en solid kundebase. Han brukte somrene til å gjøre innbringende oppdrag for den britiske adelen. Alle pengene han tjente gikk inn i Portmeirion, hvor han brukte høsten til å oppføre stadig nye bygninger.
USA: – New Orleans er en arkitekturelskers paradis
Når velstående kunder ville ha peisen eller terrassen fra 1700- og 1800-tallet byttet ut og modernisert, tok Williams-Ellis vare på den gamle bygningsmassen, og satte den opp på ny i Portmeirion.
Artikkelen fortsetter under annonsenClough var forut for sin tid med resirkulering og gjenbruk. Selv omtalte han landsbyen som «et hjem for falne bygninger».
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ikke plass til peisen inni kuppelen du har bygget? Sett den på utsiden da vel! Den hvite peisen fra Victoria-tiden foran på kuppelen er arvet fra en adelig som skulle pusse opp stua. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Skjønnhet – «en merkelig nødvendighet»
Arkitekten kjempet en kamp for skjønnhet, som han kalte «en merkelig nødvendighet». I sitt livsverk har han lykkes. Er det ett ord turistene vi møter bruker for å beskrive Portmeirion, er det «beautiful».
Clough likte å bruke naturen aktivt i arkitekturen sin. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Ja, fargene er fine. Bygningene ser større og mer imponerende ut enn de egentlig er, og de er en herlig blanding av alt som er morsomt, annerledes og prangende. Men det er naturen som gir Portmeirion den ekstra wow-faktoren.
Naturelementer er integrert i byggverkene så mange steder som mulig. Williams-Ellis var naturelsker, opptatt av å ivareta og konservere. En del av Portmeirion-prosjektet var å vise hvordan man kan bruke den eksisterende naturen aktivt i arkitektur. De mest iøynefallende husene er de som går i ett med bratte klipper.
Artikkelen fortsetter under annonsenI klesveien var han pragmatisk. Han eide ni sett av den samme «uniformen» som bestod av en brun tweed-dress og sennepsgule sokker dratt godt oppover leggene.
– Han sa: «Hvis jeg skal rekke å gjøre alt jeg ønsker, kan jeg ikke bruke tid på å bestemme meg for hva jeg skal ha på meg hver dag», forteller Jones.
Luang Prabang: Verdensarvperlen du ikke visste at du måtte få med deg
Video: Meurig Jones viser hvordan Clough brukte illusjoner og triks i arkitekturen.
Ingen faste innbyggere
I dag drives Portmeirion utelukkende som en turistby. Den har ingen faste innbyggere, hvilket er et annet element som bidrar til å gjøre den walisiske fargeklatten av en landsby unik. Landsbyen har overnattingsplasser til rundt 200 gjester, fordelt mellom byens hotell og dens mange leiligheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er dagtidsgjestene som sørger for at Portmeirion kan fortsette å eksistere. Om sommeren kommer det daglig over 2000 av dem som betaler 25 pund, cirka 275 kroner i inngangspenger. Pengene går til nødvendig vedlikehold og renovering. I løpet av et år har Portmeirion 225.000 besøkende. Flertallet av dem er briter, inkludert mange walisere. Skandinaver er det få av.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Ann og Alun Jones har falt pladask for Portmeirion. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Ann og Alun Jones er på besøk i Portmeirion for andre gang. De bor i Wales, tre timer sør for landsbyen.
– Det er en fin forandring for oss å komme opp hit. Vi kjenner mange andre walisere som reiser hit ofte. Det er så stille og fredelig her, sier Ann til ABC Nyheter.
Alun er sikker på at de kommer til å vende tilbake flere ganger.
– Det er utrolig vakkert her. Når sola skinner kan du ikke be om noe mer i livet.
Meurig Jones bekrefter at mange walisere kommer tilbake, om og om igjen.
– Noen familier kommer tilbake flere ganger i året. De ønsker å overnatte i absolutt alle rommene vi har. Det er moro. Men jeg tror aldri jeg har møtt en nordmann her før.
Portmeirion eies og driftes av en stiftelse, kalt Ymddiriedolaeth Clough Williams-Ellis stiftelse, hvor flere av arkitektens egne etterkommere sitter i styret.
Slik kommer du deg dit:
Portmeirion ligger nord i Wales. Skal du reise dit fra Norge, er det lettest å fly til Manchester eller Liverpool. Det går direkterute fra Oslo til Manchester daglig med både SAS og Norwegian. Det går også fly fra Torp i Sandefjord. Fra Bergen flyplass kan du fly direkte til Liverpool med Widerøe.
Om du flyr til Manchester og leier bil, tar det cirka 2,5 time å kjøre til Portmeirion. Fra Liverpool tar det drøye 2 timer. Det er også mulig å ta tog fra de to engelske storbyene til Porthmadog, Portmeirions naboby. Dette tar imidlertid nærmere 5 timer.
Er du glad i å kjøre bil og har lyst til å se mer av Storbritannia og Wales, går det an å fly til London og leie bil der. Kjøreturen fra London tar cirka 5 timer. Undertegnede tok tog fra London til Cardiff og leide bil i Cardiff for å kjøre gjennom hele Wales og se landet. Det var en fin kjøretur, som tok cirka 4 timer.
Dette kan du gjøre i området:
Å utforske landsbyen Portmeirion tar ikke mer enn rundt én dag. Her er tips til ting å gjøre om du ønsker å tilbringe flere dager i eller i nærheten av landsbyen:
- Rundt Portmeirion ligger en vakker skog med fler hundre år gamle trær og fire utsiktspunkter med skue ut mot havet og Irland. Skogen har 30 kilometer med turstier, og egner seg godt til en søndagstur.
- Portmeirion ligger ved kysten av Wales, og det finnes flere flotte sandstrender i området.
- Den fargerike landsbyen har sitt eget spa med et bredt utvalg av behandlinger.
- Wales’ (og Englands) høyeste fjell, Snowdon (1085 moh), ligger ikke langt unna Portmeirion. På fjelltoppen ligger det en togstasjon. Fra nabobyen Porthmadog går det daglig gamle damptog opp til toppen av fjellet som tar 1,5 time hver vei. Dette er en fin måte å oppleve landets vakre natur fra et klassisk, gammelt britisk tog.
- Wales er landet i verden med flest slott per innbygger. Totalt har landet rundt 190 gamle, ærverdige slott. Tre av dem ligger mindre enn en halvtimes kjøretur fra Portmeirion, og er åpne for publikum. Harlech, Criccieth og Deudraeth. Om du vil reise litt lenger, er de ærverdige slottene Caernarfon og Penrhyn rundt 30 kilometer unna.
- Portmeirion ligger rett ved grensen til Snowdonia nasjonalpark, som kan by på en rekke aktiviteter for voksne og barn. Der finnes flott turterreng som egner seg til turer, terrengsykling, fjellklatring, padling og svømming. I tillegg kan man utforske landets gruvehistorie ved Llechwedd Slate Caverns, eller prøve zipline og hoppeslott under bakken i Zip World.
