Duket for nytt våpenkappløp?

President Donald Trumps kunngjøring kom på et valgkampmøte nylig: han vil trekke USA ut av avtalen med Russland om nedrustning av bakkebaserte, styrbare krysserraketter med kjernefysiske ladninger.

Dette er bare en av mange internasjonale avtaler og -organisasjoner presidenten har trukket USA ut av. Men rakettavtalen er en av dem som kan få desidert størst konsekvenser for både USA og resten av verden.

INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces) tar sikte på at alle USAs og Russlands landbaserte, kjernefysiske krysserraketter med rekkevidde mellom 500 og 5500 km skal skrotes.

Avtalen ble undertegnet i 1987 av daværende president Ronald Reagan og den sovjetrussiske lederen Mikhail Gorbatsjov. Det amerikanske senatet ratifiserte avtalen i 1988 med 93 mot 5 stemmer. Den trådte i kraft samme år.

Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991 opprettholdt USA avtalen med de tidligere Sovjet-statene Russland, Ukraina, Hviterussland og Kazakhstan. INF-avtalen er den eneste av nedrustningsavtalene fra den kalde krigen som ennå er bindende.

Reagan og Gorbatsjov ledet forhandlingene om avtalen, og forpliktet her de to viktigste motpartene i Den kalde krigen, USA og Sovjetunionen, til å tilintetgjøre et stort antall mellomdistanseraketter som kunne bære atomstridshoder. USA fjernet 846 slike raketter, mens Sovjetunionen måtte tilintetgjøre 1856 tilsvarende raketter.

Les også: SVT: Satellittbilder viser storstilt russisk militæroppbygging ved Østerssjøen

(Artikkelen fortsetter under bildet)

USAs daværende president Ronald Reagan og Sovjets leder Mikhail Gorbatsjov undertegner INF-avtalen 8. desember 1987. NTB Scanpix/AP.

Gorbatsjov hilser

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov (t.v.) i samtale med USAs rådgiver for nasjonal sikkerhet, John Bolton, mandag 22. oktober. NTB Scanpix/AFP. Foto: -

Trumps beslutning om å trekke USA fra avtalen er i tråd med hans generelle uvilje mot internasjonale samarbeidsavtaler hvor Trump ikke ser store fordeler for USA alene. I dette tilfellet begrunner han sin uvilje med at Russland ønsker å ta i bruk visse typer bakkebaserte krysserraketter han mener faller innenfor forbudet, og at Kina har bygget opp lagre av krysserraketter med rekkevidden INF-avtalen forbyr.

Den tidligere sovjetiske presidenten Mikhail Gorbatsjov er ikke videre imponert over den sittende amerikanske ledelsen. Arkivfoto fra 2016: NTB Scanpix/AP.

Trumps nye sikkerhetspolitiske rådgiver John Bolton har lenge vært tilhenger av å trekke USA ut, og møter både Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og landets president Vladimir Putin i Moskva mandag og tirsdag denne uken.

På veien til Moskva kan Bolton ta med seg en hilsen fra den nå 87 år gamle Gorbatsjov, som i New York Times nylig ble sitert på at beslutningen om å trekke USA ut av avtalen er en trussel mot freden, at beslutningen er uforsiktig og at den ikke kommer fra «en stor tenker».

Avtalen innebar i utgangspunktet at begge partene måtte ødelegge sine bakkebaserte, krysserraketter, enten de var ladet med konvensjonelle eller kjernefysiske sprengladninger, med rekkevidder mellom 500 og 5.000 kilometer. Da avtalen trådte i kraft i 1988, ble det ifølge den uavhengige tenketanken «Council of Foreign Relations» i Washinton, den eneste internasjonale avtalen som har bidratt til en faktisk reduksjon av antall atomvåpen i verden, og ikke bare en reduksjon i økningen av slike våpen.

Les også: Putin krever svar om våpenavtale

(Artikkelen fortsetter under bildet)

USAs president Donald Trump taler under et «Make America Great Again»-folkemøte i delstaten Kentucky, 13. oktober 2018. NTB Scanpix/Reuters.

Kunne inspisere hverandres våpen - frem til 2001

En bærebjelke i avtalen var et omfattende og strengt kontrollregime partene var underla seg ved at de hadde anledning til gjensidig inspeksjon av våpenlagrene hos den andre part, for å kontrollere at vilkårene ble innfridd. Sommeren 1991 kontrollerte partene at begge hadde fullført det de var blitt enige om. Den gjensidige inspeksjonsretten opphørte i 2001, slik partene var enige om. Partene har også opprettet en verifikasjonskommisjon som siden 2001 har kommet sammen 30 ganger, de to siste gangene var i november 2016 og desember 2017.

Et russisk flagg like ved den amerikanske ambassaden i Moskva 22. oktober. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix/AFP.

I de senere år har både USA og Russland anklaget hverandre for å ha brutt avtalen, og ifølge en analyse fra «Council of Foreign Relations» er avtalen nå i ferd med å bryte sammen. Denne påstanden har blitt fremmet stadig oftere etter striden rundt Krim-halvøya i Ukraina i 2014 og Russlands innblanding i den amerikanske valgkampen i 2016. Begge deler har gitt betydelig kjøligere klima mellom de to landene.

I 2014 konstaterte det amerikanske utenriksdepartementet at Russland ikke hadde overholdt sine forpliktelser om ikke å bygge, eie eller prøvefly krysserraketter som er forbudt i INF-avtalen. I desember 2017 identifiserte amerikanerne det russiske rakettsystemet som russerne kaller 9M729, som ifølge USA er en forlenget versjon av det tillatte rakettsystemet Iskander K. USA mener 9M729 ikke er tillatt i henhold til INF-avtalen.

Les også: Russland: – Vi vil aldri gå til atomangrep først

Hevder USA har brukt forbudte raketter

Russerne mener på sin side at systemet er tillatt, men at amerikanerne bryter avtalen ved å ta i bruk en komponent fra et rakettsystem ved navn Mark 41, et utskytningssystem i stand til å skyte ut offensive raketter. Russerne hevder også at amerikanerne har brukt forbudte raketter i øvelser, og at enkelte av de amerikanske dronene i praksis er offensive krysserraketter, som er forbudt i henhold til avtalen. USAs VLS-system er ifølge amerikanske eksperter beregnet på forsvar mot begrensede angrep fra regionale atommakter, som enkelte frykter at Iran kan bli.

Et Standard Missile Three (SM-3) skytes opp fra vertical launch-systemet (VLS) ombord i den amerikanske krysseren USS Lake Erie i Pearl Harbor under en test i 2005. NTB Scanpix/AFP. Foto: U.s. Navy Photo / AFP

Russerne betviler USAs motiver og mener at VLS-systemene på amerikanske krigsskip kan skyte ut offensive krysserraketter og raketter som kan avskjære rakettangrep mot USA. I november tilbakeviste det amerikanske utenriksdepartementet alle anklager fra russerne om at USA ikke etterlever avtalen.

Mange av USAs militære ledere har hevdet at russiske brudd på INF setter amerikanske styrker i utlandet i fare. I en orientering for Kongressen i mars 2017 la nestkommanderende i den amerikanske forsvarsstab, general Paul J. Selva, særlig vekt på at de amerikanske styrkene i Europa er utsatt hvis Russland ikke overholder sine forpliktelser i henhold til INF-avtalen. I en tilsvarende orientering i juli 2017, sa imidlertid general Selva at Russlands brudd på INF-avtalen ikke gir russerne spesielle militære fordeler i Europa, på grunn av plasseringen av rakettsystemene og hvordan der ser ut å skulle bli brukt i tilfelle krig. USAs utenriksdepartement sa i en rapport i 2017 at «Washington har nær kontakt med sine allierte vedrørende en rekke alternativer for passende mottiltak dersom Russland skulle fortsette å misligholde INF-avtalen».

Les også: USA advarer Russland mot å levere våpensystem til Syria

Russiske offiserer kikker ned i en åpen rakettsilo som huser et interkontinentalt ballistisk missil av typen Topol-M (disse har betydelig lengre rekkevidde en rakettene som omfattes av INF-avtalen, cirka 10.000 km). NTB Scanpix/AP.

Ny amerikansk strategi

Både USA og Russland har ved flere anledninger gjort revurderinger av hvorvidt INF-avtalen fungerer i henhold til intensjonene, i og med de enorme våpenteknologiske endringene som har funnet sted siden den ble inngått.

Ved 30-års jubileet for signeringen av avtalen, 9. desember 2017, la Trump-administrasjonen fram en ny strategi for hvordan USA skulle forholde seg til det regjeringen mener er russernes stadige brudd på avtalen. USA skulle «opprettholde et diplomatisk trykk på russerne, men samtidig iverksette økonomiske og militære tiltak for å få russerne til å forholde seg til avtalen.»

I en rapport om administrasjonens holdning til USAs kjernefysiske arsenal ( Nuclear Posture Review) i februar 2018 foreslo Trump-regjeringen å utvikle et utskytingssystem for atomraketter fra krigsskip, noe som man mente ville få Russland til å etterleve avtalen. Kritikere av initiativet mente tvert imot at bare den forskningen USA dermed ville måtte sette i gang, ville få russerne til å sette i gang arbeidet med å utvikle et tilsvarende system, og at våpenkappløpet dermed ville komme i gang igjen med full styrke.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Kjøretøy for oppskytning av russiske kortdistansemissiler av typen Iskander under en militærparade på den røde plass i Moskva i 2015. NTB Scanpix/AP. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP

Hvorfor vil Trump dette?

Det er ikke lett å se hvilke fordeler presidenten i USA skulle få av å trekke USA ut av INF-avtalen. I stedet for å kutte forbindelsen med Russland må det være bedre å beholde innsyn og evnen til å snakke sammen, og kanskje også få Kina med på en avtale. Det må være mye bedre å invitere kineserne inn i et tre-part samarbeid og føre en nøyaktig og fullstendig overvåkning av alle de tre stormaktenes atomprogram. Og så må det gjøres klart at overtramp fra hvilken som helst av de tre partene ikke vil bli tolerert.

Trumps reelle motiv er utvilsomt et ønske om å beholde den absolutte handlefrihet i denne som i alle andre sammenhenger, og en dyptliggende mistro til enhver internasjonal avtale fordi en slik avtale ikke kan garantere et utfall som utvetydig setter «America First».

Samtidig undergraver en slik politikk Amerikas evne til å opprettholde en normal, diplomatisk relasjon med andre land. Trump har allerede bevisst vanskeliggjort slike forbindelser ved å utnevne få nye ambassadører, slik tradisjonen er når USA skifter president.

Bakgrunn: Trump vil trekke USA fra atomavtale med Russland

Fra møtet mellom USAs rådgiver for nasjonal sikkerhet John Bolton og Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu i Moskva tirsdag 23. oktober. NTB Scanpix/AFP.

Les flere kommentarer fra Audun Tjomsland:

Partipolitisk kamp om plass i USAs høyesterett

Trump gjør Iran til terrorfiende nummer 1

Migrasjon og riksrett i USAs valgkamp

Forsvunnet reporter skaper dilemma for Trump

Verden trenger å styrke, ikke ødelegge, FN