Aktiv dødshjelp– Om tjue år vil vi se tilbake og lure på hva vi holdt på med

Spørsmålet om aktiv dødshjelp bør innføres i Norge splitter befolkningen. Aktiv dødshjelp er et tiltak for å gi pasienter som ønsker det en smertefri død. Det er ikke lovlig i Norge, men land som Nederland, Belgia og Canada har legalisert det.

76 prosent av Norges befolkning er for aktiv dødshjelp, ifølge en undersøkelse fra prosjektet NOBAS i 2015. Dette flertallet gjenspeiles ikke i de politiske partiene. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som har gått ut med sin prinsipielle støtte for å legalisere dødshjelpen.

Strenge regler

De som er for aktiv dødshjelp, legger gjerne visse forbehold til grunn. Amanda Schei har en master i filosofi og er debattansvarlig for Dagbladet. Hun mener det må være strenge regler for å kvalifiseres til å få tilbud om aktiv dødshjelp.

– De fleste innvendingene nordmenn har går ikke på det prinsipielle, men at de er redd for at noen skal føle seg som en byrde og at systemet skal skli ut. Det går det an å forstå, mener Amanda Schei som er pro aktiv dødshjelp. Foto: Tone Knipperud / ABC Nyheter

– Du skal være døende og syk, sier hun til ABC Nyheter.

Hennes syn ligger nærmest Oregon-modellen. Oregon i USA legaliserte aktiv dødshjelp i 1997. Reglene for å innvilge aktiv dødshjelp er strenge, og det er få som kvalifiseres til det.

– Samtidig har du flere i Oregon-området som begår selvmord. Det viser jo at disse begrensningene har problematiske sider ved seg og, men jeg tenker man bør begynne med det, sier Schei.

Statistikk viser at det i gjennomsnitt dør to mennesker daglig av selvmord i Oregon.

Innsikt: Frykter folk skal velge aktiv dødshjelp for ikke å være en byrde

Paradoksal problemstilling

Ole Martin Moen er postdoktor i filosofi, og mener det bør innføres løsere regler enn det Schei foreslår. Han synes det er urimelig at pasienter som uansett har kort levetid igjen skal ha sterkere grunnlag for å få tilbudet om aktiv dødshjelp.

– Det er jo paradoksalt at det som gir deg sterkere grunn til aktiv dødshjelp skal være diskvalifiserende. Sånn tenker vi veldig sjeldent i andre aspekter av medisinfaget; hvis du trenger det skal du få det, men hvis du trenger det veldig skal du ikke få det, sier han.

Schei ser derimot annerledes på det.

– Jeg synes det skal være et tilbud for dem som uansett skal dø, så dette bare blir en slags fremskynding av det. Det skal ikke være et generelt tilbud for hele befolkningen, sier Schei.

Jo, det går faktisk an å bli et tre etter døden

LES SAKEN

Splittet syn

Et sentralt spørsmål i debatten om aktiv dødshjelp, er om det ivaretar menneskeverdet.

Det er svært ulike syn på dette. Forkjempere mener menneskeverdet blir forsterket når pasienten selv tar et aktivt valg om å avslutte livet for å slippe å leve med uutholdelige smerter. Motstandere mener at tilbud om dødshjelp kommuniserer at pasienten ikke lenger har betydning eller verdi, og at det på den måten nedgraderer menneskeverdet.

– Det å frata noen valg er vi ganske forsiktige med, mens dette er nærmest det største inngrepet vi kan gjøre, mener Aksel Braanen Sterri. Foto: Tone Knipperud / ABC Nyheter

Aksel Braanen Sterri er stipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo. Han mener filosofers, legers eller andres definisjon av et verdig liv, er irrelevant. Han er mer opptatt av at folk skal få en verdig død.

– Å bli holdt i live mot sin vilje når du føler deg ferdig og lider uutholdelig, mener mange er uverdig.

– Å kunne gå ut av det livet omkranset av venner og familie rundt deg og gjøre det på en måte som du selv har kontroll over, vil mange ønske seg og se på som en bedre avslutning av livet, mener Sterri.

Les også : MDG-leder Bastholm for aktiv dødshjelp

Fare for press

Et av de største motargumentene til aktiv dødshjelp, er faren for at pasienter vil føle seg presset til å ta imot tilbudet. Mange mener at legalisering av aktiv dødshjelp gir et statlig signal om at livet til pasientene ikke er verdt å ivareta.

På toppen av dette frykter flere at pasienter kan føle på et press for å ta imot aktiv dødshjelp for å ikke være en emosjonell eller økonomisk byrde for familie, eller for å «okkupere» en sykeseng andre kan trenge.

– Vi anerkjenner at dette er en av de aller største utfordringene. Spesielt er man redde for at man skal kommunisere til såkalte sårbare grupper at det er de som spesielt er forventet til å ta livet sitt, sier Sterri.

Schei mener faren for press er en av grunnene til at det må være strenge regler for å få innvilget aktiv dødshjelp.

– Press kan unngås ved at det er strenge kriterier og et godt system. Både med prosessen før, innrapporteringer underveis og at det er flere kompetente leger inkludert. Men det finnes ingen vanntette systemer, mener hun.

Den moderne døden - kontroll på livet

LES SAKEN

Gir ut bok

Ettersom aktiv dødshjelp foreløpig ikke er i noen partiprogrammer, er det usannsynlig at legalisering av aktiv dødshjelp blir aktuelt med det første.

Moen og Sterri har sammen skrevet en bok om aktiv dødshjelp som skal publiseres på nyåret. De håper den kan bidra til at temaet blir tatt på alvor i Stortinget.

– Det er jo forferdelig tragisk hvis det som ligger foran deg i livet i all hovedsak er onder og ikke goder. Da kan det jo være bra å slippe disse, mener Ole Martin Moen.

– Det er jo ikke en kul ting å gå til valg på. Det er ikke gøy å være den som skal fremme død. Jeg forstår at partiene ikke har lyst til å ta den fighten. Derfor vil vi gjøre det, sier Moen.

Han mener det er på høy tid at noe blir gjort.

– Om tjue år vil man se tilbake på der vi er nå og lure på hva i all verden vi holdt på med.

Aksel Braanen Sterri og Amanda Schei møter høyrepolitiker Mathilde Tybring-Gjedde og overlege Morten Andreas Horn til debattmøte om aktiv dødshjelp på Litteraturhuset i Oslo torsdag 1.november kl. 19.30.

Se også: Brittany Maynard (29) hadde aggressiv hjernekreft og valgte å avslutte livet ved hjelp av aktiv dødshjelp i 2014: