Gründer: – Benskjørhet kan forebygges. Den sykdommen trenger ikke finnes

Tannlege Arild Aarnseth hos Oris Dental på Lysaker får sjekket sine egne tenner for om han er, eller er i faresonen for å bli benskjør. Tannhelsesekretær Melinda Khadar tar biler og Boneprox-gründer Theodor Remman forklarer hvordan det fungerer.
Tannlege Arild Aarnseth hos Oris Dental på Lysaker får sjekket sine egne tenner for om han er, eller er i faresonen for å bli benskjør. Tannhelsesekretær Melinda Khadar tar biler og Boneprox-gründer Theodor Remman forklarer hvordan det fungerer. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Benskjørhet har flest liggedøgn på norske sykehus etter slag. Men om sykdommen oppdages tidlig kan den forebygges. Boneprox-gründer Anton Kärrbrink mener han har løsningen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Halvparten av alle kvinner og 25 prosent av alle menn blir benskjøre. Hvert år koster hoftebrudd det norske helsevesenet milliarder av kroner.

– Etter slag har benskjørhet flest liggedøgn på norske sykehus, og 20 prosent av dem som får brudd i hoften, dør i løpet av det første året, sier Anton Kärrbrink og legger til:

– Men benskjørhet kan forebygges. Den sykdommen trenger ikke finnes.

Svenske Kärrbrink gikk på Jönköping Business School. Der møtte han nordmannen Peder Remman, som flyttet til Sverige som 16-åring for å spille bandy.

– Da vi studerte, fikk jeg et spørsmål av min farfar som er tannlege. Og det er årsaken til at vi tre sitter hos helseinkubatoren Aleap i Forskningsparken nå, sier Kärrbrink og kikker på storebroren til Peder.

– Jeg studerte da på et universitet i Denver i Colorado hvor jeg spilte fotball, sier Theodor Remman.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Syv tips for å unngå skader

Slik kan benskjørhet oppdages tidlig

Tannlegebestefaren kunne fortelle at det er en sterk korrelasjon mellom kjevebena og bena i resten av kroppen. Hans spørsmål til sitt barnebarn var om det er mulig å måle benskjørhet ved bruk av røntgenbilder som tas hos tannlegen på en mer effektiv måte enn det som til da var gjort.

Tannlegens eget røntgenbilde for å sjekke om pasientene har hull benyttes også til en benskjørhetsanalyse. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen
Tannlegens eget røntgenbilde for å sjekke om pasientene har hull benyttes også til en benskjørhetsanalyse. Foto: Eivind Yggeseth / Finansavisen

Svaret på spørsmålet er positivt. Ved bruk av intelligent teknologi finnes det punktet på kjevebenet hvor målingen skal utføres. Benstrukturen i kroppen vår ser ut som en Stratos-sjokolade. Det som måles, er luften i benet. Mye luft er et dårlig tegn. Da er du benskjør. Tannlegen får en benskjørhetsanalyse som blir sendt videre til en radiolog som igjen sender svaret tilbake.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det som er så genialt, er at veldig mange går fast til tannlegen hvert år. Og da kan man oppdage benskjørhet tidlig og starte behandlingen før det blir et brudd, sier eldste blad Remman.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hva slags behandling snakker vi om?

– Benskjørhet er ingen farlig sykdom hvis det oppdages i tide. Det er en naturlig del av aldringsprosessen. I tillegg til medikamentell behandling, er endring av livsstil og tilskudd av kalsium og D-vitamin helt vanlige råd, sier Theodor Remman.

Les også: Seks tegn på at du er hypokonder

Tilbyr analyse for 300 kroner

Boneprox AS og AB:

Hvem: Theodor Remman (28), Peder Remman (26) og Anton Kärrbrink (26).

Forretningsidé: Oppdage sykdom gjennom røntgenbilder tatt hos tannlege.

Ambisjon: Omsette for 50 millioner i Skandinavia om tre år.

Finansiering: 1,2 millioner fra Innovasjon Norge og én million fra DnB Health Care Price.

Eiere: Gründerne 100 prosent.

– Vi har samarbeidet med tannleger hele tiden for å få denne tjenesten tilpasset dem. Nå har vi undertegnet en avtale med Oris Dental om at alle deres klinikker skal tilby vår tjeneste. Vi har også inngått et samarbeid med Aleris, slik at de som får påvist benskjørhet kommer dit for utredning og eventuell behandling. Det gir pasientene over hele landet en trygg vei videre fordi Aleris-klinikkene har spesialkompetanse på benskjørhet, sier Peder Remman.

Forretningsmodellen til Boneprox er enkel. Tannlegene bruker en skybasert portal, og programvaren er gratis. Kundene betaler 300 kroner ekstra for en benskjørhetsanalyse som bruker de røntgenbildene som tannlegen allerede har tatt. Disse pengene splittes mellom Boneprox og tannlegen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Ni av ti vil ha tannhelse inn i det offentlige helsetilbudet

– USA er målet

Rundt 50 klinikker i Norge og Sverige har testet løsningen i lang tid. Nå er tjenesten formelt lansert i begge land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Har dere noen konkurrenter?

– Nei, ikke direkte. Programvaren er patentert til 2029, sier Kärrbrink.

– Har dere noen omsetning ennå?

Guttene ser på hverandre og er litt usikre på om de skal blande kortene, men nevner det likevel:

– I fjor var et bra år. For å ha flere ben å stå på, inngikk vi en avtale med svenske myndigheter om levering av en trygg portal for logistikk av tannrøntgenbilder. Når det gjelder benskjørhet blir tallene ikke så store, sier Peder Remman.

Boneprox regner med en omsetning i Sverige og Norge i år på 3,5 millioner kroner. Om tre år er ambisjonene en omsetning på 50 millioner kroner i Skandinavia. Det skal være et springbrett til de virkelig store markedene i verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi tror på ketchup-effekten. Vi skal sprute internasjonalt, og USA er målet. Norden ligger langt fremme på tannhelse, og vi vet at USA kikker mye på det som spesielt skjer i Sverige, sier Kärrbrink.

– Vi snakker volumer her. Jo flere tannleger som tilbyr dette, desto tidligere kommer pasientene til behandling. Tannlegene tjener mer penger, og det gjør også vi. Det blir en vinn-vinn-vinn, sier Theodor Remman.

Les også: Hodepine: Når bør du oppsøke lege?

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen lørdag 20. oktober.