Elvestuen: – Byene kan gjøre større miljøgrep takket være Venstre-politikk

Tidligere i oktober slapp FNs klimapanel IPCC en dyster ny klimarapport som viser at vi bør begrense oppvarmingen av kloden til 1,5 grader fremfor 2 grader. Om vi ønsker en 50 prosent sjanse for å klare det vanskelige målet, må verden ha netto null i klimagassutslipp i 2050.

– Vi må ha voldsomme endringer i et tempo ingen har sett for seg tidligere. Dette er ikke noen byrde, dette er muligheter som fører med seg masse fordeler. Hvis vi tar tak i utfordringene kan vi få rent vann, mer og bedre ivaretatt natur og en positiv økonomisk utvikling i et grønt skifte. Men det krever hardt arbeid. Vi må sette opp tempoet og lage de teknologiske systemene som trengs, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) til ABC Nyheter.

Fordelene med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader kontra 2 grader vil være mange, ifølge IPCC. Blant annet vil flere hundre millioner færre bli utsatt for konsekvenser som havnivåstiging, fattigdom og hetebølger. Ved 2 graders oppvarming vil alle verdens korallrev dø.

Bakgrunn: Dyster klimarapport fra FNs klimapanel

Vil ikke gi MDG æren for et klimavennlig Oslo

Elvestuen er denne uken på klimamøte i Krakow for å forberede klimaforhandlingene i Katowice i desember. Han skal blant annet lede et seminar om byer og klima.

Klimaministeren mener byer spiller en nøkkelrolle for å få ned verdens klimagassutslipp. I regjeringens ferske statsbudsjett for 2019 har Elvestuen bidratt med økt økonomisk støtte til byene.

– Regjeringen har doblet støtten til de store kollektivprosjektene i byene, som Bybanen i Bergen og Fornebubanen i Oslo.

Ola Elvestuen er godt kjent med Oslos kollektivpolitikk. Han satt i Oslo bystyre mellom 2003 og 2013, og var med på å etablere kollektivselskapet Ruter.

Som byråd for miljø og samferdsel var han med å forhandle frem enighet om Oslopakke 3, hvor det ble vedtatt at 60 prosent av bompengeinntektene skal gå til kollektivtiltak.

Dagens Oslo-byråd, som består av politikere fra Arbeiderpartiet, SV og MDG, har fått mye medieoppmerksomhet for en offensiv klima- og miljøpolitikk. Bygging av nye sykkelveier og en en utvidelse av bysykkeltilbudet er noen av tiltakene byrådet har gjennomført. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Klimaministeren mener Venstre var med på å legge grunnlaget for den offensive klima- og miljøpolitikken dagens byråd i Oslo fører, med Miljøpartiet de Grønne i spissen.

– Jeg har jobbet med klimapolitikk i Oslo siden 2000. Alt det positive som skjer der på klimafronten nå, er bygget på tidligere vedtak. Forbud mot oljefyring begynte vi på i 2008, nullutslipp for kollektivtransport vedtok vi i 2010, sykkelstrategien begynte jeg med i 2012. Etableringen av Ruter var det vi som gjorde, og vi satte i gang arbeidet med de nye trikkene som kommer snart, ramser den tidligere Oslo-byråden opp.

Les også: IPCC-rapport skremmer ikke klimaminister Elvestuen fra regjeringens forbruksvekst

Staten mer involvert i byene enn før

Elvestuen påpeker at staten er mye mer involvert i byenes klimapolitikk nå enn de var tidligere, og at den involveringen har gjort det mulig for blant annet Oslo å ta større klima- og miljøgrep.

CICERO: – Regjeringen har ingen idé om hvordan klimamålene skal nås

LES SAKEN

– Går man 6-7 år tilbake fantes det ingen statlige midler til kollektivtransport. Tidligere hadde ikke byene myndighet til å fjerne parkeringsplasser, sette miljøkrav til taxi, lage miljøsoner i sentrum eller ha miljødifferensiert bomring. Det har de fått myndighet til takket være Venstre- og regjeringspolitikk på Stortinget, og det er et godt eksempel på hvordan stat og by kan samarbeide om klimaløsninger, sier Elvestuen.

– Hadde Venstre ført en like offensiv klima- og miljøpolitikk dersom de fortsatt satt ved makten i Oslo?

– Den var like offensiv. Og den er like offensiv.

Som klimaminister ønsker han å bidra til å forsterke og videreføre det gode arbeidet i storbyene.

– Dette er ikke en ansvarsfordeling mellom byene og staten. Vi må jobbe sammen og spille på lag for å nå våre nasjonale klimamål.

Les også: BI-professor Randers vil avvikle oljeproduksjonen

Mener byene må gå foran

Elvestuen mener det er viktig at byene går foran og setter seg mål om å bli fossilfrie, slik blant annet Oslo og Bergen jobber målrettet for å bli. I byene handler det først og fremst om kjente løsninger, ifølge Elvestuen: Det skal bli enklere å gå og sykle, og kollektivtilbudet skal bli bedre. Samtidig må transport, oppvarming og energibruk bli fossilfritt.

MDG-Lan: – Noen ganger er det nødvendig å bli sint

LES SAKEN

– Byene er veldig viktige for å nå Paris-avtalens målsetninger. 70 prosent av utslippene i verden kommer i relasjon til by. Verdens byer er i enorm vekst, og vokser med én million innbyggere hver tredje dag. Hvis du regner på det fram til 2050, når IPCC sier vi må være på nullutslippnivå, vil det være 6 milliarder mennesker som bor i byer, påpeker klimaministeren.

Utgangspunktet for klimatiltak i norske byer er imidlertid et ganske annerledes et enn for storbyer flest. I mange av verdens største metropoler er det ikke snakk om å legge om til fornybar energi, men å sørge for at alle innbyggerne har tilgang til energi i utgangspunktet. Det er ikke snakk om å kildesortere avfall, men å sørge for at avfall blir håndtert i det hele tatt.

– For mange storbyer i utviklingsland handler det om å få på plass helt grunnleggende infrastruktur, som vann, kloakk, energi og kollektivtransport. Infrastrukturen skal helst være fossilfri og klimavennlig når den kommer på plass. For å nå 1,5-gradersmålet krever det derfor enorme investeringer på område etter område i disse byene, sier Elvestuen.

Det vil kreve mye nytenkning og ny teknologi, men det er store muligheter for norsk næringsliv, mener klimaministeren.

– Vi må ha ambisjoner om å utvikle nye løsninger og ta vår del av den grønne næringen.

Klima- og miljøministeren er i Krakow for å forberede klimatoppmøtet i desember. Her diskuterer han med de polske vertene om opplegget for diskusjonene. Foto: Klima- og miljødepartementet

Avviser at statsbudsjettet er for dårlig

Elvestuen og regjeringen har møtt kritikk for klimasatsingen i det nye statsbudsjettet fra flere hold. Blant kritikerne finner vi SV, CICERO og Naturvernforbundet, som savner nye, store og ambisiøse tiltak i klimakampen.

– Det norske budsjettet har ikke tatt innover seg rapporten om 1,5 grader, den kom ut samme dag. Klimasatsingene på statsbudsjettet er ikke nok sett opp mot målet om 1,5 grader, men det er det ingen budsjetter som er. Jeg mener statsbudsjettet er et godt Venstre- og miljøbudsjett.

Barth Eide: – Klimautslippene må reduseres for å unngå katastrofale konsekvenser

LES SAKEN

Partiet har levert sitt første statsbudsjett som regjeringsparti og sitt femte som samarbeidspartner for Høyre og Frp.

– Man må se på resultatene og utviklingen over tid. I løpet av de fem årene vi har bidratt til budsjett har vi sett en økning i bevilgning til klassisk naturvern, naturdyrevern og alle hovedområdene innenfor klimasatsingen. Andelen kollektivreisende går opp, andelen elbiler på veiene går opp. Samtidig har vi bidratt til en betydelig styrking av den internasjonale klimasatsingen. Norge ønsker å ha en lederrolle internasjonalt.

Les også: – Regjeringen bryter klimamålene for 2020, 2030 og 2050

Her er regjeringens klimatiltak

Klima- og miljødepartementet oppsummerer noe av klimasatsingen i statsbudsjett-forslaget for 2019 slik:

• Regjeringen vil øke overføringene til Enova med 344 millioner kroner. Pengene skal først og fremst brukes til tiltak som gir størst utslippsreduksjon. Særlig innen transport er det mulig å øke takten på innføring av null- og lavutslippsteknologi gjennom Enova.
  
• Grønn skipsfart er en viktig del av arbeidet med å omstille transporten. Regjeringen foreslår å bevilge sju millioner kroner til det offentlig-private samarbeidet Grønt kystfartsprogram, for å utvikle grønne løsninger for flere typer fartøy. Det foreslås å bevilge ti millioner kroner over bistandsbudsjettet i 2019 til grønn skipsfart i utviklingsland.
  
• Klima- og skoginitiativet foreslås styrket med 200 millioner kroner opp til 3,2 milliarder kroner. De ekstra pengene skal brukes til å gjøre data om avskogingen i regnskogsområder tilgjengelig for offentligheten. Dette tidsavgrensede prosjektet skal blant annet gjøre det lettere å avdekke skogkriminalitet.
  
• Norske kommuner bidrar med viktige klimaløsninger nær folk. Ordningen med tilskudd til kommunale klimatiltak, Klimasats, foreslås videreført med en ramme på 156,8 mill. kroner.
  
• Regjeringen foreslår å bevilge over 1,1 milliarder kroner til fornybar energi, en økning på 430 millioner sammenlignet med 2018. Med denne økningen ønsker regjeringen å bidra til næringsutvikling, jobbskaping, økonomisk og sosial utvikling i fattige land og reduserte utslipp av klimagasser.
  
• Regjeringen foreslår å bevilge 659,7 millioner kroner til tiltak for kollektivtransport, sykkel og gange langs riksveier, 771 millioner kroner i belønningsmidler og 1 532 millioner kroner i tilskudd til store kollektivprosjekt i bymiljøavtaler og byvekstavtaler. Fornebubanen i Oslo og Akershus, Metrobussen i Trondheim, Bybanen i Bergen og Bussveien på Nord-Jæren får ekstra bevilgninger.

Oversikt: Fakta om satsingene i statsbudsjettet

Samleside: Her finner du alle sakene om statsbudsjettet