Fakta om overvekt og fedmeDette er forskjellen på overvekt og fedme

En økende andel av befolkningen er overvektig, eller har fedme.

Faktisk er 75 prosent av mennene og 60 prosent av kvinnene mellom 40 og 79 år i Norge, overvektige eller har fedme. På verdensbasis var det ifølge Verdens helseorganisasjon 1.9 milliarder mennesker som var overvektige i 2016, hvorav 650 millioner hadde fedme. Dette er en tredobling siden 1975.

Les også : 8 tips som gjør deg til en suksess i eget hode

Overvekt og fedme øker risikoen for en rekke sykdommer. I verste fall kan man dø av sykdommene det medfører. For mange byr ikke overvekt på helseproblemer, det er først og fremst fedme som medfører en del risikoer.

Hovedsakelig øker fedme risikoen for hjerte- og karsykdommer, som høyt blodtrykk, angina, hjerteinfarkt, hjerneslag eller trange blodårer i bena. Personer med fedme er også ekstra utsatt for diabetes og enkelte kreftformer.

De vektbærende leddene kan bli overbelastet og man kan få artroser, slik at man blir mindre mobil.

Fedme kan også gi psykiske plager, tung pust, søvnvansker og søvnapné.

Les også : Derfor føler du deg yngre enn du er

Forskjellen på overvekt og fedme

Noen får helseproblemer av overvekt, mens andre ikke merker noen annen forskjell enn at klærne blir strammere.

Per definisjon er man overvektig om man har en BMI (se faktaboks) mellom 25 og 30.

– De som er overvektige, men ellers friske, trenger ikke nødvendigvis å gå ned i vekt. De bør heller fokusere på å forebygge fedme, sier Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo.

Fedme ligger hakket over overvekt, med en BMI (se faktaboks) 30 eller mer, og det er først og fremst i denne kategorien at risikoen for diverse helseproblemer øker.

– Vi vet med sikkerhet at alle som har fedme kan få bedre helse av å gå ned i vekt, fortsetter Hjelmesæth.

Les også : Slik øker du testosteronnivåene i kroppen uten medisiner

Her er fettet mest skadelig

Det BMI ikke sier noe om er hva kroppen består av, eller hvor sunn den er. For eksempel vil en kroppsbygger ofte klassifiseres som overvektig.

– Et tilleggsmål man bruker for å finne ut hvor usunn en person er, er midjemål. Det sier noe om hvor mye fett som ligger i mageregionen, og rundt indre organer, forklarer overlege Meyer, og fortsetter:

– Da måler man om personen har bukfedme.

Fettet som legger seg i buken er mer skadelig enn det på rumpe og lår. BMI sammen med midjemål gir altså bedre oversikt over hvorvidt en person er sunn eller ikke.

Les også : Slik måler du midjen, og dette betyr resultatet

Kaloriregnskapet

Vektøkning og vektnedgang kan kokes ned til én årsak: Kaloriregnskapet. Vektendring er resultatet av antall kalorier man får i seg, versus antall kalorier man forbruker.

– Vi forbrenner færre kalorier enn vi får i oss. Derfor ser samfunnet en vektøkning, sier Haakon Meyer, overlege og professor ved Folkehelseinstituttet.

Mulige forklaringer er at kravene til aktivitet er lavere enn før, og at usunn mat er billig og også lett tilgjengelig.

Men det går også an å spise sunt uten å gå ned i vekt, så lenge man fortsatt får i seg flere eller like mange kalorier som man forbruker.

Det går fint an å spise sunt, men likevel gå opp i vekt. Det er kaloriregnskapet som teller for vekten, mens ingrediensene bestemmer hvor sunn kroppen blir. Foto: Shutterstock

På papiret er det enkelt å gå ned i vekt. Å si nei til kaloririk mat og å forbrenne nok kalorier over tid, er derimot ikke like enkelt.

Les også : Dette kan du gjøre for å unngå vonde ledd

Hjelmesæth er enig i at energiregnskapet forklarer hvorfor vekten er stabil, eller går opp eller ned.

– Men et ubegrenset tilbud av billig, energitett og usunn mat rammer spesielt de som er arvelig disponert for fedme. Arven er svært viktig den også, legger han til.

I noen tilfeller kan overvekt og fedme skyldes sykdom eller genetikk.

Det finnes for eksempel psykiske lidelser som påvirker appetitten og selvkontrollen. Høy fødselsvekt har også ofte sterk sammenheng med fedme i voksen alder.

Les også: Du bruker kunstig intelligens hver dag

Kilder: Lommelegen, Verdens helseorganisasjon, Norsk Helseinformatikk, Folkehelseinstituttet, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Helsenett.

Saken er først publisert på Vi.no - ny nettavis for godt voksne.