De få dagene som nå er igjen før mellomvalget i USA, blir full av rikspolitiske saker som debattens bølger står høyt om. Blant temaene er presidentens motstand mot migrasjon og om Trump kan bli stilt for riksrett. Foto: AP / NTB scanpix.
Migrasjon og riksrett i USAs valgkamp
Presidenten påvirker valgkampen sterkt selv om han ikke er på valg, mener vår kommentator Audun Tjomsland.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mellomvalget i USA nærmer seg, og det gjør også en karavane av flyktninger fra Mellom-Amerika på vei nordover til USAs grense mot Mexico. Det har gitt president Donald Trump ammunisjon til det han oppfatter som sitt skarpeste skyts for å forhindre at republikanerne skal miste kontrollen over Senatet eller Representantenes Hus – eller begge deler: Konservative amerikanske velgeres frykt for innvandrere sørfra.
Startet i Honduras
Men det er bare en del av det totale kompleks av interessante politiske saker som velgerne skal ta stilling til ved mellomvalget – tirsdag den 6. november i år, midtveis mellom presidentvalget i 2016 og det neste presidentvalget i 2020.
For å ta flyktningekaravanen først: Dette er den foreløpig siste – og kanskje den største – gruppen av flyktninger som har samlet seg for bedre å kunne motstå farer, sult og elendighet på flykt fra uro og terror i deres hjemland Honduras.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Stor analyse: Hvorfor er mellomvalget kritisk for Trump?
Karavanen skal ha startet ved at 200 flyktninger samlet seg i San Pedro Sula i det nordlige Honduras som er kjent for sitt høye voldsnivå for å kunne stå sterkere i mot mulige overfall av bander på vei nordover.
Ifølge New York Times skal karavanen nå ha samlet 4000 mennesker, der de nå er på vei gjennom Guatemala i retning av grensen mot Mexico.
Mange hundre tusener av migranter har flyktet nordover fra Sentral-Amerika i de senere årene. Noen av dem har som mål å søke asyl i Mexico, men de fleste av deltagerne ønsker å finne en tryggere og bedre tilværelse for seg selv og sine barn i USA – ikke mye annerledes enn da immigrantene i 1800- og 1900-tallet reiste til USA – inkludert ca. 800.000 fra Norge – for å skape en bedre og tryggere framtid for seg selv og sine familier.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Trump følger nøye med
President Trump som følger nyhetssendingene på TV meget nøye, har gjort det klart at han vil stanse U-hjelpen til Guatemala, Honduras og El Salvador, samtidig som han vil få stengt grensen mellom USA og Mexico hvis regjeringene i de sentral-amerikanske land ikke greier å få stanset karavanen.
På Twitter ba Trump på det sterkeste om at Mexico stanser det han kaller «onslaught» (slakt eller massangrep) i forbindelse med karavanen.
– Og hvis de ikke klarer det, vil jeg sende inn amerikanske militære styrker og stenge vår sørlige grense, skrev Trump på Twitter.
Les kommentaren: Mye står på spill for Trump i november
Kampen mot ulovlig migrasjon
President Trump har kampen mot ulovlig migrasjon som en sentral del av sitt handlingsprogram som president, hvor han har lovet å gjøre immigrasjonsloven strengere og vanskeligere å omgå, samtidig som han sier at han vil bygge en mur langs grensen mot Mexico.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan sa i valgkampen at han ville tvinge Mexico til å betale for muren, men han har ennå ikke klart å finansiere den.
Trumps sterke kritikk av immigranter var en viktig del av den politikken han lovet å følge og som var sterkt delaktig i hans seier.
Foran mellomvalget i november har Trump med dette funnet en viktig sak som han allerede har begynt å bruke for å aktivisere den konservative base blant velgerne, primært republikanerne.
Motstander tok DNA-test
Som en sideordnet sak til Trumps konservative bases motstand mot immigrasjonen inn i USA, har ledende republikanere grepet fatt i en mulig fremtidig demokratisk presidentkandidat, nåværende senator Elizabeth Warren. Hun blir betraktet som en mulig presidentkandidat for demokratene i 2020. Trump har gjennom nedlatende omtale og sterk kritikk begynte å kalle henne for «pocahontas». Pocahontas (født 1596) var en indiansk kvinne, datter av indianerhøvdingen Powhatan, og i en velkjent historisk fabel reddet hun livet til hvite amerikanere som var tatt til fange av indianere i det som ble delstaten Virginia.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Les også: Amerikanere flest gir Trump dårlig karakter
Dette medførte at Elizabeth Warren frivillig fikk tatt en DNA-test, hvor det kom fram at hun hadde en ørliten andel indiansk blod i årene – ifølge avisen Boston Globe, 1/1024.
En av de republikanske valgkampleder, Michael Ahrens, har sagt til New York Times at Facebook-meldingen om at Elizabeth Warren har en andel indiansk blod i årene, var delt 7000 ganger på Facebook.
Formelt tok Trump avstand fra saken, selv om det var han som var hovedårsaken til at DNA-prøve var gjennomført.
Roste voldsdømt kandidat
Samtidig er det strid om også Trumps gjenopptakelse av episoden i staten Montana fra valgkampen i 2016, da den republikanske kandidaten til å få plass i Representantenes Hus, Greg Gianforte, ble dømt for å ha antastet en journalist, Ben Jacobs, fra den britiske avisen the Guardian. Trump var nylig tilbake i Montana på et valgkampmøte, hvor han var full av ros om Gianforte.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Enhver mann som kan slå en annen mann i gulvet, er min mann, sa Trump.
En av CNNs kommentatorer, Jeffrey Toobin, bemerket etterpå at samtidig som Trump hyller en mann som kan slå en annen mann til jorden, forsøker han så godt han kan å bagatellisere et mord på en journalist i Tyrkia.
– Hvis ord betyr noe, så kan de kanskje si noe om en persons karakter, sa Toobin.
Spørsmål om riksrettssak
I en annen valgkampsak fra USA siste uke, ba CNN to kandidater om å stille til debatt: Den ene var den kjente republikanske senator Ted Cruz, den andre var demokratenes nye kandidat til å bli senator fra Texas, Beto O’Rourke, som i dag er medlem av Representantenes hus. Folkemøtet gikk på direktesendt TV. Ted Cruz meldte imidlertid avbud, så O´Rourke så demokraten fikk all oppmerksomhet.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan fikk imidlertid gode spørsmål fra salen og måtte først forklare sitt noe uvanlige navn. Han fikk forklart at han var «ektefødt amerikaner», som hadde fått navnet av sine like amerikanske foreldre.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes kommentaren: «Trumps svarteste dag hittil»
Han fikk også spørsmål om han som medlem av Representantenes hus ville kunne stemme for at det ble reist riksrettssak mot president Trump. Som kjent må det godkjennes av mer enn halvparten av Representanthusets medlemmer for at riksrettssak skal kunne reises.
– Ja, svarte han på direkten og begrunnet det med to forhold: En del av en mulig sak mot Trump gjelder mistanken om ulovlig samarbeid med russiske agenter under valgkampen mot Hillary Clinton i 2016.
Han fortalte at han hadde fulgt nøye med i prosessen rundt etterforskningen, og han mente at det var grunnlag for tvil. Det andre forholdet han la vekt på, var at Trump kan ha forsøkt å forhindre normal og rettferdig saksgang og etterforskning, ved at presidenten våren 2017 avskjediget sjefen for FBI, James Comey, som da var midt oppe i saken.
Artikkelen fortsetter under annonsenUnge O’Rourke fikk dermed ikke bare all oppmerksomhet, men han satte også fokus på den store saken som hittil ikke har vært spesielt mye i fokus foran mellomvalget, men hvor Trumps person og hans handlinger dominerer den politiske debatten – selv om presidenten selv ikke er på valg.
Vi får igjen si som Trump: We’ll see what happens. Spennende blir det i hvert fall.
Stor analyse: Hvorfor er mellomvalget kritisk for Trump? Se video:
