Video: Det ustabile fjellpartiet Veslemannen begynner å tære på mer enn bare beboernes tålmodighet.
«Veslemannen» koster millioner
Regningene for å holde «Veslemannen» under oppsyn tårner seg opp, men hvis fjellet sprenges vet ingen hvem som skal dekke følgeskadene.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
En sprenging eller vannbombing av fjellet, som har vært oppe til diskusjon fra dag én, og avvist gang på gang, vil også føre med seg uante kostnader.
– Når det er menneskeskapt utløsning av ras, for eksempel sprengning, er det et spørsmål om det er naturskade. Hvem som skal påta seg ansvaret for skadene som oppstår blir et stort spørsmål, sier geolog fra NVE, Lars Harald Blikra.
– Men en slik vurdering har vi ikke gått inn i på grunn av at en sprengning uansett ikke er aktuelt. Det må gjøres omfattende arbeid der personell og tungt utstyr må inn i det ustabile og løse fjellpartiet. Det er livsfarlig å oppholde seg i området for bore- og sprengningsmannskapene.
Les også: Farenivået for Veslemannen heves til oransje
«Mannen» på alles lepper
Fjellpartiet «Mannen» og lillebroren «Veslemannen» i Rauma kommune i Møre og Romsdal har jevnlig stjålet overskrifter i løpet av de siste årene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
NVE-geolog Lars Harald Blikra Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
På slutten av 90-tallet kom fjellet inn på radaren til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) etter at Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartla området som en del av et større prosjekt.
Les også: Større skred fra Mannen natt til tirsdag
– Vi er i en vanskelig situasjon
– Hvis hele Mannen skal sprenges, så snakker vi om en svært stor fjellside, det blir en svært stor operasjon, med store kostnader. Dette har vi ikke hatt i tankene engang. Samtidig er det klart det koster samfunnet med kontinuerlige evakueringer og overvåking. Vi er i en vanskelig og utfordrende situasjon, sier Blikra.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSporadiske målinger med GPS mellom 2006 og 2008 viste bevegelser i fjellet.
Siden 2009 har det interkommunale selskapet Åknes/Tafjord Beredskap (ÅTB) drevet omfattende overvåking av fjellet med GPS-antenner, laser, ekstensometre, og andre teknologiske vidundere, NVE tok over driften i 2015.
Artikkelen fortsetter under annonsenTok nesten livet av geologen
Fjellpartiene beveger seg med rundt to centimeter i året og et mulig større ras truer dalbunnen. Partiet «Veslemannen» har det spesielt travelt, med opptil én meter i året.
NVE-geolog Lars Harald Blikra fikk selv oppleve kreftene på nært hold. I oktober i fjor tok «Mannen» nesten livet av geologen.
Under en befaring startet et skred 300 meter oppe i fjellsiden med et smell, og Blikra unngikk kampestenene ved å gjemme seg under en avsats med ansiktet mot veggen.
– Vi vet at Veslemannen vil rase, i små eller store biter, men vi vet ikke når og hvor stort, sier Blikra.
Foto: Statens Kartverk
Koster millioner
Investering i overvåking har kostet Rauma kommune 24 millioner kroner pluss moms, hvorav 15 millioner ble kompensert av staten. I over fem år har driftskostnadene vært på 800-900.000 i året, hvorav 500.000 har blitt kompensert.
Innbyggere under «Veslemannen» har hittil blitt evakuert 11 ganger. Under den siste evakueringsperioden av fire familier, som varte i 10 dager, kom regningen på 188.000 kroner for kommunen.
Artikkelen fortsetter under annonsenMannskap og tjenestemenn koster 40.000 kroner per person, mens husleie for fire familier i campinghytter i fast reservasjon fra perioden august til november koster 48.000, med tilleggspris på 2000 kroner per døgn. I tillegg kommer utgifter som kost og losj for noen medarbeidere under de mest hektiske periodene.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Per nå er de i en låst situasjon
Kommunikasjonssjef i Rauma kommune, Arnt Olav Herjehagen, sier at kommunen vil ikke presse på løsninger som ikke er anbefalt fra NVE.
– Når det gjelder sprenging eller andre potensielle virkemidler så forholder vi oss til NVE og anbefalinger som kommer fra fagmiljøene.
– Når det gjelder permanente løsninger så er dette noe som må vurderes – ikke basert på kostnader primært, men på bakgrunn av belastningen dette er for innbyggerne som bli evakuerte. Kommunens rolle er å ta vare på innbyggerne og utgangspunktet vårt er at eventuelle løsninger må være basert på innbyggernes egne ønsker, og at de har reelle alternativer å velge mellom. Per nå er de i en låst situasjon, sier Herjehagen.
Artikkelen fortsetter under annonsen(VIDEO: Slik har du neppe sett «Mannen» før)
Regning for sprengning uten adresse
– Utfordrende situasjon
Utgiftene har etter hvert blitt så store og har påført samfunnet kostnader som vanskelig lar seg måle eksakt i kroner og øre.
– Det er klart evakueringene koster. Vi kan finne ut hvor mye det kostet med vårt utstyr og personell, men de totale samfunnsmessige kostnadene for kommune, politi, beboere, togtrafikk, sivilforsvaret, m.m. har ikke vi oversikt over. Dette kan dessuten pågå i flere år fremover, sier BLikra.
– Er det noe forskjell på konsekvensene av å vente at Veslemannen raser, eller sprenge Veslemannen selv?
– Det vet vi ikke. Det er uansett usikkerheter omkring utviklingen videre om det fortsetter med små ras eller om vi får et eller flere større ras fra området, sier han.
Et skred fra Mannen vil ramme bebyggelse, Europavei 136 og kan føre til dambrudd som igjen rammer 1650 innbyggere i Romsdalen. Foto: Fjellskredseksjonen / NVE
