Lånetilbudene hagler inn – igjen

Igjen oversvømmes innbokser av aggressiv markedsføring for dyre forbrukslån. Klart ulovlig, mener Datatilsynet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Igjen oversvømmes innbokser av aggressiv markedsføring for dyre forbrukslån. Klart ulovlig, mener Datatilsynet. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Knappe tre måneder etter at EU innførte personverndirektivet GDPR, er tilbydere av rådyre forbrukslån i full gang med å bryte det.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Gjør om på livet ditt – refinansier opp til 500 000 kroner,» heter det i et av tilbudene, der private forbrukslån tilbys til en skyhøy rente på opptil 33,3 prosent.

«Du ser ut til å være kredittverdig!» heter det i et annet.

Etter at EUs nye personopplysningslov og GDPR-regelverk trådte i kraft 20. juli, opplevde mange at strømmen av useriøse lånetilbud stanset opp. Men nå er den i gang igjen.

– Det flommer over av eposter med tilbud om både lån og annet som man selv ikke har spurt om å få. Dette ergrer mange og kan oppleves som invaderende, sier kommunikasjonsdirektør Janne Stang Dahl i Datatilsynet til NTB.

Praksisen er ulovlig, slår hun fast.

Strenge krav

Det nye regelverket setter nemlig strengere krav til samtykke, også når det gjelder elektronisk markedsføring.

– Markedsføringshenvendelser kan være et inngrep i personvernet, både fordi det forstyrrer din private sfære ved å sende deg noe, og at noen bruker dine personopplysninger til dette formålet, sier Dahl, som påpeker at også markedsføringsloven krever forutgående samtykke ved direkte, elektronisk markedsføring.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Typisk her vil være reklame per epost. Disse samtykkene må dessuten være dokumentert, sier Dahl. Om eposten er fra en bank eller andre man har et eksisterende kundeforhold med, gjelder imidlertid ikke det strenge kravet til samtykke.

En av de mest aggressive tilbyderne er Axo Finans. I 2016 avslørte Dagens Næringsliv hvordan selskapet tjente store penger på å formidle forbrukslån med ulovlige metoder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Finanstilsynet vil forby forbrukslån over fem år

Avmelding fjernet

Da GDPR-reglene ble innført, ble det lett å melde seg av slike nyhetsbrev. Men nå har flere av lånetilbyderne fjernet denne muligheten. Et klart brudd på reglene, ifølge Dahl.

– Du har rett til å bli slettet fra slike epostlister når du selv ønsker det. Denne informasjonen skal være lett å forstå og enkel å finne. Det er virksomhetenes eget ansvar å følge opp dette. Gjør de ikke det, kan det få konsekvenser, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Flere opplever å få eposter fra steder der man allerede har meldt seg av?

– Det skal ikke skje, sier Dahl, som mener både teknisk og menneskelig svikt kan ligge bak.

Aktuelt: Forbrukerrådet: – Ikke godta renteøkning på boliglånet

Mange klager

I november i fjor innførte regjeringen en ny forskrift om markedsføring av kreditt for å få bukt med den aggressive markedsføringen fra lånetilbydere. Forbrukertilsynet mottar imidlertid fortsatt mange klager på dette.

– Der vi ser at klagene har et visst omfang, tar vi opp saken med dem som sender ut epostene og ber dem stanse dem, opplyser avdelingsdirektør Jo Gjedrem til NTB.

Men en del av epostene kommer fra egne markedsføringsnettverk. Det kan by på problemer.

– Da er det ikke alltid like lett å avdekke hvor epostene kommer fra. Men stort sett finner vi ut av dette. Vi kan også ilegge bøter eller et forbudsvedtak dersom de fortsetter, sier Gjedrem.

Aktuelt: – Kundene lures for et milliardbeløp årlig