VIDEO: Tørkesommeren innebar import av fôr fra land med dyresykdommer. Det kan bli problematisk.
– Tørkesommeren har gitt oss tidenes risiko for dyrehelsa
Tørkekrisen i sommer førte til raske innkjøp av fôr til Norge - også fra EØS-land med dyresykdommer.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Norge har en unikt god dyrehelsestatus sammenlignet med de fleste land i verden. Tørken har medført mye import av grovfôr fra ulike land med en mye verre smittestatus enn Norge, og fra land med langt dårligere kontroll over smittsomme plante- og husdyrsykdommer.
Det sa leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, da Stortingets næringskomité tirsdag avholdt en høring om regjeringens krisetiltak overfor landbruket.
– Vi står overfor tidenes største risiko for dyrehelsa i Norge, sa Bartnes til ABC Nyheter etter høringen.
Hvorfor? Importen av grovfôr, det vil si gras, halm og slikt, kan lett bringe med seg gjødsel- og dyrerester og dermed smitte av dyresykdommer som kan ramme norsk landbruk hardt dersom det blir spredning.
Panikk ga skummel import
SMITTE-VARSKO: Lars Petter Bartnes (Bondelaget, til h.) advarte Stortingets næringspolitikere, her ved komitéleder Geir Pollestad om truende smitterisiko fra importert fôr. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
– Den aktuelle krisen er avverget. Vår store bekymring nå er dyrehelsa, sa konserndirektør Johnny Ødegård i det bondeeide meierikonsernet Tine til politikerne.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det ble gjennom sommeren klart at det var nødvendig å importere fôr fra utlandet, også fra land vi strengt tatt ville unngått, sa Ødegaard.
– Det var ikke heldig med så mye «kreativ» import som skjedde, fra land vi ikke liker. Det var utslag av panikk, sa Ødegaard og utdypet:
– Paratuberkulose er den største risikoen. For øvrig kan en diaréepidemi i fjøset koste titalls millioner kroner i en region, sa Ødegaard, som sammen med Bartnes sterkt oppfordret politikerne til å avsette noen få millioner kroner til et overvåkingsprogram.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOvervåkingen må skjer over flere år ifølge Tine-direktøren.
EØS skjerper risikoen
Importen av grovfôr til Norge skjedde hovedsakelig fra EU-land, selv om helsesituasjonen i enkelte land utenfor Europa er definert som bedre enn i for eksempel Polen og Baltikum.
Grovfôr derfra innebærer ifølge en ekspertkilde større risiko for smitte enn fra godkjente land i andre deler av verden.
Artikkelen fortsetter under annonsenPå grunn av EØS-avtalen er imidlertid importen av grovfôr fra alle EU-land åpen, også fra land med dårligere smittesituasjon. Dermed kan enkeltaktører greit kjøpe gras og halm derfra.
Tines Johnny Ødegaard anbefaler Stortinget å bevilge penger til et utvidet overvåkingsprogram i melkesektoren. Det bør vare i 4-5 år. Oppstartkostnaden anslås av Tine til 5-8 millioner det første året, og så avtrapping de påfølgende.
– Å iverksette et overvåkingsprogram koster noen få millioner kroner. Å sanere én eneste besetning som blir smittet, koster like mye, bemerket han.
