Du bruker kunstig intelligens hver dag

Smarttelefonen din inneholder minst ti forskjellige kunstige intelligenser. Du bruker det for eksempel når du tekster. Foto: Shutterstock
Smarttelefonen din inneholder minst ti forskjellige kunstige intelligenser. Du bruker det for eksempel når du tekster. Foto: Shutterstock
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hver gang et produkt, et søkeresultat eller en sang på mobilen blir anbefalt spesielt for deg, er det kunstig intelligens som er i sving.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Du har sikkert gjort et søk på Google. Søkeresultatene tilpasses hver enkelt, og søkemotoren lærer etterhvert som den ser hva du søker mye eller lite etter.

– Kunstig intelligens er dataprogrammer eller roboter som kan tilpasse seg og gjøre oppgaven sin bedre gjennom læring, forklarer Jim Tørresen, professor ved Institutt for informatikk på Universitetet i Oslo.

Måten læringen skjer på er ofte inspirert av hvordan mennesker lærer, sier Tørresen.

– Når vi bruker slike systemer, vil vi oppleve at de gradvis endrer oppførsel framfor å oppføre seg likt hver gang.

(Saken fortsetter under)

Smarttelefonen din inneholder kunstig intelligens. For eksempel funksjonen hvor du kan stemmestyre den. Foto: Shutterstock
Smarttelefonen din inneholder kunstig intelligens. For eksempel funksjonen hvor du kan stemmestyre den. Foto: Shutterstock

Definisjonen på kunstig intelligens er flytende. Noen har «lavere terskel» for hvor komplisert maskinen må være for å kunne kalles intelligent.

– Den må, på en eller annen måte, gjenkjenne noe. Den kan ikke være basert på for eksempel sensorer som registrerer bevegelse som en svingdør, forklarer Asbjørn Danielsen, førstelektor og doktorgradskandidat ved Institutt for datateknologi og beregningsorienterte ingeniørfag ved Universitetet i Tromsø.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

H vis svingdøren hadde kjent igjen bestemte personer og kun åpnet seg for dem, hadde det vært kunstig intelligens i Danielsens øyne.

Les også: Slik gikk det med Norges første realitydeltakere

Kunstig intelligens har vært her siden 1956

«Kravene» til hva som kan kalles kunstig intelligens er i konstant endring, og det var lavere før.

– Om du hadde spurt noen om kunstig intelligens for 30 år siden, ville de sannsynligvis svart at det er et analyse- eller ekspertsystem, sier Danielsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fagområdet kunstig intelligens har eksistert lenge allerede.

– Det begynte rundt 40- eller 50-tallet på MIT (Massachusets Institute of Technology, journ.anm.). De hadde som mål å lage en datamaskin som var like intelligent som et menneske, forteller Keith Downing, professor ved Institutt for datateknologi og informatikk på NTNU.

(Saken fortsetter under)

Fagområdet kunstig intelligens startet for over 60 år siden, på MIT i USA. Foto: Shutterstock
Fagområdet kunstig intelligens startet for over 60 år siden, på MIT i USA. Foto: Shutterstock

Forskerne trodde de kunne utvikle en maskin som var like fornuftig som et menneske, fordi maskiner allerede enkelt kunne gjøre kompliserte utregninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men så viste det seg at mange ting som vi mennesker gjør, kan være vanskelig for en maskin. For eksempel å gå, sier Downing.

Han sier at dagens teknologi er blitt bedre og mer lik menneskelig intelligens, fordi vi har funnet ut at vår intelligens er basert på mønstergjenkjenning.

– Slik kan en sjakkrobot bli bedre på sjakk enn mennesker, forklarer Downing.

Det er bare at mennesker kan gjøre så mye mer.

En robot som slår alle verdens spillere i sjakk, vil fortsatt bare spille sjakk.

Les også: Bestem hva som dukker opp og ikke i Facebook-feeden din

Kampreferater skrevet av «robot»

Kunstig intelligens er allerede daglig i bruk av folk flest. En smarttelefon kan for eksempel inneholde mer enn ti kunstige intelligenser.

Her bruker du kunstig intelligens:
  • Smarttelefon, nettbrett og datamaskin (autokorrekt, stemmestyring, osv.)
  • Chatbot på Facebook
  • Google-søk
  • Smarthøytaler
  • Selvkjørende eller selvparkerende biler
  • Spamfilter i e-posten
  • Tolkning av MRI-skanner
  • Enkelte nyheter

Kilder: Downing, Danielsen, Solbakken og Tørresen

– Når vi begynner å skrive meldinger blir det foreslått ord. Forslagene blir bedre etter hvert som telefonen har lært hvilke ord vi bruker oftest, forklarer Tørresen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til og med referater fra fotballkamper i nyhetene kan være skrevet med kunstig intelligens.

Nyhetsbyrået NTB har i samarbeid med et eksternt firma utviklet en algoritme som skriver referater fra fotballkamper.

– Det er nok en mild overdrivelse å si at våre kampreferater skrives av kunstig intelligens, men det er laget en algoritme som med utgangspunkt i de faktiske detaljene fra kampen, og en rekke forhåndsdefinerte setninger, klarer å lage et fint referat, forteller Geir Terje Ruud, utviklingsdirektør i NTB.

Les også: Dette må du se etter når du kjøper brukt bobil

Selvkjørende biler

Selvkjørende biler er et annet eksempel på kunstig intelligens som blir mer og mer vanlig. Både selvkjørende biler og busser er allerede i bruk flere steder.

– Det er ikke noe problem å gjennomføre teknologisk. Det er avgjørelsene rundt bilene som gjør at det tar tid å innføre, sier Simen Sørbøe Solbakken, stipendiat ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En diskusjon som må tas, er for eksempel hvor ansvaret ligger dersom det skulle skje en bilulykke. Et annet verdispørsmål er hva som skjer med jobbene til yrkessjåfører.

Les også: Derfor føler du deg yngre enn du er

(Saken fortsetter under)

Hva som selvkjørende biler kunne kommunisere og dermed utnytte alle luker mest mulig effektivt? Da hadde ikke ettermiddagsrushet hatt like lange køer. Foto: Shutterstock
Hva som selvkjørende biler kunne kommunisere og dermed utnytte alle luker mest mulig effektivt? Da hadde ikke ettermiddagsrushet hatt like lange køer. Foto: Shutterstock

Oppfordrer til sunn skepsis

Både Solbakken og Danielsen oppfordrer til en sunn skepsis til all teknologi.

– Det største problemet med kunstig intelligens er at folk tar det i bruk helt ukritisk. Vi flytter ansvaret over på maskiner, og endrer måten vi tenker og resonnerer på. At vi googler noe med en gang vi lurer på noe er bare ett eksempel, sier Danielsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Solbakken er enig og mener man må ta en vurdering om hva som er rett for en selv.

– Som med alt annet kan også kunstig intelligens misbrukes, sier han.

Downing mener kunstig intelligens i verste fall kan gå utover brukernes intelligens.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Man kan for eksempel bli dårligere på å navigere på egen hånd, fordi man bare slavisk følger pilen på mobilskjermen, sier han.

Ingen av ekspertene er bekymret for at maskiner skal ta over verden. Foto: Shutterstock
Ingen av ekspertene er bekymret for at maskiner skal ta over verden. Foto: Shutterstock

Han tror kunstig intelligens må inkludere mennesker i oppgavene i større grad, for å unngå at vi aldri må gjøre noe selv lenger.

Det er likevel ingen av ekspertene som mener det er grunn til å frykte et skrekkscenario - hvor maskinene blir smartere enn mennesker og tar over verden, som i en science-fiction film.

– Det er litt bekymringsverdig at private aktører utvikler sin egen kunstige intelligens. Vi har ikke kontroll på hva som finnes og det er nok ikke alle som er laget med intensjoner om å være bra for mennesker. Mange vil heller maksimere profitt for eksempel, sier Downing.

Ordliste
  • Maskinlæring: En form for kunstig intelligens
  • AI: Den engelske forkortelsen for kunstig intelligens (artificial intelligence)
  • Selvkjørende biler: Inneholder kunstig intelligens
  • Roboter: Inneholder kunstig intelligens
  • Algoritme: Et sett regler som utfører en oppgave - for eksempel skriver en NTB-sak

Kilder: Store Norske Leksikon, Downing, Danielsen, Solbakken og Tørresen

Saken er opprinnelig publisert på Vi.no