Budsjettløftene er lekket – nå kommer fasiten

Mandag klokka 10 legger Siv Jensen fram regjeringens budsjettforslag for Stortinget. To timer før blir nøkkeltallene gjort kjent, mens mange store budsjettposter allerede er omtalt i ulike medier. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Mandag klokka 10 legger Siv Jensen fram regjeringens budsjettforslag for Stortinget. To timer før blir nøkkeltallene gjort kjent, mens mange store budsjettposter allerede er omtalt i ulike medier. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

På forhånd har regjeringen lekket statsbudsjettløfter for flerfoldige milliarder. Mandag er oppgjørets time kommet, og vi får vite hvor pengene skal hentes fra.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Budsjettdagen starter hjemme hos finansminister Siv Jensen (Frp) klokken 6.30 mandag morgen. Klokken 8 blir nøkkeltallene fra neste år statsbudsjett offentliggjort, og to timer senere går Jensen opp på Stortingets talerstol for å holde finanstalen der statsbudsjettet formelt legges fram.

Men de siste dagene og ukene har statsråder og politikere fra regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre allerede lovet store summer til helse, kollektivtransport, bistand og forsvar. Pengesummer er også varslet til tiltak for eldre, rusmisbrukere og lavinntektsfamilier. De med formue kan dessuten se fram til økt bunnfradrag, noe som koster staten 690 millioner kroner.

Advarer mot å utvide

Samtidig har både økonomer og regjeringspartiene selv advart om at dette ikke er tiden for å la budsjettene vokse.

– Ledigheten er veldig lav, og økonomien går på høygir. Da kan vi ikke bruke stadig mer penger over offentlige budsjetter, sier leder Henrik Asheim (H) i finanskomiteen til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han varsler at forhandlinger med KrF – dersom partiet bestemmer seg for å velge høyresiden – vil måtte bety omprioriteringer innenfor rammen.

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum mener oljepengebruken må strammes inn i budsjettet for 2019.

– Nå er tiden inne for å legge penger til side til neste lavkonjunktur, sa han da NHO la fram sitt overblikk over den økonomiske situasjonen tirsdag.

– Finn fram lupen!

Som alltid er det knyttet spenning til hvordan regjeringens satsinger skal finansieres.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

SVs Kari Elisabeth Kaski tror hun vet hvem som rammes:

– Tidligere år har uføre, arbeidsledige, pensjonister og syke, flere hundre tusen mennesker, måttet betale for skattekuttene til de rikeste. Disse gruppene bør lese budsjettet med lupe, sier hun til NTB.

– Alt tyder på at regjeringen igjen vil pålegge nye ostehøvelkutt på viktig velferd som sykehus, utdanning og kriminalomsorg, gjennom den såkalte effektiviseringsreformen. Sannheten er at det gir dårligere tjenester til innbyggerne i Norge, sier hun videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Finansminister Siv Jensen (Frp) har overfor Stortinget bekreftet at ostehøvelkuttene, eller avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) som det heter, vil bli videreført de kommende årene. Den ble innført i 2015 og innebærer årlige kutt i alle statlige virksomheter på 0,5 prosent. Neste år vil de totale budsjettreduksjonene trolig beløpe seg til over 10 milliarder kroner, ifølge Fri Fagbevegelse.

SV foreslo i trontaledebatten at konsekvensen av kuttene må undersøkes, men fikk ikke flertall.

Bolig og 350-kronersgrensa

Mange organisasjoner og grupper har lagt fram sine ønskelister i forkant av mandagens budsjettframleggelse.

NHO mener blant annet at det trengs enda lavere skatt på bedriftsoverskudd, som alt er senket fra 28–23 prosent. Overfor Aftenposten tar administrerende direktør Ole Erik Almlid til orde for en sats på 20 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til gjengjeld gir han regjeringen tips til nye inntekter: Folks boliger burde skattlegges mer gjennom å øke verdsettingen fra 25 til 35 prosent av antatt markedsverdi. Det vil gi 2,7 milliarder kroner ekstra i kassa, ifølge beregningene.

Almlid tar også til orde for å fjerne momsfritaket for import av varer verdt mindre enn 350 kroner. Dette vil gi staten økte inntekter med 900 millioner kroner i innføringsåret, ifølge en beregning gjort av Menon Economics.

Denne saken og kravet om å redusere sukkeravgiften til nivået det var før økningen i fjor, framholdes som viktige tiltak for å sikre norske arbeidsplasser. Både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner stiller seg bak kravene. Straks får vi vite om regjeringen lytter til dem.