Ap-utvalg vil gi Stortinget mer initiativ i EØS-saker

Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Arild Grande slår tilbake mot anklagene fra Frps Erlend Wiborg om at Ap farer med tom retorikk i arbeidslivsspørsmål og lukker øynene for begrensningene EØS-avtalen gir.

Grande går inn for å likestille norske tariffavtaler og EØS-regelverk hvis det kommer til konflikt.

– Frp går i den klassiske EØS-fella. De sier at det ikke eksisterer noe handlingsrom. Det ser vi også i regjeringens holdning til saker som kommer fra EU. De kommer for seint på banen, gjør lite for å utforske handlingsrommet og ofte går de lenger enn det EU krever, sier Grande til ABC Nyheter.

Neste uke presenterer han innstillingen fra Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg, som han har ledet.

Her presenterer han noen av konklusjonene om handlingsrommet Norge ifølge utvalget har innenfor EØS-avtalen.

Frp om Arbeiderpartiets arbeidslivsutspill: – Her var det mye retorikk!

LES SAKEN

– Regjeringens farge avgjør

Utgangspunktet hans er at det er regjeringen, ikke EØS, som er problemet. Som eksempel trekker Grande fram utviklinga av EUs jernbanepolitikkk i deres såkalte Jernbanepakke IV.

– Der har regjeringa på egenhånd vedtatt konkurranseutsetting av jernbanen, og går altså lenger enn EØS-avtalen krever. Den sier vi nei til, sier Grande.

– Det er et betydelig handlingsrom i EØS-avtalen. Det er fargen på en regjering som i betydelig grad preger EØS-tilpasningen. I striden om spilleautomater viste for eksempel den rødgrønne regjeringa at det var betydelig handlingsrom hvis man vil, fortsetter han.

Ifølge Grande er det en slags enighet mellom de mest ihuga ja til EU- og de tydeligste nei til EØS-folkene.

– De prøver å vise at det ikke er noe handlingsrom. Ja-siden sier da at vi må gå inn i EU. De ivrigste nei-folkene sier at da må vi si opp hele EØS-avtalen. Ingen av dem har rett. Det er et betydelig handlingsrom. Norge har bare ikke vært god nok til å utnytte det.

– EØS-avgjørelser kan fattes i strid med norsk Høyesterett og Grunnlov

LES SAKEN

Tre viktige EØS-tiltak

– I Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg har dere vurdert handlingsrommet EØS gir. Hva har dere kommet fram til?

– Utvalget har drøftet hvordan vi kan få en europapolitikk som går vekk fra ytterpunktene og til de reelle valgmulighetene, svarer Grande og lister opp tiltak:

• Stortinget må i viktige saker inn og ta egne vurderinger. Slik vi nå har gjort, ved at stortingsgruppa vår ba Stortingets utredningskontor komme med en vurdering av EUs nye byrå for arbeidslivsspørsmål, ELA. Det er første gang noe parti har fått gjort en slik vurdering i Stortinget av et EØS-lovverk.

• Det må bli mer åpenhet i dialogen mellom ESA og den norske regjering. Vi får ikke innsyn i verken norsk posisjon eller hvordan dialogen går.

• LO og Ap må jobbe enda mer aktivt mot søsterpartier og -organisasjoner og EU-systemet for å påvirke politikken i sosialdemokratisk retning.

Vil likestille norske avtaler og fri flyt

Ønsket om å få Stortinget til å lage egne vurderinger uavhengig av regjeringen, begrunner Grande med at en regjering vil komme med sin anbefaling først når prosessen i EU er avsluttet.

– Da blir det «take it or leave it.» Det er helt avgjørende at Stortinget går inn og påvirker EU-prosessen lenge før det, kommenterer Grande.

– Mer aktivt arbeid fra LOs og Aps side overfor søsterorganisasjonene i EU, er særlig viktig for å fremme en felles enighet om at kollektive avtaler skal bli likestilt med EUs bestemmelser om fri flyt av arbeidskraft, forklarer han.

Grande bruker uttrykket «likestilt», mens de to siste LO-kongressene har vedtatt, uten at det er blitt fulgt opp, at norsk avtaleverk skal gis forrang i tilfelle konflikt.

– Det viktigste er å komme tidligere på banen, være tydeligere på vegne av det norske arbeidslivet, framholder Grande.

– Men en protokoll Norge har underskrevet under EØS-avtalen sier jo at EØS-avtalen skal ha forrang hvis det er motstrid?

– Arbeiderpartiet vil ikke akseptere endringer som innebærer svekkelser av norsk evne til selv å regulere forhold i arbeidslivet gjennom lov eller tariffavtale, svarer Grande.

Her er LO-ledelsens lite kjente EØS-bombe

LES SAKEN

Holship, verftsstriden og Ap:

– Ville Ap med den politikken utvalget har foreslått, for eksempel satt foten ned for verftsdommen eller Holship-dommen?

– I Holship-dommen ble ikke prinsippet om kollektiv avtale utfordret, men den konkrete løsningen, sier Grande.

– En løsning som jo var avtalefestet?

– En lang rekke EU-land har bestemmelser som sikrer forrang for sine havnearbeidere. Det burde vi klart å lykkes med også, sier Grande til det.

Holship-striden endte med at fagbevegelsen tapte bryggesjauernes prinsippkamp mot det danske selskapet Holship i Drammen, etter at Høyesterett føyde seg etter EFTA-domstolens fortolkning av EØS-retten.

Les også: LO: – Brudd med norsk Grunnlov hvis Høyesterett gir Holship rett

Strammer til i verftssaken

– Ville Ap med utvalgets politikk ha satt foten ned for verftsdommen?

I den saken ble norsk Høyesterett overprøvd av overvåkingsorganet ESA, i striden mellom NHO og LO om utenlandske arbeidstakere skulle ha samme godtgjørelser som norske.

– Med den holdningen vi ønsker å fremme for Ap, vil det helt åpenbart bety en større offensiv i forhold til å beskytte grunnpillarene i det norske arbeidslivet der de blir utfordret av internasjonale avtaler, slår Arild Grande fast.

– Norsk politikk har vært for lite tydelige på dette, innbefattet vårt eget parti, mener han.

Les også: – LO har bøyd nakken, godtar ESA som en part i norsk arbeidsliv

ELA - det store usikkerhetsmomentet

Et nytt, ulmende spørsmål for norsk arbeidsliv i EØS, er på vei.

«Jeg er glad Norge er krystallklar på vi ikke ønsker suverenitetsavståelse til EUs arbeidslivsbyrå ELA. Å la Brussel få styre norsk arbeidslivspolitikk, er jeg imot.», sa Frps Erlend Wiborg til ABC Nyheter.

– Er det noe du og utvalget kan underskrive på?

– Fordi regjeringens prosess er lukket, valgte vi å få vår egen utredning fra Stortingets utredningskontor. Vi kan ikke vente på regjeringens sendrektighet. Vi må påvirke prosessene mens de faktisk pågår i EU, innleder Grande.

– Det er positive elementer i opplegget for ELA, jakten på kriminelle aktører og samarbeide på viktige områder, bemerker han.

Det store usikkerhetsmomentet som vil være helt avgjørende for Arbeiderpartiets syn på saken, er at dette organet skal mekle hvis to land er uenige.

Les flere nyheter om EØS

– Vil utfordre trepartssamarbeidet

– Foreløpig er det foreslått frivillig mekling, og at anbefalingen fra ELA også skal være frivillig å følge. Men en del EU-land jobber for at meklingen blir obligatorisk å følge. Det vil utfordre Norges evne til å utforme arbeidslivspolitikken gjennom lov og trepartssamarbeid, framholder Grande.

– Dette er et nytt byrå. Dessverre har vi tidligere sett at de oppretter byråer som virker positive, men som med årene eter seg videre og får mer og mer makt, sier Grande, og viser til parallellen med EUs energibyrå ACER.

– Mange som er skeptiske nå, var ikke skeptiske i utgangspunktet. Men nå er de usikre på hva som vil komme i EUs kommende energilovverk i den såkalte vinterpakken, sier Grande og konkluderer:

– Erfaringen vi må lære av, er at man går inn i noe med god hensikter. Men så endrer det karakter og blir noe annet og mer omfattende enn det vi gikk i.

Hadia åpner for nei til nytt EU-byrå

LES SAKEN