Den tunge veien hjem fra krigen

«Det var stor sorg for oss soldater da vi fikk ordren. Her har man holdt på og jaget fienden fra fjelltopp til fjelltopp. Og når vi har fått ham sammenklemt, så må vi legge ned våpnene».

Fra Kalland Hemmingsens dagbok, 9. juni 1940.

Kalland Hemmingsen fra Tromsø var 25 år gammel og helt sønderknust da han skrev dette i dagboka si. I to måneder, helt siden Hitler-Tyskland invaderte Norge 9. april, hadde han og 10.000 andre norske soldater kjempet sammen med de allierte i slaget om Narvik. Sør-Norge var okkupert, men Nord-Norge var fortsatt fritt, og Nygaardsvold-regjeringen styrte landet fra Tromsø. Den store offensiven mot tyskerne hadde vært vellykket, og seieren var innen rekkevidde. Og så ble de bedt om å bare legge ned våpnene?

Reportasje: Tømmerhytta utenfor Tromsø var fortsatt pakket inn i snø da en utslitt kong Haakon flyttet inn.

Nøktern tone

Forfatteren og journalisten Asbjørn Jaklin, som har fått tilgang på dagboka i forbindelse med sin nye bok «Kampen om Narvik. 62 desperate dager», forteller at soldaten Kalland Hemmingsen ellers holdt en nøktern stil i dagbøkene sine, selv om hendelsene han skrev om, var dramatiske nok. Han fortalte om tapet av en medsoldat fra hjembyen som ble skutt i brystet, om granat- og bombeangrep, om tyske kuler som suste forbi hans eget hode, om å grave skyttergraver, om å fryse og om å bli nesten avsindig av mangel på søvn. Da Hemmingsen først hørte rykter om at Norge og de allierte skulle legge ned våpnene, etter 62 dagers kamp, skrev han: «Det tror vi ikke noe på. Vi har jo fienden i en god klemme nå». Når det så gikk opp for den unge soldaten at jo, det var virkelig sant, de allierte kom til å gi opp Narvik og Norge – da tok han altså fram mer følelsesladede uttrykk, som: «Det var stor sorg for oss soldater da vi fikk ordren».

Les også: Fikk medalje 70 år etter krigen

Tett på

Asbjørn Jaklin har skrevet bok i kombinasjon med deltidsjobb som journalist i Nordlys. Onkelen hans var for øvrig med i slaget om Narvik. Foto: Mimsy Møller

Forfatteren Asbjørn Jaklin mener det sto om timer før tyskerne var jaget ut av Norge i nord.

– Tyskerne var i ferd med å bli jaga ut av Norge og inn i Sverige. Det sto om timer. Han som ledet de tyske styrkene, general Eduard Dietl, sa det i avhør etter krigen: Han mente de sto om 24 timer før de enten hadde kapitulert, eller trukket inn i Sverige. I stedet måtte de norske soldatene dra hjem med en vond følelse av å ha kjempet forgjeves, sier Jaklin, som går tett på enkeltpersoner i den nye boka. Det kommer av at han, i tillegg til offisielle kilder og arkivmateriale, har fått tilgang på upubliserte erindringsnotater og dagbøker fra både sivile og militære som levde midt oppe i slaget om Narvik våren 1940.

– Det jeg mener skiller min bok fra andre bøker om Norge og Narvik under 2. verdenskrig, er nok at jeg legger mye større vekt på de siviles innsats, og sier Jaklin, som i boka forteller om kvinner i nord som sydde hvite kamuflasjeuniformer av lakener til soldatene, og om 250 godt organiserte fiskeskøyter som drev troppetransport og frakt for de militære mens bombene falt rundt dem. Og, det fortelles også om de sivile påkjenningene og tapene, også forårsaket av allierte. Som da britene angrep Narviks nabobygd Bjerkvik, uten å varsle eller evakuere de norske familiene der. 14 sivile mistet livet, den yngste var bare fem år.

Les også: 1940: «En sinnssvak odyssé»

Kjempet med gråten

Jaklin går også tett på enkeltsoldater og befal i de norske styrkene. De fleste av dem var helt vanlige unge gutter og menn fra Møre i sør til Finnmark i nord. De kom gjerne rett fra fiskeskøytene eller gården hjemme, men mange av dem var vernepliktige og hadde en kort førstegangstjeneste bak seg. Noen hadde erfaring som nøytralitetsvakter, og en del var svært gode skyttere, som iblant kunne skyldes erfaring fra å skyte sel på ishavsfangst. Men de 10.000 norske soldatene ble tross alt på kort varsel kastet rett inn i en dramatisk vinterkrig, og hadde særlig i starten dårlig utstyr for å takle fjellivet vinterstid.

– Alt gikk ikke like godt, og det ble begått feil. Men alt i alt klarte de norske styrkene seg veldig bra, mener Jaklin.

(Saken fortsetter under bildet)

Dukknakkede norske soldater trekker seg tilbake fra Bjørnefjell ved Narvik 10. juni 1940. Foto: Privat/Utlånt av Margit Hansen-Krone/Gyldendal Forlag

Så bra at nordmennene følte det dypt urettferdig at de frivillig bare måtte legge ned våpnene. Som kaptein Erling J. Steinnes, sjef for 4. kompani i Altabataljonen skriver i sin rapport: «Det var som om alle gikk og kjempet med gråten. De forsto absolutt ingenting og spurte seg selv: Hva er det i grunnen vi har sultet, frosset, lidt og kjempet for? Vi har måttet overgi alt, til tross for at vi hele tida har gått fram».

– Men hvorfor trakk de allierte seg ut av krigen i Norge?

– Jeg kan skjønne den allierte omprioriteringen. Alt dette skjer i mai 1940, samtidig med krisen i Frankrike, og at britene hadde 300.00 mann på stranda i Dunkirk. De måtte prioritere om til kontinentet. Det jeg ikke skjønner, er hvorfor de ikke lot dem avslutte mot de tyske styrkene slik at de hadde blitt tvunget til kapitulasjon. De hadde ført en vellykket offensiv og var så sikre på seier. Det må ha vært utrolig bittert, sier Jaklin, som kjenner til norske fagmilitære spekulasjoner etter krigen: Om styrkene ved Narvik hadde fått sin seier: Ville de norske styrkene greid å holde Nord-Norge fritt uten alliert hjelp? Nygaardsvold-regjeringen, som ennå satt i Tromsø, hadde kanskje kunnet styre et halvt Norge, og ikke behøvd å rømme i eksil i London.

– Svaret er vel at det ville blitt vanskelig. Det hadde i alle fall blitt en helt annen historie, tror Jaklin, som likevel understreker Narviks store militære betydning under 2. verdenskrig: Tyskland led store tap, de mistet blant annet ti jagere på sjøen,og greide ikke invadere Storbritannia. For resten av det fortvilte Europa betydde Narvik håp: Det var mulig å slå Hitler.

Les også: Tommy Wirkola: Klar for kampen om Narvik

Store tap

Men Narvik kostet. Nesten 2700 norske og allierte soldater mistet livet i løpet av de 62 dagene krigen varte, av dem 105 norske hærsoldater.

Unge Kalland Hemmingsen overlevde krigen, og dro den tunge veien hjem til Tromsø. Samme natt som han kom hjem, satt han lenge oppe og pratet med moren sin. Men etter det snakket han aldri mer til familien om hva han hadde opplevd ved Narvik. Dagboka hans ble funnet blant hans etterlatte papirer etter at han døde i 1992.

– Mange hadde det som ham, de fortalte ingenting om hva de hadde vært med på. Jeg føler jo at jeg er med på å fortelle de tause menns historie, sier Jaklin.

Kommentar: Kongens nei, Norges tja

Slaget om Narvik

* Slaget om Narvik ble utkjempet fra 9. april til 8. juni 1940, i fjellområdene omkring Narvik og som en serie sjøslag i Ofotfjorden.

* Nazi-Tysklands mål med invasjonen var å sikre krigsindustriens forsyninger av jernmalm fra gruvene i Nord-Sverige, som ble skipet ut i Narvik.

* 10.000 norske soldater og 25.800 allierte soldater deltok. De hadde stor framgang, men de allierte trakk seg likevel ut 8. juni og ble sendt til kontinentet på grunn av krisen ved vestfronten. Slaget regnes likevel som Hitlers første nederlag i 2. verdenskrig, og fikk stor symbolverdi.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no