Partipolitisk kamp om plass i USAs høyesterett

Sjelden, eller kanskje aldri, har det vært slik følelsesladet, politisk strid om en kandidat til å bli dommer den amerikanske høyesterett. For en norsk kommentator som meg, er det både bemerkelsesverdig og bekymringsfullt at partipolitikken spiller så stor rolle i valget av en ny kandidat til amerikansk høyesterett.

Vi er etter hvert blitt kjent med hovedpersonene i dramaet, høyesterettskandidaten Brett M. Kavanaugh, og den kvinnen som hevder at hun ble seksuelt antastet av ham da de begge var tenåringer for 36 år siden - psykologiprofessor Christine Blasey Ford. Dramaet er ikke lenger bare et motsetningsforhold mellom en kvinne og en mann, men en konflikt som kan få store politiske konsekvenser.

Verden trenger å styrke, ikke ødelegge FN

LES SAKEN

Dr. Fords utgangspunkt for å protestere for all verden mot at Kavanaugh som idag er dommer på det nest øverste nivå i det amerikanske rettssystemet, får sete i høyesterett, som er det øverste nivå. Hun mener at Kavanaugh da og senere ikke har vist den moralske holdning og dømmekraft som gjør ham egnet til å være dommer i høyesterett.

Nå er avgjørelsen utsatt i en uke, fordi den republikanske senator og medlem i justiskomiteen, Jeff Flake, i siste øyeblikk fikk flertallet i komiteen med på at det må gjennomføres en profesjonell politietterforskning av påstandene fra Ford om angrepet på henne og andre seksuelle overgrep som dommer Kavanaugh er beskyldt for å ha stått bak.

Flake var en av de republikanske senatorene som var ventet å befinne seg på vippen i vurderingen Trumps kandidat, ved at Flake hadde vært skeptisk til Trump og det Trump står for, selv om også Flake er en konservativ republikaner og normalt støtter det republikanske partiets verdier. Men her var han i et dilemma. Han sa først fra at kom til å støtte Kavanaugh, og alt tydet på at Kavanaugh ville bli anbefalt av justiskomiteen og deretter innvalgt i høyesterett av Senatet, hvor republikanerne har flertall.

Celeber sex-sak får etterspill i USA – 36 år senere

LES SAKEN

Men så ble «tvileren Flake» fulgt inn i heisen av en liten gruppe engasjerte kvinner som i påsyn og påhør av et kamera i heisen, gjorde det klart hvor viktig denne saken var, spesielt for kvinner, og hva denne saken viste av de mannlige senatorenes kvinnesyn. Deretter gjorde senator Flake det klart at han ville kreve at FBI må undersøke saken.

Hvis ikke FBI finner bevis for at anklagene er ekte, vil Flake etter alt å dømme stemme for Kanavaugh - og at Kavanaugh dermed vil bli valgt inn i høyesterett.

Flake har forøvrig at han ikke vil søkte gjenvalg som senator, så han er fri til å følge sin egen overbevisning selv om det er i strid med partiets politikk, uten måtte føle de politiske konsekvensene av å miste partiets støtte.

President Trump har åpenbart meget motvillig satt FBI på saken, fordi han visste at uten en FBI-etterforskning, ville Flake stemt imot Kavanaughs kandidatur og Kavanaugh dermed ikke ville fått flertallets støtte i justiskomiteen.

Dette er imidlertid ikke første gang den nasjonale FBI undersøker Kanavaughs bakgrunn. Normal praksis er imidlertid at FBI undersøker aktuelle kandidaters bakgrunn som voksne, definert etter fylte 18 år, mens hovedanklagen mot Kavanaugh nå gjelder en hendelse da han var 17 år - og offeret, Christine Ford, var 15 år.

Dermed har FBI satt igang en etterforskning som skal være gjennomført i løpet av inneværende uke før justiskomiteen gir sin anbefaling overfor Senatet om at Kavanaugh bør få - eller ikke få - den prestisjefylte og svært viktige posisjon som en av de ni medlemmene av USAs høyesterett.

Det er mange grunner til at både president Donald Trump og det konservativt orienterte Amerika legger stor vekt på å få engasjert en dommer som tilhører Trumps politiske leir.

1. Før posisjonen etter dommer Anthony Kennedy, som har trukket seg fra høyesterett, er blitt fylt, er det nå åtte dommere i den amerikanske høyesterett. Det betyr at det kan bli tilfeller hvor de står fire mot fire stemmer, og at det blir kamp om å få et eller flere av medlemmene til å endre standpunkt for å få en avgjørelse. Dommer Kennedy var en viktig dommer som stemte i favør av blant annet ekteskap mellom likekjønnede og selvbestemt abort.
2. For en konservativt orientert regjering og en president som Triump i Det hvite hus, er det uhyre viktig å få inn en dommer som deler Trumps politiske syn for at høyesterett skal ta beslutninger som går i presidentens og hans regjerings favør. En slik dommer vil sannsynligvis Kavanaugh bli om han får sete i høyesterett
3. Dommere i høyesterett utnevnes for livstid, og med en ung dommer som Kavanaugh (53 år gammel) vil han i mange år sørge for konservativ overvekt i høyesterett.
4. Trump er spesielt opptatt av å få «sin mann» inn i høyesterett, fordi han er klar over at Kavanaugh allerede har kunngjort sin oppfatning om at en president ikke bør kunne stilles for retten for et «ordinært» lovbrudd mens han er president. Det er forøvrig i strid med det han mente da demokraten Bill Clinton var president, da Kavanaugh var aktivt med på å legge forholdene til rette for at Clinton skulle kunne stilles for retten. Senere har Kavanaugh i en artikkel i et juridisk tidsskrift, argumentert for at presidentens oppgaver er så omfattende og viktige at det vil være misbruk av hans tid og oppmerksomhet om en president skulle stilles for retten så lenge han innehar president-embedet.
5. Som kjent pågår den omfattende etterforskningen om en mulig russisk innblanding i den amerikanske presidentvalgkampen i 2016, da Donald Trump meget overraskende for de fleste vant knepent over Hillary Clinton, og det kommer fra tid til annen fram påstander om at Trump selv har vært engasjert i dette. Enkelte av Trumps nære medarbeidere under valgkampen, som Paul Manafort, Michael Flynn og George Papadopoulos kan ha hatt forbindelser med russiske agenter, noe som ikke er forenelig med amerikanske lov. En mulig rettssak vil derfor også kunne blande inn presidenten. Men det ville sannsynligvis måtte først drøftes i høyesterett for å få avklart om presidenten kan stilles for retten, og da er det greit for presidenten å vite at ihvertfall en av dommerne vil være imot det.
6. Enda en grunn for at saken omkring Kavanaugh er spesielt viktig, er at den vil kunne påvirke utfallet av mellomvalget den 6. november i år. Særlig hvis Kavanaugh skulle bli valgt inn i høyesterett, vil sannsynligvis mange kvinnelige velgere stemme imot kandidater som støttet ham. Det vil kunne gi demokratene flertall i Representantenes Hus, hvilket vil kunne føre til at demokratene vil tvinge fram en prosess som kan føre til en riksrettssak mot president Trump. Alle representantene i Representantenes Hus er på valg, og det er der det eventuelt vil bli avgjort om riksrettssak skal reises mot presidenten. Hvis et flertall av representantene stemmer for riksrettssak, vil slik sak bli reist. Deretter vil saken gå videre til Senatet, hvor 2/3 flertall av Senatets medlemmer må stemme ja for at presidenten skal bli felt.

Ifølge planen skal FBI legge fram sine konklusjoner senest førstkommende fredag. I mellomtiden går spekulasjonene videre i mediene, og utfallet både av etterforskningen og de politiske konsekvenser er ennå uvisst for alle.

Audun Tjomsland har vært korrespondent for NRK i New York og London, han har skrevet boka «En personlig reise i AMERIKA fra Kennedy til Obama» og har fulgt amerikansk politikk i mer enn 50 år. Han kommenterer på oppdrag for ABC Nyheter og blogger om utenrikspolitikk på Tjomsland.no.