Mikrohus på hjul: – En fullverdig bolig til under millionen

– Dette er en registrert tilhenger, oppå det har vi bygget et hus, sier David Reiss-Andersen mens han gestikulerer mot det mørkegrå huset som står bak ham.

Reiss-Andersen er mikrosjef i det nyoppstartede selskapet Norske mikrohus. Han er på Caravanmessen på Lillestrøm for å vise fram de små boligene han håper skal ta Norge med storm. Fullverdige boenheter med kjøkken, bad, soveplass og oppholdsrom.

– Hva gjør du her på Caravanmessen? Er ikke dette en bolig?

– Det er teknisk sett en campingvogn. Men istedenfor en klassisk campingvogn i plast, har vi bygget et miniatyrhus med norske materialer, som skal tåle å stå ute hele året under norske forhold, forklarer han ABC Nyheter.

Mikrohusene på hjul som selskapet produserer, varierer i størrelse fra 15-22 kvadratmeter. Vekten kan ikke overstige 3,5 tonn og bredden kan ikke overstige 2,55 meter for at huset på hjul skal kunne kjøres på norske veier etter veitrafikkloven. Lengden kan variere.

– Hele ideen vår med Norske mikrohus, er at dette er boliger som kan fungere som et supplement til vanlig boligbygging. Husene har et veldig lite energiforbruk fordi de er små. Størrelsen gjør også at husene trenger mindre materialer. Det setter nesten ikke fotavtrykk fordi det står på hjul, så det gir ikke noe varig avtrykk i naturen. Samlet sett gjør det norske mikrohus til klimavennlige hus, sier gründeren engasjert.

Det tar rundt ni uker å ferdigstille et mikrohus for Norske mikrohus. David Reiss-Andersen viser oss rundt i en halvferdig hytte-modell på Caravanmessen i Lillestrøm. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Gråsoner

Siden selskapet ble stiftet i februar 2018, og regner med å selge 10 mikrohus innen året er omme. Kundene har så langt vært privatpersoner som ønsker seg alternative måter å bo på.

– Det er også et sosialt aspekt ved at folk som ikke har råd til å komme seg inn på boligmarkedet, kan ha råd til å kjøpe seg et mikrohus. Du får en fullverdig bolig til godt under én million kroner. Fra 850.000 og oppover for å være nøyaktig, sier Reiss-Andersen.

Mikrohuset som er stilt ut på Caravanmessen i Lillestrøm er en hytte-modell, og har en startpris på 750.000 kroner. Det er lavere enn bolig-modellene til Norske mikrohus. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

Målene selskapet har satt seg, er ganske hårete: Norske mikrohus ønsker å selge boenheter til alle kommuner i Norge. De ser for seg at små boliger på hjul er praktiske å bruke til for eksempel midlertidige omsorgsboliger og til å utnytte områder som ikke er egnet til vanlig boligbygging.

– Men det er noen reguleringer som må på plass før vi er der. Det er litt gråsoner mellom det å bo fulltid i en campingvogn, og hvor det er lov til å plassere dem og lignende. Vi jobber opp mot diverse myndigheter for å få et ord med i laget. Om bedre reguleringer kommer på plass, tror vi at dette markedet kommer til å bli stort.

Les også: Lett prisvinner på 900 kilo skal lokke unge til campingplassen

Pilotprosjekt i regi av regjeringen

I et land der boligprisene stadig presses oppover, er det flere og flere som tenker alternativt om det å bo. Da regjeringen forhandlet fram en ny regjeringsplattform i fjor, kom mikrohus inn som et eget punkt i Jeløyaplattformen:

«Regjeringen vil vurdere å åpne for alternative boformer i større grad, herunder gjennomføre et pilotprosjekt med mikrohus.»

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er i ferd med å avklare hvordan pilotprosjektet skal gjennomføres.

I friluftsliv fant Johanne selvstendighet: – Var vanvittig redd første natta

LES SAKEN

– Vi ser for oss at mikrohusprosjektet skal ha et todelt formål. Vi vil både gjøre det lettere å oppføre mikrohus, samtidig som vi vil bruke mikrohus som en testarena for mulige forenklinger og digitalisering av plan- og byggeprosessen for å skape en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og offentlig sektor, skriver statssekretær Lars Jacob Hiim i en e-post til ABC Nyheter.

Når, hvor og hvordan selve pilotprosjektet skal gjennomføres, er foreløpig ikke avklart.

– Vi har bedt Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) om å gjennomføre et forprosjekt før vi legger et videre løp. DiBK skal blant annet kartlegge utfordringer og vurdere aktuelle problemstillinger knyttet til mikrohus. Dette vil omfatte en vurdering av i hvilken grad dagens regelverk er til hinder for oppføring av mikrohus, opplyser Hiim.

Les også: Førstegangskjøperne trekker ut av Oslo: – Ingen katastrofe

Økonomisk frihet

Line Fjørstad er bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Trondheim og har bygget sitt eget minihus sammen med samboeren. Huset er oppført på Svartlamon, et byøkologisk forsøksområde med rom for eksprimentelle boliger.

– Jeg ble veldig glad ble da jeg så at det var kommet inn et punkt om mikrohus i regjeringsplattformen. Jeg synes det er en verdi i det å kunne bo på forskjellige måter. For meg personlig betyr minihus frihet, da vi har unngått å ta opp lån for å få til dette. Det er utrolig gøy å skape noe selv. Vi har lyst til å leve nøkternt og ikke ha det største fotavtrykket på boligen. Det ligger også frihet i at det er flyttbart, forteller Fjørstad til ABC Nyheter.

Hun har bodd i det selvkonstruerte minihuset siden månedsskiftet april/mai, og er veldig fornøyd med tilværelsen.

Svartlamon Hardkor synger på Svarlomodagen 26. mai foran minihuset til Line Fjørstad og samboeren har bygget. Fjørstad står helt til høyre i bildet foran huset. Foto: Tobias Liljedahl

Frykter slumområder

En av de største utfordringene for de som ønsker å bygge og bo i mini- og mikrohus, er å finne en passende tomt. Samtidig kan det bli vanskelig å få godkjent byggetillatelse til så små boliger med dagens lovverk grunnet ting som universell utformelse, tykkelse på vegger, isolasjon og lignende.

Dette har ikke skjedd siden finanskrisen

LES SAKEN

Husene til Norske mikrohus er ikke søknadspliktige å oppføre. De er på hjul og kan kjøres på norsk vei underveitrafikkloven og derfor lette å flytte. Dette gjør at de ikke er å anse som et “varig tiltak” etter byggesaksforskriften, og dermed fritatt søknadsplikt.

Fjørstads bolig hadde ikke fått godkjent byggetillatelse, hadde den ikke blitt oppført på Svartlamon. Hun håper regjeringens lovnader om å vurdere alternative boformer kan gjøre det enklere å få bygget og satt opp egne mikrohus.

– Jeg ønsker at det skal bli enklere å bo på en annerledes måte. Det er jo først og fremst for de interesserte, men det viser seg at det er ganske mange som er interessert i alternative boformer, sier trønderen, og forteller om Facebook-grupper og aktivitet under radaren.

Masseproduksjon av mikrohus, slik selskap som Norske mikrohus ønsker å drive med, er hun mer skeptisk til. På et seminar om mikrohus i regi av Husbanken, hørte Fjørstad en forsker fra NTNU snakke om potensielle konsekvenser av masseproduksjon.

– Det man frykter ved masseproduksjon, er at det fører til slumområder. Det kan gå bra, men jeg er litt kritisk. Det er noe politikerne må passe seg for. Jeg synes bygging av mikrohus må være noe folk gjør av eget ønske, og håper flere kommuner legger til rette for at det går an å bygge selv, avslutter MDG-politikeren.

Mikrohus bør være tilgjengelig for alle som ønsker det, ikke kun de som har mulighet til å bygge ett selv, mener Reiss-Andersen. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

– Mikrohus har kommet for å bli

David Reiss-Andersen i Norske mikrohus mener det er nettopp på grunn av problemstillinger knyttet til potensielle slumområder og lignende at myndighetene må finne en bedre måte å regulere mikrohus på.

– Når departementet gjør sin utredning, er det sannsynlig at potensielle slumområder blir trukket fram som en stor utfordring. Hvis regelverket vies ut veldig, er de redde for at et frislipp kan skape slumområder. Svaret på det må være: Denne trenden har kommet for å bli. Folk liker mikrohus. Hvorfor ikke være litt forutseende og lage et godt lovverk med gode løsninger for å regulere dette markedet?

Alle bør ha muligheten til å skaffe seg et mikrohus, ikke bare de som kan bygge selv, mener David Reiss-Andersen. Foto: Norske mikrohus

Reiss-Andersen trekker fram tre positive ting med mikrohus som gjør at myndighetene og politikerne bør ta konseptet på alvor, og lage rom til det i lovverket.

– Én: Det er et lavterskel botilbud til under millionen som gir deg en fullverdig bolig. To: Det har et lite fotavtrykk og er mer klimavennlig. Tre: Det er et godt supplement til et trangt boligmarkedet, sier han.

På spørsmål om mikrohus kun bør være for de så kan bygge dem selv, blir Reiss-Andersen oppgitt.

– Hva med dem som ikke har mulighet til å bygge selv? Skal du frata dem muligheten til å bo i mikrohus? Det virker urettferdig.

Les også: En helt ny type bolig – i et betongrør