Politikere og byråkrater som fortjent?

Jonny Enger, tidligere leder i renovasjonsselskapet Veireno, på vei inn i Follo tingrett. Enger er tiltalt for flere brudd på arbeidsmiljøloven. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Jonny Enger, tidligere leder i renovasjonsselskapet Veireno, på vei inn i Follo tingrett. Enger er tiltalt for flere brudd på arbeidsmiljøloven. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lojale byråkrater forutsetter kompetente og ansvarlige politikere. Når begge svikter uten at det får konsekvenser, skaper det ukultur, skriver Torbjørn Leidal.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Torbjørn Leidal
Redaktør for Næringspolitikk.no

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

Oslo kommune er igjen og igjen åsted for skandaler og kampen mellom politikk og byråkrati.

Fellende dom fra rettsaken mot Veierenos eier etter avfallsskandalen i Oslo, der avfallsdirektør Pål A. Sommernes frivillig trakk seg for å beskytte sin politiske ledelse, kom samtidig med at Utdanningsetaten forsøkte å felle sin byråd.

Så forskjellig kan etatene og deres ledere agere når politikerne oppfattes pågående fordi de ikke når frem med sin politikk – eller klarer å styre den gjennom byråkratiet slik de vil.

De siste par årene har ansatte i Oslo kommune opplevd at deres ledere har ansatt bekjente, venner og tidligere kolleger uten å lyse ut stillingene.

I den begrensede pressedekningen landets hovedstad er gjenstand for, er de avslørte skandalene bare toppen av et isfjell, hevdes det fra grasrota i flere etater.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Årsaken til skandalene kan også skyldes at etatslederne i Oslo har usedvanlig stor makt. De har ikke noe styre å forholde seg til, slik man opplever i næringslivet. Deres overordnede er Rådhuset. De folkevalgte.

Lojale byråkrater forutsetter kompetente og ansvarlige politikere. Når begge svikter uten at det får konsekvenser, skaper det ukultur.

Internt i kommunen fleipes det med at den lave lederlønnen kompenseres med makt. En makt til å herske og styre. Til å ansette og til å anskaffe.

Det er derfor trist å konstatere at Oslo kommunes 55.000 ansatte og 660.000 innbyggere ikke har noe lokalt media som kan granske og dekke hovedstadens byråkrati og folkevalgte på fast, daglig basis. Slik det var frem til Internett kom og sendte annonseinntektene ut av landet med de utenlandskeide sosiale mediene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi vil derfor komme med en oppfordring til våre folkevalgte – kutt ut sosiale medier og bruk de redigerte mediene til debatt og dialog. I tillegg bør også myndighetene – lokale og statlige – behandle alle medier likt og slippe nyheter samtidig til alle.

Hvis offentlige myndigheter, politikere og byråkrater sluttet å bruke utenlandske sosiale medier og i stedet brukte ressursene på de mediene som betaler sin hele og fulle skatt i Norge, ville det vært næringsgrunnlag for en mediebedrift som kunne holde hovedstadens byråkrater og politikere i ørene.

Hovedstadens befolkning fortjener bedre kvalitet på medier, byråkrater og politikere enn det vi har i dag. Når katten er borte, danser musene på bordet, heter det. I Oslo kommune går dansen for full musikk.

Kommentaren er opprinnelig publisert på Næringspolitikk.no