Spør psykologen: Hvordan kan jeg hjelpe min selvdestruktive søster uten å skyve henne unna?

Hei,

Søsteren min bryr seg enormt mye om hva alle andre synes om henne og har urealistiske krav til seg selv som person. Det hun gjør er aldri bra nok og hun sier at hun er et dårlig menneske, men det er ikke fordi hun har lyst til å være annerledes for sin egen del, men fordi hun har lyst til at andre skal tenke at hun er perfekt, men mangler da selvsagt motivasjonen til å gjøre det hun mener trengs.

Hun føler også at hun tjener for lite og at hun aldri kommer til å komme seg ut av situasjonen hun er i (spesielt økonomisk). Nå føler jeg at hennes tanker om seg selv har blitt verre. Hun har begynt å ta valg som ikke sammenfaller med hennes verdier eller hennes identitet, hvilket hun klarer å se på en måte, men likevel ikke- da hun ikke forstår hvorfor valgene hun tar i sin situasjon er feil for henne- selv om de ville vært det for noen andre. Dette opprører henne og sliter henne ut. Hun ringte og fortalte meg at hun trengte at jeg skulle vekke henne opp og få henne til å forstå.

Etter en lang samtale hvor hun fikk luftet ut alt og jeg prøvde å være forståelsesfull, sa jeg til slutt hva jeg synes hun burde gjøre- det som ville være i tråd med hennes verdier- selv om jeg ante at det var en risk. Det ville hun ikke høre og ble sint. Jeg angret veldig på at jeg sa det, men vi kom oss ut av det og tilbake igjen. Selv om jeg er litt redd for at hun ikke vil snakke med meg om det igjen. Hun kan ikke snakke med noen andre om dette, for denne siden av seg holder hun skjult for andre.

Nå er jeg redd hun kommer til å ta flere selvdestruktive valg og jeg er litt redd for hennes psykiske helse, hun er så hard mot seg selv. Jeg føler for første gang at jeg ikke kan hjelpe henne. Valgene hun tar gjør at hun føler seg viktig og at hun har kontroll, men det kan ødelegge alt hun har og det mener hun at hun ikke bryr seg noe om, selv om det tydelig opprører henne. Har du noen råd som kan hjelpe? Jeg må trå veldig varsomt for å ikke fornærme henne.

Kvinne 20-29

Spør psykologen: Hvordan får jeg tilbake kontakten med vennene mine etter en kreftsykdom?

Psykolog Danielle Legland svarer:

Hei,

Først og fremst vil jeg si at det er flott at du har så mye omsorg for søsteren din, og hun er heldig som har deg som lagspiller. Det er alltid vondt å se på at en vi bryr oss om strever, og det kan være vanskelig å vite hvordan man best kan manøvrere seg i ønsket om å hjelpe.

Danielle Legland er ABC Nyheters nye psykolog. Foto: Kathleen Buer / ABC Nyheter

Du skriver at hun har selvdestruktive tanker om seg selv, og at hun søker etter bekreftelse fra omgivelsene. Sistnevnte er helt naturlig og noe vi alle i mer eller mindre grad gjør. Anerkjennelse fra andre kan brukes som et slags kompass som gir oss informasjon om vi er på riktig vei. Desto mer usikre vi er, desto mer er vi i behov av et slikt kompass. Dette gir potensielt andres meninger stor verdi, hvilket i sin tur gjør oss mer sårbare for å miste noe av oss selv; vår personlige identitet. Erik Erikson var en psykolog som er mest kjent for sine teorier knyttet til personlighet og identitetsdannelse, og han beskriver (svært kort forklart) identitet som en opplevelse av å være den samme uavhengig av tid og situasjoner. Det kan høres ut som at søsteren din er villig til å gå på kompromiss med sin identitet i ulike situasjoner, hvilket jeg selvfølgelig kan forstå at er slitsomt for henne (og andre rundt).

Her kan du sende inn ditt spørsmål. Det er fint om du utdyper.

Det høres ut for meg som at din søster har noe innsikt i egne mønstre, men samtidig ikke helt er klar for å gjøre endring. Det at hun blir fornærmet kan være en forsvarsmekanisme. I endringsarbeid er en slik type ambivalens vanlig. På den ene siden ser hun fordelene ved endring, samtidig som at fordelene ved å fortsette som før kanskje er mer uttalt. Med endring mener jeg at hun kanskje etter hvert vil bli mer klar for å ta noen valg som kan styrke hennes personlig identitet, og ved å gjøre dette kanskje få tro på at den hun er duger. Noen ganger er det gunstig å samarbeide med en samtaleterapeut i slike tilfeller.

Selv om hun ikke ønsker å lytte til deg og dine råd akkurat nå, har du likevel fått uttrykt deg. Ordene dine er ikke glemt, til tross for at hun ikke er klar til å lytte til dem (enda). Et lite konkret råd er å gi positiv tilbakemelding på de sidene du opplever er genuine hos din søster, da du således kan være med på å styrke hennes identitet.

Spør psykologen: Jeg sliter med å bli kjent med nye mennesker

Du uttrykker også at du engster deg for hennes psykiske helse. Å være selvdestruktiv og ha negative tanker om seg selv er risikofaktorer for å få depressive tanker og følelser, men det er viktig å påpeke at det ikke trenger å utvikle seg til det. Dersom du likevel mistenker at din søster kunne trengt profesjonell hjelp ville det være fint å råde henne til og oppsøke sin fastlege. Fastlegen har oversikt over hvilke tilbud som finnes i lokalmiljøet, og dersom henvisning trengs til riktig instans vil dette også bli ivaretatt der.