Hareide i ny bok:– Med tårer i øynene fortalte Siv Jensen at nå kunne hun ikke gå lenger

2015: Partileder i FrP, Siv Jensen, etter at Fremskrittspartiets stortingsgruppe hadde diskutert innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken.
2015: Partileder i FrP, Siv Jensen, etter at Fremskrittspartiets stortingsgruppe hadde diskutert innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

KrF-leder Knut Arild Hareide åpner i sin nye bok opp om de intense forhandlingene om asylbarna våren 2015. Ifølge Hareide var Siv Jensen forbannet på Per Sandberg. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tirsdag lanseres Hareides bok «Det som betyr noe». ABC Nyheter er kjent med alt innholdet i boken.

I boken skryter Hareide av flere partikolleger, også Frp-leder Siv Jensen.

– Jeg har også stor respekt for Siv Jensen. Skulle jeg klatre opp en fjellvegg, kunne jeg ha overlatt til Siv Jensen å feste tauet. Hun står fast ved det hun sier. Og har hun først gitt meg sitt ord, har jeg aldri opplevd at hun har veket fra det, skriver KrF-lederen.

Han skriver videre at han «unner Siv Jensen suksess som partileder».

I boken åpner Hareide opp om en inntil nå ukjent historie i forbindelse med forhandlingene om asylbarna i 2015.

– Siv hadde tårer i øynene

– For det er ikke til å legge skjul på at hun innimellom har måttet stå i mange krevende kamper der hun har måttet forsvare sine egne partifeller.

For å vise dette trekker Hareide frem spesielt en krevende situasjon på borgerlig side: Daværende justisminister Anders Anundsens håndtering av asylbarnsaken irriterte KrF og Venstre sterkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta om asylbarnsaken

* Asylavtalen som regjeringspartiene Høyre og Frp inngikk med samarbeidspartiene Venstre og KrF , innebærer at hensynet til barns beste skal tillegges større vekt ved søknader om opphold. Det gjelder spesielt asylbarn som har vært lenge i Norge.

* De politiske føringene fra Justisdepartementet ble ikke videreformidlet fra Politidirektoratet til Politiets utlendingsenhet (PU), har Bergens Tidende avdekket.

* Politidirektoratet hevder at Justisdepartementets føringer ble forstått og lagt til grunn, mens PU-lederen har uttalt at praksis ikke ble endret.

* Ved to anledninger i 2014 skal politiet ha fått instruks fra Justisdepartementet om å få fortgang i antall returer av asylsøkere.

– Særlig krevende husker jeg at det var våren 2015, da vi reforhandlet avtalen som inkluderte asylbarna. Det var her KrF og Venstre måtte gå med på enkelte innstramminger for å få regjeringen til å rette opp de urettmessige utslagene av sin håndtering av håndteringen av avtalen om asylbarna.

– Jeg var sint

Stortingsgruppene møttes til forhandlinger for en ny enighet.

– Jeg har fått et klart mandat som jeg skal ta med til de andre partilederne, sa Frp-leder Siv Jensen da hun reiste fra et gruppemøte 8. april 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Budskapet hun presenterte for Hareide, Trine Skei Grande og Erna Solberg var slik, ifølge Hareide:

– Med tårer i øynene fortalte Siv at nå kunne hun ikke gå lenger. Hennes egne ville ikke la henne gjøre det. Det var et budskap Trine og jeg tok med oss tilbake til våre respektive grupper. Avtalen ble inngått – problemet var bare at to dager etter dette prydet en av Sivs egne nestledere Dagbladets forside med budskapet: «Vi kunne gå mye lenger». Jeg var sint. Siv Jensen var nok enda sintere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nestlederen Hareide viser til er Per Sandberg som gikk ut i Dagbladet og sa han var overrasket over at «KrF og Venstre gikk med på alt. Vi hadde mer å gå på».

Fakta om asylavtalen de ble enige om i 2015

Regjeringspartiene Høyre og Frp ble ble enige med støttepartiene Venstre og KrF om en ny avtale for asyl- og innvandringsfeltet. Dette var hovedpunktene:

* Barn som er uttransportert mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015 – datoen for instruks som sikrer at lengeværende barn får ny vurdering – og som har oppholdt seg i Norge i mer enn fire år, skal få sine saker behandlet på nytt. Dette gjelder dem som ikke har fått prøvd sin sak etter de nye reglene fra desember 2014. Anmodningen om å få omgjort avgjørelsen må fremmes fra utlandet.

* Utlendingsnemnda (UNE) skal sammen med frivillige organisasjoner forsøke å ta direkte kontakt med de familiene det gjelder.

* Internering av barn skal bare skje i forbindelse med tvangsretur eller etter andre hjemler i utlendingsloven. Politiets utlendingsenhet (PU) skal unngå i det lengste at barn oppholder seg på utlendingsinternatet. Dersom foreldre med barn blir fengslet etter utlendingsloven, skal barnevernet kontaktes i alle saker hvor oppholdet er over 24 timer.

* Utlendingsloven endres for å forhindre gjentatt familieinnvandring basert på flerkoneri.

* Frist for fremsettelse av krav om familiegjenforening uten underholdskrav endres til seks måneder etter oppholdstillatelsen er gitt. I dag er fristen tolv måneder.

* Utlendingsdirektoratet får midler for vurdering av beskyttelsesbehovet i saker der grunnlaget for opphold kan ha falt bort som følge av politiske, sosiale eller humanitære forbedringer i hjemlandet.

* Flyktninger som drar på besøk til hjemlandet, kan få tilbakekalt oppholdstillatelsen.

* Hver fjerde til sjette uke skal Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-leder Knut Arild Hareide møte justisminister Anders Anundsen (Frp) for å følge opp samarbeidsavtalen.

Kilde: Regjeringen

Ringte Skei Grande, korrigerte Sandberg

Uttalelsen fra Sandberg utløste sinne hos samarbeidspartiene.

– Siv ringte meg i dag og sa at dette ikke stemmer med hennes virkelighetsforståelse, sa Trine Skei Grande til Dagbladet.

– Vi hadde bare en kort samtale der vi konstaterte at Per Sandbergs uttalelse på Dagbladets forside ikke hang sammen med hvordan vi som satt i forhandlingsrommet oppfattet det. Der har ikke Per Sandberg vært. Jeg og Siv har lik virkelighetsoppfatning, sa Venstre-lederen videre.

ENIGE I 2015: Partileder i KrF Knut Arild Hareide (t.v.), partileder i Venstre Trine Skei Grande, statsminister og partileder i Høyre Erna Solberg, justisminister Anders Anundsen (Frp) og partileder i Frp Siv Jensen. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
ENIGE I 2015: Partileder i KrF Knut Arild Hareide (t.v.), partileder i Venstre Trine Skei Grande, statsminister og partileder i Høyre Erna Solberg, justisminister Anders Anundsen (Frp) og partileder i Frp Siv Jensen. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Blinker til venstre

I boka går Hareide langt i antyde at det ikke er aktuelt å gå i samarbeid med en regjering bestående av et stort Høyre og et sterkt Fremskrittsparti.

– Individualismen vi finner i liberalismen på høyresiden i norsk politikk, bekymrer meg. Den gjør enhver til sin egen lykkes smed. Det fører til at flere står alene, skriver Hareide.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han skryter av den kristne Ap-lederen Jonas Gahr Støre, og bruker god plass i boken på å snakke om likhetene mellom KrF og Ap.

Han skriver at han opplever Støre «som en mer sentrumsøkende og livssynsåpen Ap-leder enn mange av lederne partiet har hatt tidligere. Han er ikke opptatt av gamle dogmer, men av å lede et sosialdemokratisk parti for vår tid».

– Noen mener at det nærmest er en naturlov at KrF må velge samarbeid med høyresiden, fordi de mener partiet er «borgerlig». Mange i KrF misliker sterkt at denne merkelappen settes på partiet. I norsk sammenheng forbindes gjerne borgerlig politikk med å ivareta interessene til de ressurssterke. For mange rimer det dårlig med KrFs identitet som et parti av og for småkårsfolk, skriver Hareide.

FORTVILT: Partileder Knut Arild Hareide under KrF sin valgvake på Ballroom i Nedre Vollgate 11 i Oslo i forbindelse med Stortingsvalget 2017. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
FORTVILT: Partileder Knut Arild Hareide under KrF sin valgvake på Ballroom i Nedre Vollgate 11 i Oslo i forbindelse med Stortingsvalget 2017. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix