Ekspert: Sykelønnskutt reduserer neppe fravær

Høyres Heidi Nordby Lundes tar til orde for å gjøre endringer i sykelønnen til en valgkampsak i 2021. Hun viser blant annet til positive erfaringer fra Sverige, som har innført en karensdag og kuttet sykelønnen til 80 prosent dekning fra dag to.

Men Infotjenesters juridiske HR- og ledelsesrådgiver Berit Stokstad tror en endring som gjør at arbeidstakerne må betale for deler av sykefraværet, vil ha liten effekt.

– Mange er i dag sikret full lønn ved sykefravær gjennom tariffavtaler. Dette gjelder både offentlig sektor og mange private. I tillegg kommer individuelle avtaler, sier hun onsdag.

Stokstad viser til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) hvor det kommer fram at kommunal sektor har størst sykefravær.

– En eventuell lovendring som begrenser sykepengene, vil dermed ikke berøre de arbeidstakerne som har høyest sykefravær. Kommunene og staten vil få en betydelig merkostnad, ettersom de vil få en ytterligere reduksjon i refusjonen fra Nav, fremholder hun.

Tariffavtaler

Stokstad har i en årrekke jobbet med å bistå arbeidsgivere med å redusere sykefraværet.

Reduksjon i sykepengene for de gruppene med høyest fravær vil avhenge av fremforhandlede tariffavtaler mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, og ikke av endringer i ordningen i seg selv, ifølge eksperten.

– Å innføre sanksjoner i sykepengerettighetene – både lavere dekningsgrad og eventuell karensdag – vil berøre de som enten får sykepenger forskuttert av arbeidsgiver, altså der arbeidsgiver betaler etter samme regler som Nav, eller de som får sykepenger direkte fra Nav, sier Stokstad.

Alternativt måtte politikerne innføre et forbud mot å avtale bedre ordninger for arbeidstakerne enn de som er gitt gjennom sykepengeordningen, fremholder hun.

40 milliarder

Sykelønnsordningen er fredet i denne stortingsperioden, men Heidi Nordby Lunde mener positive erfaringer fra Sverige gjør at politikerne også her til lands må ta diskusjonen.

– Kombinasjonen av lavere sykelønn, større aktivitetsplikt ved trygd og lavere skatt ved arbeid vil føre til at flere kommer i arbeid, sa hun denne uken til DN.

Ifølge Høyres anslag kan arbeidsmarkedet tilføres rundt 129.000 årsverk dersom Norge kommer ned på samme sykefravær og samme andel uføre som på den andre siden av grensen. I tillegg trekker hun fram de mange milliardene staten og bedriftene kan spare.

Sykelønnen koster den norske staten rundt 40 milliarder kroner i året.

Sjefen sier nei

Men Lunde, som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité, møter ikke bare motbør fra venstresiden. Også statsminister Erna Solberg (H) har en rekke ganger understreket at endringer i sykelønnen er en ikke-sak.

Overfor DN understreker hun onsdag at det ikke er sannsynlig at Høyre vil gå til valg på kutt i sykelønnen i 2021.

– Det er argumenter for å gjøre endringer i sykelønnsordningen, også lønnskompensasjonen. Men det er vanskelig å finne en ordning som er rettferdig både for dem som ikke har en fleksibel arbeidsplass og dem som ikke har det, sier Solberg til avisen.

Ikke overraskende møter Nordby også motbør i Arbeiderpartiet.

– Kutt i sykelønnen er et dårlig forslag som vil virke ekskluderende og øke forskjellene. Vi skal gjøre alt vi kan for å bekjempe slike forslag og drive høyrekreftene tilbake, sier Aps arbeidslivspolitiske talsperson, Arild Grande.