Klimastudie:Det som skjedde på 20 000 år under istiden, kan nå skje på 150 år

En gruppe forskere har gjennomgått 594 tidligere studier av plante- og pollenfossiler fra istiden. Det de fant har de brukt til å si noe om hvordan naturen vil forandre seg de neste århundrene. Her ser du Jostedalsbreen.
En gruppe forskere har gjennomgått 594 tidligere studier av plante- og pollenfossiler fra istiden. Det de fant har de brukt til å si noe om hvordan naturen vil forandre seg de neste århundrene. Her ser du Jostedalsbreen. Foto: Marius Dobilas / Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

En stor gruppe forskere forsøker å si noe om framtiden ved å granske årsakene til og konsekvenser av fortidens klimaendringer. Men ikke alle er enige i at man kan sammenligne fortid og nåtid på den måten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kanskje du husker det lille og ikke så oppvakte dovendyret Sid fra barnefilmene Istid, som i den andre filmen flykter fra vannmasser og isfjell fordi isen holder på å smelte?

Nå tar en ny studie, publisert i tidsskriftet Science, oss med tilbake til slutten av den forrige istiden igjen, da det tok 10.000–20.000 år før temperaturen var ferdig med å stige. Og da istiden endte, og Sid og vennene hans flyktet for livet, endret jorda seg drastisk.

Nå vil det samme antagelig skje igjen, men på bare 100–150 år, med mindre vi reduserer utslippene av drivhusgasser, er konklusjonen i den nye studien.

– Den samme mengden endringer som fant sted på 10.000–20.000 år på slutten av istiden, vil skje på et århundre eller to, sier Stephen T. Jackson i en pressemelding. Han er dekan ved School for Environment and Sustainability ved University of Michigan og en av forskerne bak den nye studien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Økosystemer vil slite med å henge med, legger han til.

Den nye studien er spesiell fordi det er første gang forskere har gjennomført en såkalt metastudie, eller samlestudie, på bakgrunn av paleoøkologiske resultater.

Paleoøkologi studerer fortidens økosystemer, og forskerne har vurdert eksisterende studier av plante- og pollenfossiler.

Klimaendringer under forrige istid

Om istiden:

  • Jordens bane rundt om solen og vinkelen på jordens rotasjonsakse endrer seg over tid. Klimaendringene på slutten av istiden skyldtes derfor mest endringer i disse astronomiske forholdene.
  • Det gjør at mengden av sol som rammer jorden, varierer. Noen ganger er mengden sol kraftigere enn andre. Under istiden var strålingen på den nordlige halvkulen lav i sommerhalvåret.
  • Klimaet endrer seg med ulike hastigheter gjennom historien. Fra istiden nådde toppen til den var slutt, skjedde endringene langsomt.
  • I dag endrer klimaet seg på kort tid, og drivhusgasser spiller den største rollen for klimaendringene.
Kilde: Marit-Solveig Seidenkrantz

For omkring 21.000 år nådde forrige istid toppen, og deretter begynte det å bli varmere.

I løpet av 10.000-20.000 år steg temperaturen i gjennomsnitt med 4–7 grader, og isen smeltet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er mange ting som er annerledes i dag, for eksempel skjedde temperaturstigningen av naturlige årsaker, i motsetning til i dag. Det er imidlertid særlig ett forhold som minner om dagens situasjon:

Mye forskning tyder på at temperaturen igjen vil stige med omkring 4–7 grader, men denne gang i løpet av 100–150 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi brukte tidligere studier om fortiden til å se på framtidens risiko for endringer i økosystemer, forklarer Connor Nolan, som er forsker ved Department of Geoscience ved University of Arizona og hovedforskeren bak den nye studien, i en pressemelding.

Nolan og de andre 41 forskerne som står bak den nye studien har samlet inn hele 594 tidligere studier av plante- og pollenfossiler.

Fossilene stammer fra alle verdens kontinenter unntatt Antarktis. Det innebærer at studien dekker mange ulike typer klima.

Les også: Slik forandret istiden landet

Høyere temperatur vil endre naturen drastisk

Om Paris-avtalen:

  • Hvert år møtes landene bak FNs klimakonvensjon (UNFCCC) til «Conference of the Parties», COP-møtene.
  • Her forhandler FNs medlemsland om å fastlegge en felles klimastrategi.
  • I 2015 ble COP-møtet avholdt i Paris, og det var da Paris-avtalen ble inngått.
  • Det er en juridisk bindende avtale der landene lover å leve opp til felles mål som skal senke utslippene av drivhusgasser.
Kilde: Energi-, Forsynings- og Klimaministeriet: Parisavtalen & COP-møtene.

Forskerne fant ut at vegetasjonen på slutten av istiden endret seg mest i de områdene der temperaturen steg mest.

På den bakgrunnen stilte forskerne opp to framtidsscenarier:

Vi fortsetter å leve som vi gjør nå, uten å redusere drivhusgassutslippene

Vi reduserer utslippet ifølge avtalen fra Paris-avtalen (COP21).

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis vi fortsetter som før, er risikoen for drastiske endringer i naturen mer enn 60 prosent.

Følger vi Paris-avtalen, er risikoen under 45 prosent, konkluderer forskerne.

– Hvis vi tillater at klimaendringene fortsetter ukontrollert, vil vegetasjonen på denne planeten komme til å se helt annerledes ut enn den gjør i dag. Det innebærer en enorm risiko for biomangfoldet på planeten, sier Stephen T. Jackson i pressemeldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I studien peker forskerne på at tidligere forskning har gitt tilsvarende resultater. En annen forsker er likevel litt skeptisk.

Les også: Vest-Antarktis stiger i rekordfart

Kan vi virkelig sammenligne fortid og nåtid?

Alexandra Rouillard er forsker ved det danske Statens Naturhistoriske Museum og har lest den nye studien.

Hun arbeider også med klimaendringer og rekonstruksjon av fortidens økosystemer.

Rouillard er kritisk til forskernes sammenligning av fortid og nåtid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Istiden og nåtiden er ikke det samme. Både klimaet og de økologiske prosessene er ulike, sier hun.

Likevel mener Rouillard at forskerne har gjort noe nyskapende.

– Jeg har ikke tidligere sett en metaanalyse med paleoøkologiske data for å undersøke hvordan naturen vil se i framtiden, så det er bra at de har gjort det. Det er interessant, mener Rouillard.

– Men det er et «første forsøk», og vi må utføre flere lignende metaanalyser hvis vi skal ha et pålitelig bilde, legger hun til.

Rouillard mener man også bør se på mengden av nedbør, siden det også spiller en stor rolle for plantelivet. I noen deler av verden betyr mengden regn faktisk mer, påpeker hun.

Det er imidlertid nokså komplisert og vil være en studie i seg selv, anerkjenner hun.

Les også: Planter kan ha klamret seg fast til isen under siste istid

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fortiden er det beste verktøyet vi har

Å se på fortiden for å si noe om framtiden er ikke noe nytt innen klimaforskning.

Det mener Marit-Solveig Seidenkrantz, som er professor i geologi ved Institut for Geoscience ved Aarhus Universitet i Danmark.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun har også lest den nye studien.

– Det er en god studie. Den er en av mange som viser at naturen vil endre seg radikalt når temperaturen stiger, sier hun.

– Når man gjennomgår den eksisterende forskningen på et område, blir det et grovt overblikk. Men det store materialet gjør at de får med data fra masse ulike deler av verden, fra tropene til norden, forklarer Seidenkrantz.

At naturen blir påvirket, er ikke et bemerkelsesverdig resultat i seg selv, påpeker hun.

Men studier som handler om framtiden, har alltid en usikkerhet. Likevel er fortiden en viktig brikke til å forstå hvordan klimaet utvikler seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi kan ikke putte jordkloden inn i et laboratorium. Det eneste vi kan undersøke, er årsakene til og konsekvenser av klimaendringer i fortiden. Derfor er det vårt beste verktøy til å forstå framtiden, understreker Seidenkrantz.

Det er vanlig å bruke datamodellering når forskere vil undersøke hvordan klimaet og jorden vil se ut i framtiden.

Den nye studien støtter resultater fra datamodellene, ifølge Seidenkrantz.

Les også: Miljøforsker tror ikke på øko-apokalypse

Referanse:

C. Nolan mfl: «Past and future global transformation of terrestrial ecosystems under climate change», Science (2018). DOI: 10.1126 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Artikkelen ble først publisert på forskning.no.