Jensen om informantenes liv:– De har slitasjeskader og har levd et fryktelig dobbeltliv

BORGARTING LAGMANNSRETT (ABC Nyheter): Tirsdag åpnet narkotiltalte Eirik Jensen sin frie forklaring i Borgarting Lagmannsrett med å fortelle om politiets informantvirksomhet.

– Det er to måter å samle informasjon på. Vi prater med mennesker, eller teknisk innhenting av informasjon. Politiet legger frem sine bevis, og må også forklare i retten hvordan bevisene er innhentet, sier han.

Jensen forklarte at han ikke ønsker å blottlegge politiets arbeidsmetoder, men at kriminelle alltid har fulgt med på arbeidet.

– Kriminelle følger med på politiets arbeidsmetoder i rettssakene de sitter i, og de vet hva de ikke skal gjøre i fremtiden. De får et godt innblikk i hvordan politiet jobber. Informantbehandlingen handler om til dels kynisk bruk av mennesker, sier han.

Les også: Eirik Jensen: – Politiet må leve med at informanter er kriminelle

– Et fryktelig dobbeltliv

De kriminelle har forskjellige grunner til å gi informasjon til politiet. Ifølge Jensen gir alle informanter og kilder informasjon frivillig.

– De har slitasjeskader og har levd et fryktelig dobbeltliv. Noen synes det er veldig spennende å samarbeide med politiet, mens andre sikkert har mange forskjellige motiver for å gi informasjon.

Juryen ankesaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett. Tegnet av Ane Hem Foto: Ane Hem / NTB scanpix

Ingen kriminelle får immunitet, ifølge den tidligere sjefen for «Spesielle Operasjoner».

– Det er ikke noe som heter «immunitet». Informanten må stå for den kriminaliteten som han eller hun gjør, sier han.

Jensen forklarte at en informant aldri skal fotograferes eller være nevnt i spaningsrapporter. Får de kriminelle nyss i at noe ikke stemmer, begynner de å lete etter synderen med en gang.

Les også: – De verste er ofte de beste

Film og gudfedre

Tunge kriminelle miljøer i Norge har egne metoder for å teste og sjekke om nye bekjente eller samarbeidspartnere jobber med politiet.

– Det er som på film. Det nytter ikke å ringe politiet når du sitter på en stol og folk snakker hardt til deg mens de går inn på kontaktlisten på mobilen din, sier han.

Det er derfor viktig for informantene at de har øvd inn en dekkhistorie. Politiet jobber alltid med å få kontakt med maktpersoner i de kriminelle miljøene, opplyser Jensen.

– Vi jakter alltid på de mest interessante. Her må man ha informanter som peker på dem som blir omtalt som «gudfedre», personer med makt eller personer i posisjon, sier han.

Les også: Eirik Jensen: – Det gikk en liten faen i meg

(Saken fortsetter under videoen)

Innrømmet brudd på instruks

Jensen innrømmet i retten at han ikke alltid har vært flink med å følge informantinstruksen - som han selv har vært med på å utarbeide.

– Jeg har fulgt den i mange tilfeller, men ikke alltid. Jeg velger derfor å si at jeg har brutt den, sier han.

Og følger opp:

– Det er ikke bare med Cappelen at jeg har gjort noen veivalg. Jeg står for de veivalgene.

I instruksen står det at man skal være to personer når man snakker med informanter og at alt fra møtet skal skrives ned og dokumenteres.

Det erkjenner Jensen at det ikke alltid har vært.

– Drar man alene skal man varsle sin nærmeste leder. Man skal også skrive en logg. Der står det kun at man dro ut, det er mistenkelig, sier han.

Av og til skal det ha vært gode grunner til ikke alltid å følge instruksen.

– Jeg har fått lov av mine sjefer til å jobbe sånn, personer som betyr noe i norsk politi. Enkelte personer av det tunge kaliberet liker ikke at det dukker opp to politifolk for å snakke med dem. Enkelte informanter stoler kun på én. Dette er et samspill, tuftet på soleklare avtaler og tillit, sa Jensen.

Les også: Cappelens forsvarer: – Det er overhodet ikke nok!

– Cappelen er en likanes fyr

I 1993 fikk Jensen et varsel fra en kollega om at han hadde kommet over en person som kunne være interessant for politiet. Mannen viste seg å være den medtiltalte bærumsmannen Gjermund Cappelen.

– Cappelen er en slags miljøinformant som ligger og vaker, som gjedda i sivet. Han velger ut informasjon som er interessant, men gjerne kommer fra andre.

(Saken fortsetter under bildet)

Ankesaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

I retten overrasket Jensen med å snakke om Cappelen i positive ordlag.

– Cappelen er en likanes fyr. Jeg har ingenting negativt å si om Cappelen annet enn det som angår denne saken, sier Jensen.

Les også: Eirik Jensen gir innblikk i hemmelig prosjekt

– Det var heftige greier

Fra 1994 til 1997 hadde Cappelen er heroinmisbruk. På den tiden mener Jensen arbeidet med Cappelen gikk for langt.

I samråd med ledelsen i Oslo-politiet ble det bestemt å sende Cappelen til avrusning i Spania med Jensen som følge.

Eirik Jensen forklarer seg i rettssal 250. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Det ble en del personlige ting. Jeg grep inn da han var narkoman fordi faren hans tryglet om hjelp. Alle som har erfaring med rus vet at det er heftige greier når det er snakk om heroin. Det var ikke trivelig da det sto på, sier han.

Les også: – Jensen felt av en notorisk løgner

– Etterkrigstidens beste informant

Til tross for rusmisbruket forsto Jensen at Cappelen hadde stort potensiale, men endret statusen hans i informasjonsregisteret fra aktiv informant til kilde.

– Han hadde innsikt i en verden som var lukket for politiet. Mye at det vi fikk var veldig bra. Cappelen har vært en av mine viktigste innenfor organisert kriminalitet. Jeg har tidligere brukt det svulstige begrepet: «etterkrigstidens beste informant», sier han.

Etter avrusningen i Spania hadde Cappelen en god periode.

– Cappelen var spesiell, og han fikk særbehandling. Det må veies opp mot betydningen av det han kom med gjennom årenes løp, sier Jensen.

Les også: Jensens eneste ord til Cappelen: – Du kommer til å bli ofret

– Ingen signaler om «Baronen Cappelen»

Etter å ha ligget brakk noen år, ble forholdet gjenopptatt på begynnelsen av 2000-tallet. Da var Cappelen kommet på beina, drev tilsynelatende hederlig, men var fortsatt interessert i å være informant.

I årene før pågripelsen i 2013, skal narkobaronen ha fortalt Jensen at han hadde slått seg opp på eiendomsmarkedet, i tillegg til at han drev med salg av kunst og biler.

– Cappelen hadde ambisjoner om å få livet på skinner. Skaffe seg en stabil inntekt og holde familien samlet. Det var ingenting der ute som signaliserte at Cappelen var «Baronen Cappelen».