Er pappvin den nye kaffen?

Vi har nå mange flere eldre i samfunnet som lever lenge. De er friskere. De reiser mye og har mer penger. Og de drikker mye mer vin. Vil dette økte alkoholkonsumet bli et problem for fremtidens hjemmetjenester og sykehjem? Foto: AlessandroBiascioli / Shutterstock / NTB scanpix
Vi har nå mange flere eldre i samfunnet som lever lenge. De er friskere. De reiser mye og har mer penger. Og de drikker mye mer vin. Vil dette økte alkoholkonsumet bli et problem for fremtidens hjemmetjenester og sykehjem? Foto: AlessandroBiascioli / Shutterstock / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Eldre møtes nå like gjerne til et glass vin som til en kopp kaffe, mener forskere. Og de som kjøper vin i kartong drikker mye mer enn andre.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

De som kjøper vin på papp drikker rundt 50 prosent mer vin enn de som bare drikker vin på flaske, viser en svensk undersøkelse.

Kan vi da si at pappen har skylda for at alkoholkonsumet øker blant eldre?

Dette var et av spørsmålene som ble diskutert på et møte som Nordens velferdssenter arrangerte i Oslo denne uka.

Kvinner over 50 elsker kartongen

Omsetningen av vin var på vei opp før pappvinen kom i hylla på Vinmonopolet og på Systembolaget. Så den kan ikke ta all skyld. Men det er ingen tvil om at såkalt bag-in-box har økt konsumet betydelig, mente de nordiske alkoholforskerne som deltok på møtet.

I nabolandet konsumeres det tre glass vin ekstra per innbygger på grunn av pappvinen. Samtidig har ikke salget av vin på flaske avtatt.

Det er høyt utdannede kvinner over 50 år som er de typiske pappvin-elskerne, viser den svenske undersøkelsen fra 2017.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men forskerne mener at det ikke stemmer at pappvinen er en ren kvinnefelle. Vindrikkingen øker jevnt og trutt med årene, både for kvinner og menn. Kvinnene holder seg til vin hele livet. Men de som drikker aller mest vin på kartong er eldre menn.

Les også:

Stor prisforskjell

Pappvinen kom til Norge i 1998. Den gang var alkoholkonsumet per norske kvinne og mann 0,93 liter ren alkohol i året. Den siste undersøkelsen, som er fra 2014, viser at vi da var oppe i et alkoholkonsum på 2,19 liter ren alkohol per person, sa Elin Bye, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den samme utviklingen har skjedd i Sverige, som fikk kartongvin to år før oss.

I begge land ble denne vinen priset betydelig lavere enn vin på flaske i starten. I Norge steg da markedsandelen raskt. Prisen ble satt opp etter kort tid. Nå er avslaget på pappvin sammenliknet med vin på flaske på 15 prosent på hvitvin og 12 prosent på rødvin.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Elin Bye, forsker ved Folkehelseinstituttet, mener at vi har blitt en del av kulturen blant norske eldre. Foto: Siw Ellen Jakobsen
Elin Bye, forsker ved Folkehelseinstituttet, mener at vi har blitt en del av kulturen blant norske eldre. Foto: Siw Ellen Jakobsen

Prisøkningen resulterte i at salg av vin på papp gikk ned. Men nå er markedsandelen oppe i 55 prosent.

I Sverige har de ikke gjort noe med prisnivået. Her er pappvin fortsatt ganske mye billigere enn flaskevin, 20 prosent på hvitvin og 30 prosent på rødvin.

Mer praktisk

De som kjøpet pappvin drikker altså mye mer enn de som bare vil ha vin på flaske.

I Sverige har de konkludert med at prisreduksjonen er mye av forklaringen

Men i og med at dette gjelder Norge også, må det ha andre forklaringer også.

Mye skyldes nok emballasjen, mener Elin Bye, forsker ved Folkehelseinstituttet.

– Det er jo veldig greit å gå rundt med åtte flasker vin, en rød og en hvit boks, istedenfor for å gå med åtte glassflasker.

Dessuten har vin blitt en del av den norske kulturen.

– Vin er kultur og dannelse, og det er helt greit å drikke. Nå møtes man til et glass vin istedenfor en kopp kaffe, sa Elin Bye.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også:

Drikker moderat

Flere eldre drikker og de drikker ofte og de drikker først og fremst vin. De drikker seg derimot sjelden beruset.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er helt naturlig at det er en økning i alkoholkonsumet blant eldre, mener Bye.

– Vi har nå mange flere eldre i samfunnet som lever lenge. De er friskere. De reiser mye og har mer penger.

Norske forskere vet forholdsvis lite om eldre som drikker. Folkehelseinstituttet ønsker nå å se litt nærmere på dette i en ny undersøkelse.

– Eldre tåler alkohol dårligere og effekten av alkoholen forsterkes hvis du spiser legemidler. Det er derfor ikke noe god idé å ha det samme forbruket som 70-åring som du hadde da du var 50, sier Bye.

Tidligere undersøkelser fra Norge viser at mange eldre drikker et par enheter alkohol hver eneste dag. Da er det nesten umulig å unngå samtidig bruk med legemidler, mener hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også:

Hva skjer når vinelskerne trenger hjelp?

Pappvin-generasjonen er nå på vei inn i hjemmetjeneste og sykehjemmene. Hva skjer da? Er dette et problem? Det er lite forskning på dette området til nå.

Nordisk velferdssenter vil snart presentere en rapport hvor forskere har sett nærmere på det økende alkoholforbruket blant eldre i Norden.

På møtet i Oslo presenterte Nina Karlsson ved Nordens velferdssenter en studie fra Danmark som viser at de som jobber i hjemmehjelpstjenesten stadig opplever problemer flere med eldre som drikker for mye.

– 50 prosent av de som jobber i hjemmehjelpstjenesten har møtt eldre som har drukket for mye. 25 prosent møter fulle eldre daglig eller nesten daglig, sa hun.

En av fire mener at jobben deres som hjemmehjelp har blitt vanskeligere på grunn av alkohol fordi hjemmebesøkene har blitt mer uforutsigbare. Besøkene innebærer ofte ekstra vaskejobb, dusjing og klesbytte, forklarte Karlsson.

Også i Norge opplever de som jobber i hjemmepleie eller på sykehjem at de har fått en tøffere jobb på grunn av eldres alkoholmisbruk. Dette skrev Dagsavisen om i 2017.

Les også:

Saken er opprinnelig publisert på Forskning.no