Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Donorkort i kjernejournal:
Donorkort i kjernejournal er utviklet av Stiftelsen Organdsonasjon, Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte (LNT), Helsedirektoratet, Direktoratet for E-helse og Helse- og omsorgsdepartementet og er ment som et supplement til samtalen med familien.
Siden 11. juni i år har det vært mulig å fylle ut og lagre donorkort i kjernejournal.
Siden den gang har 51.500 benyttet seg av muligheten.
– At man kan fylle ut donorkortet i kjernejournal er positivt. Men det viktigste er at man informerer nærmeste, uansett om man fyller ut donorkort eller ikke, sier informasjonssjef Aleksander Sekowski i Stiftelsen Organdonasjon, som har vært med å utvikle tjenesten, til ABC Nyheter.
– Terskelen for å si ja til å være organdonor skal være så lav som mulig, men den blir ikke lavere enn at du kan ta det opp med dem som er rundt deg, fortsetter han.
Les også: 11.492 med nye liv
Kjernejournal er en elektronisk tjeneste som ble lansert for et par år siden, som inneholder viktige opplysninger om helsen din, som både du selv og helsepersonell har tilgang til.
Når du logger inn i kjernejournal og fyller ut donorkort her kan du føre opp to pårørende som er informert om ditt standpunkt, samt sende ut en bekreftelse til disse per sms.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSå langt er det bare i underkant av 30.000 som har ført opp pårørende.
– Denne andelen synes vi er for lav, sier Sekowski i Stiftelsen Organdonasjon.
– Hvis man har fylt ut donorkort i kjernejournal, men ikke har informert pårørende, hva skjer i en situasjon der donasjon kan bli aktuelt?
– Ved innleggelse på sykehus er familien alltid involvert. Dine pårørende må bekrefte alle opplysninger sykehuset har om deg, fordi opplysningene kan være feil. Når det gjelder organdonasjon kan det være at kjernejournal ikke er oppdatert eller at noen har endret mening siden sist, men ikke endret journalen, forklarer Sekowski og fortsetter:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Derfor er det så viktig først og fremst å informere pårørende, og så gjøre noe skriftlig. Da kan det være donorkort i lommeboka, i kjernejournal eller i en app på mobilen.
Les også: Ny fransk lov gjør alle til potensielle organdonorer - også mot pårørendes vilje
Han mener et minus med donorkort i kjernejournal er at dersom en person ikke har registrert seg her, så kan pårørende tolke det som at vedkommende var negativ til donasjon, selv om det ikke trenger å være tilfelle.
– Snakk med dine nærmeste, de som kommer på sykehuset hvis det skjer deg noe. Den samtalen er viktigst.
Undersøkelser viser at rundt 80 prosent er positive til organdonasjon.
– Likevel er det bare halvparten som har gjort noe med det, altså informert sine nærmeste, eller fylt ut donorkort, sier Sekowski til ABC Nyheter.
