TYPISK: Den joviale slakteren Jean Pierre Marre, som bor og arbeider i den billedvakre landsbyen Vallon, er langt mer typisk for fransk gemytt enn de ofte mer tilknappede innbyggerne i Paris. (Foto: Bjørn Moholdt)
Bjørns reisetips: Slik unngår du «Paris-syndromet»
Vi ynder å fremstille franskmenn som kalde og arrogante, og jeg må innrømme at jeg har opplevd å få mer enn én kald skulder i Paris. Her er et par triks som gjør det enklere å manøvrere seg gjennom landet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Du har kanskje hørt om Paris-syndromet, som er diagnosen endel japanere får ved hjemkomst etter et besøk i den franske hovedstaden. De tåler rett og slett ikke den barske tonen man av og til blir utsatt for der.
Men – Paris er neppe verre enn andre større byer der innbyggerne er sterkt preget av å leve tett på millioner av andre, og på toppen av det hele ta imot flere titalls millioner besøkende hvert år.
Frankrike tar faktisk imot mer enn 50 millioner turister i året.
Som det største landet i Vest-Europa har Frankrike lenge vurdert seg selv som en førende nasjon kulturelt og politisk. Samtidig ligger landet både i det latinske sør og det kalde Nord-Europa, noe som trolig har bidratt til at franskmenn ofte oppleves som selvmotsigende.
Les også: Bjørns fototips: Et portrett av byen
På den ene siden rasjonelle og strukturerte, på den andre emosjonelle og temperamentsfulle. Dette kommer til uttrykk på flere nivåer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Om Bjørn Moholdt: Har bakgrunn som journalist og fotograf i en rekke aviser og tidsskrifter, blant annet Finnmark Dagblad, Osloavisen, Vi Menn og Dagbladet. I åtte år var han ansvarlig redaktør for Norges største reisemagasin, Reiser & ferie. Senere har han som frilanser jobbet for ABC Nyheter, flere av de største magasinene i Norge, i tillegg til reisetidsskrifter som Reis og bransjebladet Travel News, hvor han også er ansvarlig redaktør.
Her er noen tommelfinger-regler for å unngå den helt store kulturkollisjonen:
I forretningslivet er franskmenn relativt formelle og konservative. Her er et lett håndtrykk den vanligste formen for hilsning. Et par franske gloser kan for øvrig være en fin isbryter, og løse opp en innledende, tilkneppet stemning. Som regel på din bekostning, selvsagt.
Når det er snakk om å møtes er en forhåndsavtale det vanligste, og punktlighet et tegn på høflighet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er også sjelden man blir invitert hjem til franskmenn, selv etter et langt bekjentskap. Når det skjer, holder det for eksempel å gi en blomst (ikke roser elle krysantemum) eller sjokolade til vertinnen.
Bjørns reisetips: I Bergmans fotspor
Vær oppmerksom på at måltidene er viktige for franskmenn, og at tiden rundt lunsj og middag (på kvelden) bør respekteres. Gaver som appellerer til intellektet blir spesielt verdsatt.
Og til slutt – selv om franske filmer ofte er veldig snakkesalige og temperamentsfulle, med store geberder, er det visse ting du bør unngå å snakke om. Personlige spørsmål, politikk og penger, for eksempel. Det kan i verste fall sende deg rett inn i terapien.
Les også: Bjørns høsttips: 5 gode høstferieturer